ENGLER I NOVEMBER

Når man må sitte i en rulle- stol , synes man at alle de som kommer på besøk er engler.Her kan dere se bilder av de aller fineste englene som kom. Den minste, som sitter på armen til moren sin, heter Nora og er lille-søsteren til Alfred De kom helt fra Sverige . De største heter Hannah og Tomine og går på søndagsskolen på Sion. De kom sammen med mor- moren til Tomine. Det var hun som bilte meg hjem da jeg brakk ankelen på Sion. . Gutte-engler får man bare tatt bilde av når de sover. Denne november-engelen heter Alfred.

William, en tro tjener.

I oktober 2005 var det 50-års jubileum på Thessalia og flere i menigheten skulle reise.

• Vi så endelig en mulighet til å gi William de nye sangene han hadde ønsket seg så lenge, Anette sang sangene inn på tape søndag etter kveldsmøte. Han fikk beskjed om å hente både den og en brukt mobil på Thessalia et par dager senere,
• Alt skulle komme til nytte!

Vårt første felles kurs i 1978

William står helt til høyre.

Han ble nemlig utnevnt til sødagsskoledistriktsleder igjen

og til tross for vonde ben, tok han fatt på oppgaven.

Han ble co-ordinator for 50 søndagsskoler som ligger i slettelandet ved Victoriasjøen syd og øst for og i Kisumu. Det er et område med store problemer (HIV/Aids), men han nevnte dem aldri. Hver uke underviste han grupper av søndagsskolelærere i månedens tekster og i de tre skoleferiene var det søndagssk.lærerseminarer.

Busser er ikke noe sikkert fremkomstmiddel utenfor hovedveiene i Kenya, så det ble mye sykling og gåing.

14. mars skrev han: Åse and Augustin it is my prayer to have a motor bike. may God bless you.

15.05: Det er dårlig med transport så jeg drar hjemmenfra på fredagene.Be for meg at jeg får en motorsykkel.

Min mann vet hva det er å ha vondt i bena, så han snakket med vennene på Sion

.6te november ble Wiliam den lykkelige eier av en motorsykkel.

Gud hadde hørt hans bønn!

Søndagsskolen bidro med kr.200 i måneden

til bensin og utgifter.

Han sendte s.m.s. hver uke med hilsen fra s.sk.lærerene der han var til søndagsskolelærerene og menigheten på Sion..

.

Men William hadde ikke bare vondt i bena.

William sendte bilder, og vi så et tynt ansikt og en tykk mage.

Da ei misjonær fortalte at han i tillegg var blitt svært tungpusten, ba vi ham å ta en ny tur til legen.Det viste seg at han hadde en svulst i maveregionen.

Desember ble en travel måned for ham med søndagsskolelærerseminar, kjøreskole og legetimer.

Den 15. jan i år ble han operert, og det gikk bra!

."Praise God. I praise because I had seen his hand upon me!"

Ja, dette skrev William i en SMS .

Han fortsetter. "I was operated on monday and now I can feel better! Jeg var veldig redd. Jeg fikk mot. Må Gud velsigne dere. Hils Augustin og menigheten og alle!"

motorsykkelsertifikat

og var snart på farta igjen.

Stativet er med!

William stortrivdes i de gjerninger Gud hadde lagt ferdig for ham.. Pusten var fin, bena var bra og med motorsykkelen var han fremme i løpet av få timer, opplagt til å  møte barna, søndagsskole-lærerne og hele menigheten  og dele det som Gud hadde lagt på hans hjerte. Han ble også invitert til nabostammen. I den siste sms.'en jeg fikk i oktober, hilste han fra gamle venner i Mbugu Valley. Jeg tøysa litt med dem på noe som skulle være kiswahili. Han var tilbake etter 30 år og alt var fryd og gammen.

 

. Uka etter var det ingen s.m.s. fra William.

Tirsdag 6. nov. kl.12 fikk vi beskjed om at han hadde dødd samme dag, Han ble innlagt på sykehus i Kisumu på fredag. Dødsårsaken var sannsynligvis nyresvikt,

 

Fra det siste søndagsskolelærerkursetWilliam ledet i 2007

 

Amerikabilde.

