Slektsgården Sundane?

• ·Vår slekt bodde på Sundene (Uttales Sundane på tjømøsk) fra 1660 til 1836.
• Kanskje vi kan regne det som slektsgården vår på Tjøme?

• Vi har aner på Nordre Sundane før 1590.
• Det var Tolv Sørensen (1630-1692)
• og Gunhild Olsdatter Treidane(ca 1634-1716) som flyttet inn på "Søndre Sundene bruk 2" i 1660. Tolv var sikkert fra Tjømø, for han hadde en halvsøster på Brøtsø, men vi vet ikke hvilken gård de kom fra.
• Tolv hadde ikke bare gården å passe, han fraktet også tunsberg-bord.
• Skuten hans het St. Jakob og målte 16 lester*. Den kunne ta inn 1400 tunsberg-bord. *{ En lest var på 12 tønner for korn og 18 tønner for trekull.
• I 1875 svarte en lest kull til 2 kubikkmeter, og en kommerselest (c.l.) trelast (i skip) til 5 kubikkmeter.}
• De fikk 3 sønner: · Tor som flyttet til Porsgrunn, · Even som overtok gården og · Ola som drev halve gården i noen år før han forsvant,
• sannsynligvis på sjøen. Han var barnløs.
• · Tolv døde i 1692, 62 år gammel. Han hadde ikke samlet penger på jorden. Ved skiftet etter ham ble det bare 11 daler til overs.
• Hans kone, Gunhild Olsdatter Treidane levde til hun ble 82 år. · ·
• I 1692 ble Even eier av en del av gården og giftet seg med
• Gunhild Hansdatter (1664-1744) fra nabogården .Hun var barnefødt på Nordre Sundane. Hennes far kom også derfra. Hun.. var en 28 år gammel og han var 4 år yngre da de giftet seg. · Han drev både bruk 1 og 2 fra 1710 til 1724 .
• · I 1724 overtok datteren Kari og svigersønnen Ludvig bruk 1. ·
• I 1741 overga han bruk 2 till eldstemann, Søren. ·
• I 1742 forsvant Søren på sjøen, sannsynligvis med ”Fortuna et Justitia”
• som vi vet at han hadde i 1739. Kona hans, Anne Olsdatter Bukkeli døde også det året. ·
• Even døde 4 år senere. ·

Før vi nærmer oss år 1800 kan vi gå litt bakover igjen og se hvor de andre Sundane-pionerene kom fra:

• · Tolv vet vi lite om.
• · Gunhild Olsdatter Treidane, hans kone
• ble født i 1634 . Hennes far het
• · Ola Hansen Brøtsjø og Treidane. Han eide også en
• ørliten del, 3 lpd tunge av Søndre Fadum.
• Han ble født i 1602 og døde ca 1670. Hans far het
• · Hans Olsen Treidene og var født ca 1565.
• ********************************
• · Svigerdatteren til Tolv og Gunhild het
• · Gunhild Hansdatter og kom fra Nordre Sundene.
• Hennes søsken var
• Johanne Hansdatter og Jakob Hansen
• · Deres far het
• Hans Jakobsen (1623-17.01,1700) .
• Han hadde en bror som het
• Gullik (1620-1666).

• Deres far var
• · Jakob Sundane (1590-1659)
• som både ble født og døde i Sundane Nordre. ·
• Hans ektefelle het
• Kari f.1596
• .

Jakob er den første av anenene våre som vi kjenner til, som er født og oppvokst på Sundane.

Tante Gudrun fra Amerika

I midten ser dere pappas kusine fra Amerika, tante Gudrun.

• Hvordan kunne hun vite at jeg hadde ønsket meg en sovedukke veldig lenge?
• Så kom hun, og jeg fikk en dukke som kunne både sove
• og tisse på seg. Ingen andre hadde tissedukke!
• Jeg ble gjennomglad! De andre fikk også fine gaver.
• Ja, slik ser en ekte Amerika-tante ut!
• Pappa står til venstre og tante Marie Utne til høyre.
• Tante Marie var niesen til oldemor på Huseby eller noe sånt. Hun hjalp til i huset og var alltid like positiv og blid som på bildet.

• Kopi fra 5. februar:
• Gudrun M. Hoidahl f.1902, død 1995 i Wisconsin.
• Dette er grandtanta jeg aldri glemmer. På et besøk til Norge fikk jeg min første sovedukke av henne! Det ble meg fortalt at hun var bibliotekar på et medisinsk biblioek.. Men jeg visste ikke at hennes eldre søster Aagot f.1895, var i samme bransjen og at hun til og med skulle dukke opp på internett over hundre år etter sin fødsel!