Hei alle sammen. Dette bildet av tante Tulli (mormors søster og henner 4 døtre) må være tatt like etter at de emigrerte til Amerika ca 1905. Som dere ser har det blitt veldig falmet.

Tante Anna har spurt etter det. Hvis noen av dere har lyst til å prøve å gjøre det bedre, som jeg er sikker på at de fleste av dere kan, vær så snill å kom og fotografer , scan eller hva dere vil gjøre, så fort som mulig.

Bildet lengter hjem til Tante, som bryr seg om det.

..

Og de skal være hans folk...

Her ser dere et kart over Kenya hvor hver farge representerer en språkgruppe. Vi arbeidet i sørvest.

_

Det bor mange stammer i Kenya og mange av språkene og skikkene er totalt forskjellige.
• - Bantu, - Nilo-hamitt, - Nilot, - Hamitt, -blandet folkegruppe
• I område som Thessalia arbeidet i var det 4 folkeslag:
• kisii, kipsigis, luo og nandi.
• Kipsigiene og nandiene var fra samme språkgruppe: Kalenjin. De hadde felles bibel, men forsto ikke alle ordene. Kanskje slik som norsk og svensk.
• Kisiiene hadde bare nytestamentet på sitt eget språk på 70-tallet.
• Kisiiene var et fredlig folk, men deres ord for menneske inkluderte ikke noen utenfor stammen. Luoene og kipsigiene pleide å gå på røvertokt til hverandre. Da noen luo-søndagsskoler i grenseområdet forsvant i 70-årene, var forklaringen at kipsigisene hadde kommet og tatt jorda deres.
• Blant de kristne merket vi ikke stammemotsetningene. I taler ble det ofte nevnt at hadde Jesus fjernet mosetninger. Folk fra mange stamer, ja, til og med hvite, spiste ved samme bord.
• Halparten av dem ble instruktører.

• Til venstre for meg står William og Jamesy,
  foran sitter vår kordirigent. De er luoer og hører til i den blå sonen. til venstre i bildet.
• Mannen til høyre for meg er kisiiog tilhører bantuene, den røde sonen til høyre for luoene.
• Karene til venstre hører til den stammen som pleier å løpe seg til verdensrekorder, de representerer nandi og kipsigis. De har et lite orange felt nord for luoene og en liten del av feltet vestfor luoene..

. Instruktørene ble en fin, sammensveiset gjeng og William var med på de fleste kursene blant de andre stammene.

NISSE-TANKER II

• Nissen , fikk bare komme inn på julaften en sjelden gang. Når noen av den yngre generasjonen var på besøk, skulle alle familiers juletradisjoner respekteres.

• I dag begynte jeg å tenke på det
• Hvem er denne fremmede som kommer inn fra mørket? Hvem er dette skremmende, maskerte vesenet?
• Jeg leste at den første var en gavmild biskop i Tyrkia på 300 tallet.
• Han gjorde usedvanlig mye godt for sine medmennesker.
Var det ikke slik at han av og til kunne kle seg ut for ikke å bli gjenkjent nå han delte ut sine gaver?
• Hans navn var Nicolaus.
• Et eksempel for oss alle, spør du meg.
• I Amerika .
• ,
kalles julenissen Santa Claus etter sankt Nicolaus
• De begynte snart å tilpasse historien om ham til lokale forholdog det
er visstnokCoca Cola

som har hatt ansvaret

for Santa`s image siden 30-åra
• .
• 

Nissen og tomten

• Jeg kan skjønne at navnet Nikolas kan bli til Nils på norsk. Men nisse? Det høres svensk ut for meg.
• Dessuten kaller svenskene julenissen for jultomten.og har dermed plassert. den gavmilde mannen i fjøset sammen med fjøsnissen og andre vetter, slik som hos oss.
• Tomte kan vel ikke være avledet av navnet Nikolas
?
• Men det er danskene vi skal skylde på :
• Det viser seg at i Danmark begynte man å sende hverandre tyskproduserte julekort sent på attenhundre-tallet.
• Nasjonale tegnere overtok snart produksjonen.
• DE brukte de nasjonale motiv som bl.a.nisser,på kortene som ble veldig populære
• I Norge og Sverige gjorde de likedan.
• Da vi hørte om julenissen, kjente vi ham straks igjen fra våre kort.: Rød lue og skjegg.
• Den grå genseren og nikkersen ble byttet ut med en etterhvert rød frakk .
• Og vår lille vette var nå blitt bare snill og meget raus. I mange hundre år måtte han få grøt hver jul for at han ikke skulle skape krise i gårdsdriften,
• Vår nisse er nok fetteren til fjøsnissen,blånissene. Deres oldefar var gardvorden og deres oldemor tuftekjærringa.
• Jeg vil ikke ha dem!!
• La oss fortelle eventyr om huldra, om troll og om nisser . La dem være der de hører hjemme!
Historien om sankt Nikolas er nok ikke så kjent her. La oss også fortelle barna den sanne historien om biskopen som var så snill.
• Julenissen gjerne komme til juletrefesten vår og dele ut godter til barna.
• I god tid skal de få høre om
• den hellige Niklas som hjalp så mange.

Han er forbildet til vår julenisse! GOD JUL!

NISSE-TANKER I

• Noen ganger er det lurt å si hva man tenker, for etter at man har sagt det, begynner man å fundere på hvorfor man tenker slik.
• I mitt barndomshjem var nissen uønsket: ” Nisser er ikke jul!” Julens budskap var om Jesus og om englene som forkynte hans komme.
• Men barna ble voksne og fikk ektefeller som hadde et positivt forhold til denne skjeggete fyren. En julaften kom nissen også hjem til oss, sammen med noen forventningsfulle barnebarn. Foreldrene mine fant ut at det ikke var til å unngå.
• Det var så koselig å gå rundt juletreet på julaften. Høyt der oppe lyste stjerna og under treet lå de spennende pakkene. Det var sikkert strømper i en av dem, men hva kunne det ellers være? Dukken som jeg ønsket meg?

• Da jeg hadde fylt 10, fikk vi vite at juletreet var en hedensk skikk som ikke hadde noe med kristen jul å gjøre. Noen år ble det holdt jule---fest for barna. Det hedenske treet hørte ikke hjemme i et bedehus.
• I dag leste jeg litt om dette. Det viser seg at druidene i Tyskland hadde eika som et hellig tre. Ca 700 år e. Kr. kom den britiske munken St. Boniface og ga de kristne en udekorert furu til sitt symbol.
• Jesus talte ofte i lignelser… Et vintergrønt tre kan også være en lignelse som vender tankene både til korset og det evige livet.
• Vi sluttet ikke med juletre.

Brev fra William.

William fortsatte å være distriktsleder i mange år. Med tiden ble han pastor.

Tiden i Kenya ble etter hvert et fjernt minne for meg.

• Så fikk vi brev.
• Han skrev og ba om hjelp for kassa var tom og sønnen hans hadde 2 år igjen på videregående.
• Etter et år, i 2003, fikk han omsider svar og vi fikk brev tilbake.
• Han var tydligvis pastor i en ung menighet, for skrev at det gikk bra med kirkeåpningen. De hadde bare 79 medlemmer foreløpig, men 130 barn i søndagsskolen.

• Mars 2004 : Ikowna wende mag sunday school, moko ma in god. (send meg noen av søndagsskolesangene dine*)
• Pod ahero tich Sunday-school. (Enda elsker jeg s.skolearbeidet.)
• Ekanisa wan gi nyithindo 200. (I kirken har vi 200 barn) Kendo wan gi jopuonj ariyo. (Og vi har 2 lærere)
• Now it is a profect in our church. We are helping other churches

*Litt av et problm når de ikke kan noter. Å oversette til min hjemmelagede engelsk, og min helt personlige luo, tar bare litt tid.

.

Januar 2005 : Sister, how are you going that side? Are you alive in Jesus name? On our side we are O.K. but me, I still have feet problem but still serving the house of the Lord. Sister for my church we have been blessed and we have opened new branch which is 7 km from home but I can not walk because of the pain. So I would request you to keep on praying for me so that God can help me in that matter. Read 2nd Corr 9:6-15. Good buye. Yours in Christ Pastor William Okech. OPAPO

Nå har han hatt smerter i føttene i over 2 år.

En hyggelig nyhet er at det har blitt født en liten gutt i familien som får det stolte navnet Augustin.

William, en glad gutt.