HELT UTROLIG!

• 

• Halvdan ble lagt i haug i Borre.

Øystein Halvdanssønn Fret f.ca 709 + Hild Eiriksdotter.
• Halvdan Kvitbein (Øysteinsson/Olafsson,
• Halvdan den milde ).
• f.ca 691 in Romerike, døde i Sverige.
• Han giftet seg med Asa Øysteinsdottir
• omkring år 708 i Sverige.
• Det virker som om årstallene
• er svært usikre.
• Ta et slingringsmonn på opptil 75 år.
Småkonge Olafr Tretelju
• (OlavTrehuggeren) Ingjaldssøn var født ca 630
• i Uppsala eller 660 i Solør og
• døde ca 690 i Säffle i Värmland .
• Han giftet seg med Solveig
• Halvdansdotter f. 650 fra Solør
• Da faren døde , søkte han tilflukt i
• Värmland hvor han ryddet skogen,
• brente og bygde. Folk strømmet til
• og han ble konge der.
• Sveakung Ingjald Illråde Anundssøn III
• f. 600 i Västerås.
• Død 655 i Fogdö. Giftet seg med Gauthild Algautesdatter
• av Gottland omkring år 672.
• Småkonge Braut- Anund Øysteinssøn
• (Yngvarsson) f.580 i Uppsala. Død 640 i Västerås .
• Hei, Martin. Nå begynner vi å få en anelse om denne
• mystiske magnetismen i Uppsala.
• Vi stammer simpelthen derfra!
• Vi har ikke bare blått blod.
• Det er blått og gult!

• Konge i Uppsala Yngvar Øysteinsson den lange
som ble født 560 i Uppsala og falt i kamp i Estland i 610
Sveakung Øystein Adlison f.540 i Uppsala d.590 i Uppsala.
• Konge av Sverige Adils Ottarsson f. anslagsvis 572
• var konge i Uppsala, og er gravlagt i en av Uppsala-haugene.
• Han giftet seg med Yrsa Helgasdottir omkring år 592

• Konge av Sverige Ottar Vendelkråke (Egilsson eller Agantysson ) døde år 525.
• Kong Egil Aganty f.ca 470 Uppsala, Sverige
• er ikke omtalt i Snorres saga. Han går direkte til Ottar .
• .
Egil Tunnadolg Aunsson: Døde 515 i Sverige
• Konge i Uppsala, Aun den gamle Jørundson ble gravlagt i en
• av Uppsala-haugene

• Nå kan dere slå opp i "Från Oden til Wasa"
• på person nummer
• 25 for sammenhengens skyld...
• Kong Jørund Yngveson ble født anslagsvis år 487 i Sverige .
• Kong Yngve Alrekson ble født anslagsvis år466 i Sverige.
• Alrek Agnasson ble født anslagsvis år 445 i Sverige .
• Han giftet seg med Dagreid Dagsdottir anslagsvis år 464 i Sverige.
• Vanlandi Svegdassonble født anslagsvis 298 i Uppsula,

Blått blod, javisst!

Kong Sverre var i strid med erkebiskop Eirik i Nidaros.
1. Dette likte ikke vår ane Torleiv Breiskjegg
som hadde vært munk i mange år. Derfor gjorde han opprør, men ble drept, muligens av sine egne allerede etter et år. Han sa selv at han var sønnen til kong Øystein

• Øystein II Haraldssen (1125-1157) - Ragna Nikolaisdatter kom til Norge fra Vesterhavsøyene i 1142

• etter å ha blitt anerkjent av Harald

• som hans sønn., og ble innsatt som konge sammen med de ca 10 år yngre brødrene Inge HaraldssonKrokrygg og

• Sigurd I Haraldsson Munn.

• De tre brødrene opprettet Nidaros erkebispesete.

• Han dro på herjetog til Skotland, England og

• Orkenøyene og døde i kamp.

Harald Gille (Gilchrist) kom til Norge i 1030 fra Irland.Moren hans het Tora Saxedatter. Han var Norges konge fra 1030. Gift med Ingrid, sønnedatter til

• Svenskekongen Inge den eldre
• som var dypt kristen.

Ca. år 1087 gjenerobret han makten

over Sverige, brente det hedenske templet i Uppsala og drepte Blod-Svein.