• William var den første søndagsskoleinstruktøren i vår misjon. I 1977 delte vi søndagsskolene våre inn i 6 distrikter.Vi hadde totalt 150. Hvert distrikt skulle ha sin egen søndagsskoleinstruktør valgt av menighetene selv. William var den første som kom.
• Han var knapt 18 år gammel og bodde en snau mil unna,
• Han var alltid positiv og hjelpsom og en god kamerat for de andre instruktørene som kom etterhvert.
• Ingen var så glad i Jesus som William..
Han fortalte at Jesus hadde helbredet ham fra sinnssykdom.

Dette bildet er tatt i brylluppet til hans kollega, Henry (til venstre) i nabostammen. Vi står rundt gavebordet, William sitter. Mange har gitt penger og sedlene ligger strødd på bordet. Helt typisk for William er at han har begynt å telle pengene og rydde, mens alle vi andre bare står og glor.
• Jeg tenkte aldri over det, men på de bildene hvor han tilfeldivis har kommet med, er han nesten alltid iferd med å gi en hjelpende hånd. Slik var han bare.

Han var så glad i Jesus!

• Salige er de døde som dør i Herren, ....
• de skal hvile fra sitt strev,
• for deres gjerninger følger med dem.
• Pastor William Okech Opapo døde på sykehuset i Kisumu, Kenya den 6. november.
• Han ble 47 år gammel.
• Han har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen.
• Vi lyser fred over hans minne.

UNGDOM I OPPDRAG, NAIROBI -IV-

• Fra: Elinor Adhiambo
• Dato: 15. september 2007 12:07
• Til: Augustin
• Emne:God is doing a new thing.

• Helow,so nice to hear about wedding in Norway,sounds so different from Kenyan style. I think I had told you sometimes ago my interest on music if you can remember.
• For so long it has been in my heart to use music as a means of reaching out to people coz its a gift God has given to me.
• This year God has been placing new songs in my heart and I teach my friend from Zambia,then we sing together,but as we continue we realised that if we are more serious we can move another step of producing them.
• So this is the new thing that God is doing thou it a long process,but I believe that at the right time we shall have a music album. This is a vision that is not yet birthed. But we ask for prayers that God will provide all that we need for production.

• I cant wait to sell my cds all over the world. Is,nt that a great ministry?bye love you all.

SANDRA 21 ÅR!

• GRATTIS MED FÖDELSESDAGEN!

HURRA! HURRA!HURRA! HURRA!

• Ja, denne store høytidsdag,
• er du med granne-folk i lag,
• Du til Sverige dro,
• ditt søsterskap forsto.
• som brorskap Ole Moe.
• Med brødre,søstre, alla
• i du feirer i Uppsalla

'''''''**************'''''''

Min farmors far var ingen venn

• av unionsoppløsningen.
• Han stemte, nei!
• Han ville ei
• fra broderfolket skille seg
• ****
• Et firfaldigt: HURRA!
• Vi frembringer i da'!
• for deg og alle svorske
• som bærer gener
• fra denne edle ener.

• Med rygg av fjell og kyster to
• slik skulle alle svorsker bo.

• Oskar den andre kan ingen klandre.
• Den største higen i hans sjel,
• var brødrefolkets ve och vel.

• (”Brödrefolkets väl?”)
• Dog onde men i nittenfem
• ved valg lot splitte felles hjem.
• Og folket lot seg lede lett,
• var helt på tok, var uten vett.
• Det i mitt minne spikret står,
• slik kan det gå når dårskap rår.

• Vår kjære konge Oscar,
• nå uten makt i Norge var.
• Ja, hadde Ole Moe fått se
• at til en start er svensker tre,
• på plass i vår familie.
• da ville han ha blitt så glad.
• ha deltatt i vårt HIPP, HURRA!

• Nå kan vi være sammen,
• nå kan vi glemme skammen
• om broderfolk som skilte lag.
• HA EN HELSVORSK DAG!

.

.

S.M.S.: " SEND DETTE TIL ALLE KJENTE!"

• Noen jeg kjenner videresendte en S.M.S. om forbønn for "Kari".

• Vår eneste felles kjente ved det navnet er en ung mor.

• JEG BLE GANSKE FORTVILET.

Jeg visste ikke at det var en S.M.S

• fra en felles kollega vi hadde for 25 år siden.
• Hun har en søster som heter Kari.
• Hun ba om forbønn for henne.

• Og hun ba sin gamle kollega om å sende meldingen videre

Det var ikke småbarnsmoren som var syk! Hun har vært frisk hele tiden!

• Damen som trenger forbønn har voksne barn.
• La oss be for henne!

UNGDOM I OPPDRAG, NAIROBI -III-

• Elinor vokste opp i dette huset. Det hadde kalkede jordvegger og blikk-tak. Ved hjelp av blikk-taket kunne de også samle vann i tønna dere ser til venstre.(Blikk-taket var en gave fra Elinor og Ole.) De bodde på en stor kolle som heter Buru Hill. I 1990 raserte nabostammen hele området. Befolkningen på anslagsvis 2-3000 mennesker fikk bosette seg ved en elv ca 5 km unna.
• Under flommen i fjor løsnet en hjørnestolpe i jordhuset deres og det regnet rett inn.
• Har dere prøvet å gå på et vått jordgulv?

• Dato: 1.sept2007
• Elinors hverdag

Amosi e nying Yesu. (Jeg hilser deg i Jesu navn.)

My father inlaw is improving, at least now he can see and can stand if suported,but still in hospital.Joram is trying to organise a fund raising to help pay his hospital bill ,its too much already and he is not coming out till he can walk.All will be fine soon.

(Elinor og Joram giftet seg 19. mai. To uker senere ble mannen til Jorams søster plutselig lam og i sluttten av juni fikk sannsynligvis Jorams far slag.)

You know we been away from the base for almost a month since all this started .We are now back preparing for the next school which is next month. We already have like 20 students.

.

My family is not doing very bad,my sister is now married since last week, thou she didnt wed. (Hadde ikke kirkebryllup.) Mum is ok just a lot of work especialy with the kids. Dad is not good in health most of the times has problems in the stomach.

Sister inlaw is almost giving birth,

and the only brother I have now is doing good with her wife.

Say hi to Absjon,forgive me if I spell it wrong.

Elinors eldste bror døde for et par år siden. Hennes nesteldste bror døde av AIDS 29. juli i år. Moren var utslitt av sorg og pleie.

Etter hans død testet også konen hans positivt. Hun har 3 barn og er høygravid. Annas foreldre må nå forsørge dem

Jeg har brukket benet!

• Mange opplever sitt første benbrudd allerede som barn. Ikke slik med meg. Men den 27. september fylte jeg 66 år. En magisk alder. Man kan gjøre som man vil.
• Den 30. september ville jeg være rask og effektiv hjelpetante på søndagsskolen. Jeg løp ned trappa fra første etasje. Desverre glemte jeg, slik som jeg har gjort før, at det er et ekstra trappetrinn inn til kjellergangen. Med denne farta lå jeg plutselig på alle fire. Sidsel kom med vått, kaldt håndkle og is. Morgan bar meg opp i bilen til Tove og når Asbjørn kom hjem, ble det ringt etter ambulanse. Det var dobbelt ankelbrudd. Se bilde. Jeg lå til avsvelling før jeg ble operert den 4. oktober. Det ble brukt noe smekrere skruer og plate på meg, og jeg tror at bruddet på skinnebenet var litthøyere oppe.
• Først hadde jeg en ganske primitiv gipslaske, men de skjønte nok snart at jeg er en dame med sans for det lille ekstra. Se hvor fin gips jeg fikk på hjemreisedagen! Selv dama på røntgen hadde aldri sett maken. Stilig!

• Min mann insisterer på at jeg alltid må ha telefonen på meg!

Kenya-minner 3a

Taken in Oyugis, Kenya by travelgurl' . Some boys find looking in the school window more fun than going. CC commons

. Vi fikk penger til skoleuniformer fra Norge,og våre skolegutter hadde kakifargede bukser . Ellers har de nok et og annet til felles med disse skøyerungene

Washington var et navn jeg merket meg.

Etter at jeg hadde vært noen måneder i Kenya, ble jeg spurt om jeg ville ta over matutdelingen til noen foreldreløse gutter. De fikk gratis skolegang på Thessalia og stelte seg selv. De bodde i noen små hus misjonen hadde bygget til formålet. En av guttene hadde løyet for ham som egentlig hadde ansvaret for dem, slik at han ble tildelt for mye maismel. Alle fikk da beskjed om at heretter måtte de klare seg selv og gå ut på markene og finne noe spiselig som andre folk. Det ville garantert ha blitt en kalorifattig grønnsaksuppe!

Miriam fikk medlidenhet med synderne, og ga dem det de trengte av maismel, såpe, grønnkål, olje, sukker og en liten pose te hver uke. Nå skulle hun reise hjem og møbelpengene mine fikk ben å gå på. Washingtons navn ble nevnt en gang i blant. Han var visstnok i Tanzania nå, hadde blitt ferdig med folkeskolen året før.

• Jeg hadde jobbet på Nyambare, 15 mil unna, et års tid og nå var jeg tilbake på Thessalia igjen.

Washington var syk.Han var blitt operert i maven og var hjemme igjen. Folk mumlet noe om at sykdommen kunne være en straff fordi han hadde vært slem tidligere. De fortalte ikke hva det var. Han var ganske skrall.

Menigheten hadde bygget et hus til ham på farens tomt i nærheten. Men de hadde gjort en dårlig jobb, de hadde ikke engang tettet veggene skikkelig

Miriam hadde kommet tilbake fra Norge.

Såret til Washington grodde dårlig, og hun tok ham med tilbake til Provinssykehuset i Kisumu for å få hjelp. Men han hadde kreft og var oppgitt av legene De fikk streng beskjed om at han ikke var velkommen tilbake.

Nå ble han min pasient. Han var så vidt oppegående og hadde grålig hudfarge. Leveren var så stor at den kunne kjennes som et hardt brett opptil en håndsbredd nedenfor ribbensbuen. En gang i måneden kom vår tilsynslege på besøk. Han var født i Kenya.(amerikansk misjonærbarn).Han lurte på om de russiske kirurgene i Kisumu gitt ham feil diagnose. Kanskje det ikke var kreft, men dog-worms han led av?

Washington begynte å få neseblødninger. Vi kjørte ham til distriktssykehuset i Kericho, som lå i en annen provins. Der sa de: ”Dere har selvfølgelig ballong-kateter og alt annet som skal til for å stoppe en neseblødning. Hvorfor kommer dere hit? Reis hjem og gjør jobben selv! Vi vil ikke se dere igjen!” Bandasjene fra Norge fikk et nytt anvendelsesområde. Vi klippet opp lange strimler, dryppet atropin? på og dyttet det opp i nesa til Washington så ofte som det trengtes. For sikkerhets skyld fikk han en K-vitamin sprøyte også.

Etter noen uker fikk han bo i et etroms hus i like ved sykestua, som sto ledig. En skolekamerat kom tilreisende og flyttet inn til ham. Han trengte hjelp.

Kenya-minner II

Julius var ganske ung, men han visste hva han ville. Han ville hjelpe folket sitt. Da han fikk høre at sister Ola’ på Thessalia trengte en tolk som kunne både kipsigis, luo, swahili og engelsk, visste han at nå hadde han sjansen. Han gikk de 4 kilometerne til Thessalia og bønnfalt sister om å få jobben. ”Jeg må hjelpe folket mitt. la meg få begynne å arbeide her!"

• Julius tilhørte kipsigis-stammen.De snakket et språk som ingen av oss misjonærer forsto, Mange snakket luo nokså bra, noen hadde pugget kiswahili, men for å kunne hjelpe kipsigisene, var vi helt avhengig av tolk. Han hadde ingen utdannelse i helsearbeid, men lærte mye med årene.Søster Olaug visste at hun kunne stole på ham 100 %. Da Olaug var hjemme et år, jeg tror det var i 1972, vikarierte jeg på sykestua.

Julius var en arbeidsvillig og likandes kar som hadde stor tro på de medisinene vi solgte til pasientene. Når jeg sa at de måtte gå til en stor doktor (oppsøke lege) hvis behandlingen ikke hjalp, sa han bestandig at det absolutt ikke ville bli nødvendig, Våre medisiner ville garantert gjøre den syke frisk.

• En dag kom kona hans med ett av barna. Noen andre fortalte meg hvem hun var. Det var herlig å se Julius og Agnes sammen. De blikkene de sendte hverandre fortalte ganske tydelig at her var det et par som hadde funnet den store kjærligheten.

• Plutselig begynte ryktene å svirre. Nå hadde Julius 2, nei 3 koner. Kunne en slik mann få fortsette å arbeide i misjonen? Jeg visste ikke hva jeg skulle tro. En dag kom Agnes på sykestua med ett av barna, som var syk. Julius oversatte, som vanlig: ”That woman says………” (Den dama sier……)”,.Da hun hadde gått ut sa jeg: ”Dette er kona di Julius! Man sier ikke den derre dama om sin egen kone.” Han gikk bort til vinduet og sto med ryggen mot meg. ” Det er ikke min kone”, sa han.”på mitt språk kaller jeg henne min søster. Det er kona til en av mødrene mine”.* Jeg forsto ingen ting. ”Du skjønner det”, sa han. ”Pappa har tre koner. Både den første og andre kona har gitt ham barn, Jeg er sønnen til kone nummer to. Men lille-kona, Lea, er barnløs. Da har vi den skikken hos oss at hun kan kjøpe seg en kone (gifte seg med ei jente) som skal føde barn for henne. Disse barna da blir hennes og pappas barn. Min stemor kjøpte (giftet seg med) Agnes .Jeg fikk henne for å være samboeren hennes da jeg var 17 år. Som du vet har vi tre barn sammen. Nå sier de at vi har gitt dem nok barn, nå sier de at jeg må skaffe meg min egen kone og få mine egne barn…………”
• Julias fikk sin egen kone og sine egne barn. Han var ikke troende da han kom og ble heller ikke kristen før han sluttet på Thessalia. Men han ble frelst noen år senere og døde et par år etter det.

• *Man vil helst at den biologiske faren skal være i slekt med den ufruktbare kvinnens mann. Når hun først hadde fått den triste skjebne å bli giftet bort til en ufruktbar kvinne, hadde Agnes hadde for så vidt vært heldig. De hadde gitt henne en samboer som hun ble glad i. Andre må gi liv til de ønskede barna ved å fungere som bygdas prostituerte.

Kenya-minner

Dette bildet får meg til å tenke på Elsa. Creative commons. Uploaded on January 30, 2007byrogiro . Tiny dried fish from Lake Victoria, sold on a market in Nyanza region, Kenya. . Fiskene er ca 3 cm lange. Da Asbjørn og jeg var på bryllupsreise til Kenya i 1991 ,var vi innom markedet i Muhoroni noen km fra Thessalia. Asbjørn ser at en av torgkonene og jeg plutselig løper mot hverandre og gir hverandre århundredets klem. Hun solgte omena. Disse fiskene ble kokt og spist hele i en fiskesuppe, som de hadde ca en gang i uka. Resten av uka var det vanligvis sukuma wiki, en grønnkål med spinatlignende smak, både til middag og til kvelds. Creative Commons- Malangali's photos. Washing sukumawiki Uploaded on 19 April 2007 Elsa var en av kvinnene i menigheten. Da jeg var i Kenya 1969-1973, kom hun innom til te en gang i blandt. De første årene kunne Petro,mannen hennes ofte komme full hjem eller være borte hele nettene. En av evangelistene våre bekreftet, det som vi hadde hørt av mange kvinner, at en luo-mann nærmest hadde plikt til å slå sin kone, så dette hørte også med.

• En mørk natt banket Petro på døren til fødestua. Elsa hadde sin 15-årige søster på besøk. Hun var blitt voldtatt, og det sto dårlig til med henne.Miriam Johansen tok sykebilen, kjørte hjem til dem og fraktet henne til sykehus.Dette at noen kunne dra ut midt på natta for å hjelpe et annet menneske
• , gjorde så sterkt inntrykk på Petro at han ble en kristen. Elsa strålte. Mannen hennes var alltid edru, han slo henne ikke mer, og var alltid hjemme om nettene. Pengene han hadde brukt til brennevin, kunne brukes til mat og klær. Da jeg kom tilbake til Kenya i 1977 var han medlem av eldsterådet. Siden ble han også "house-boy" hos meg.

Voldtekt var ganske vanlig blant skoleungdommen. I 1970-årene kunne syvendeklassingene i skolen på Thessalia være opptil 17 år gamle. Jeg kjøpte noen hefter om kristen seksualmoral som de kunne lese etter tur. Søster Karin, som hadde 10-15 års erfaring som misjonær, sa at vi ikke skulle snakke om sånt. Den Hellige Ånd ville overbevise dem. Da jeg snakket med en av jentene om at intimitet hørte ekteskapet til, sa hun at det hadde ingen hensikt. De ble jo så alikevel voldtatt av sine medelever på skoleveien. Jeg leste på internett at det er vanlig praksis blant luoene også i dag.

Hvem kan hjelpe Judith?

Dette kunne jeg lese på mobilen min:

• "May God bless you and I can ask y to pray for one of my s.school t. Ochando school fees. En orphan. Sani en dala. Nyinge Judith Achieng . En e form three."

I Kenya blir det ofte til at de som har litt skolegang snakker en blanding av stammespråk og engelsk med hverandre. Oversatt til norsk blir det."Må Gud velsigne deg, Og kan jeg be deg å be for en av mine søndagsskolelærere. Hun mangler skolepenger. Hun er foreldreløs. Nå er hun hjemme. Navnet hennes er Judith Achieng'. Hun går det tredje året på videregående."

I Kenya går de 4 år på videregående. De som vil fortsette å studere på universitetet, må ta to år til. For å kunne ta en yrkesutdanning, f.eks sykepleier, må man ha form 4.

.

KOKESTOKK

• Pappa godtet seg skikkelig da han så dette maleriet som hans mor var mester for. Bildet viser nemlig at hans prektige bestefar, Ole Moe, som hadde eksamen fra landbruksskolen på Ås og all ting, hadde latt kokestokken stå og slenge utpå enga til langt ut på sommeren. Den er nemlig til bruk etter pløyingen på våren. Da skulle konken jevnes ut (Konk= store, harde jordklumper*) med den tunge konkestokken. .Nå ser vi jo også at draget har røket. Kanskje de manglet en snekkerkyndig mann på Fjeldstad? Ny opplysning*: Konkestokken ble brukt etter at kornet var sådd.

*(Arvids hukommelse) Hjemme sa vi alltid kokestokk.

Her kommer mitt kulturhistoriske dikt:

Kokestokk-vise

Denne dag tok Arvid Blakken for å jevne pløyet jord.

Hesten dro en kokestokk, det er en tømmertrommel stor.

Oppå trommel’n var et enkelt sete til å sitte på.

• Han Arvid skulle sitte der og hesten skulle gå.
• Det var hump, hump her. det var hump, hump der.
• og jorda den ble jevna både her og både der.

Nei, men hva er det du finner på, du må’kke stupe her.

Det er fare foran, fare bak, og den er ganske nær.

Foran deg er Blakkens bakben, bak er kokestokken tung.

Hvorfor brukte du’ kke bilbelte? Si, vil du dø så ung?”

• Blakkens bakben her, tømmertrommel’n der,
• på sidene er draga, et drag her og et drag der.

Blakken snudde seg og så at kameraten hadde falt.

Nå må jeg bevare roen hvis et ikke skal gå galt.”

Arvid klatra over draget, tenk at Blakken stille sto.

Det var vondt og nesa blødde men det gjorde ikke no'.

• Blakken fikk en klem, før de rusla hjem.
• Kokestokken rulla bak dem,
• ett hump her og ett hump der.

Hei, Ivar Aasen.

Her kommer jeg 110 år senere. Nå er vi 2 om å ha ordet kokestokk på internett!

Ivar Aasen

Norsk maalbunad

Samanstilling av norske ord

etter umgrip og tyding

Skrive 1876

Utgjeve i Oslo 1925

Slaa.,Tverslaa. – Bolt. Busse. Grotte. Spenel.

277. Førsleverk. Seleball, -kjevle etc.

c) Dragverk til Jordkøyring. – Ard. Aragagn(?). Gardsgogn. Horv (Brandhorv, Lekkjehorv). Kokestokk. Plog. Rull, -estokk. Slode. Stokkslode.Velta. Tilreide. – Ardaas, -lekkja. Aurskida. Grjotvol. Hima. Humul. Il (Plog-il),

Manuskriptet til Norsk maalbunad vart funne i papira etter Aasen. I manuskriptet er orda ordna etter emne.