• 

  Magnus IBarfot (1073-1103)

• var konge av Norge fra 1093. han var

• en krigende konge som delvis lykkedes

• i å legge under seg Hebridene,

• Orkenøyene og Isle of Man.

• Han forsøkte også å erobre Värmland og Dalsland. han deltok i trekongemøtet i 1101. Giftet seg etter dette med Inge, datter av kong Inge Stenkillson av Svitjord som en slags fredspakt. Døde under et slag i Ulster.

• Olav Kyrre (1053-1093)
• Var den første norske kongen som behersket lesekunsten, Det var tidligere forbeholdt prestestanden.

• Han var en fredsæl konge som som sto bak flere kirkebygg, fremmet handelen, innførte moderne skikker og moderne luksusklær. Han er Bergens grunnlegger.

• Han var gift med datteren til svenskekonge, Sven Estridson, men Tora Joansdatter ble mor til sønnen Magnus.

• Harald Hardråde (1015-1066) hadde tjent keiseren i Byssants

• og hadde oppholdt seg en tid ved hoffet i

• Russland før han ble

• enekonge over Skandinavia i 1047-1066.

• Han var gift med Ellisiv av Kiev datter til storfursten Jaroslav,

• og hans frue den svenske kongsdatteren Ingegärd.

• Han fikk sønnen Magnus med sin frille Tora Torbergsdatter

• Sigur Syr 970-1018 var småkonge av Ringerike og
• stefar til Olav den Hellige. Han var gift med Åsta Gudbrandsdatter.
• Halvdan Sigurdsson - NN Ranesdatter

Sigurd Rise - ? Vebjørnsdatter

• Harald Hårfagre (850- 933) ? - Sigrid Svåsedotter
• Konge av Vestfold 860-872. Konge av Norge (Vika, Sør-og Vestlandet) fra 872. han var aldri konge over hele Norge.
• Halvdan Svarte (810-860 eller 880)
• Gudrød Haldansson Veidekonge av Vestfold (ca744-810 eller 840)
• Halvdan Øysteinsson den gavmilde og matsåre (ca. 750 - ca. 800) , konge over Vestfold og Romerike, var av ynglingeætten.. Halvdan var en stor kriger og han vant store rikdommer . Han var raus. Han døde av sykdom og ble hauglagt i Borre.

PÅSKEMORGEN!

Blått blod ?

Den søte piken med den plissere vesken, mammelukkene og de smarte støvlen er Lagertha Moe, min farmor. Hun ble født på Fjeldstad på Byens marker i Fredrikstad. Det var nabogården til Lundheim.Eiendommen strakte seg (nesten) ned til Rakkestadsvingen. Hun står sammen med sin mor, Laura Moe. f.Larsen som ble født på Hønse på Tjømø. Lauras familie flyttet dit i 1830 . Da kjøpte farens bror, Kristen Ludvigsson slektsgården Søndre Sundane.Han døde i 1836 og gården kom ut av slekten fordi alt tilfalt enken.

Søndre Sundane hadde vært i familiens eie siden 1660.

Vi hadde aner på Nordre Sundane fra før 1590.

• Vårt bindeledd mellom Nordre og Søndre er Gunhild Hansdatter (1664-1744). Det skal vise seg at hun også er bindeledet mellom oss og noen dråper blått blod.
• Dette har jeg funnet på Google:
• Gunhilds mor het:
• Helge Tolvsdatter f.1642 i Steinshell, Sandherred ,død 16.08 1705 på bruk 2, Søndre Sundane.
• Laura stammer fra Helge både på fars- og morssiden. Hun er Lauras farfars farmors mormor og mormors mormors farmor.
• Det blir dobbelt så mye blått blod! · Helges far , Tolv Mikkelssøn Steinsholt,ble født på Steinsholt (1590-1660),Han hadde eget segl med T.M. Tolv var gårdbruker på Steinsholt i Sandar fra 1640 1660. Han eide 2/3 av Steinsholdt. Tolvs far eide resten. Hans far:
• · Mikkel Tolvssøn Haughem (ca 1550-1625). Mikkel eide halve gården Haughem i 1615. Resten bygslet han. Dessuten eide han en part i gården Steinsholdt.
• Nå ramser vi opp alle fedrene bakover: · Tolv Gunnulvsen Haughem født ca 1510. · Gunnulv Haughem født ca 1485
• NN. torleivsson (1450
• Torleiv Gunnulvsson (1420-1465)
• Gunnulv Torleivsson Torleiv Ogmundsson Hybbestad Ogmund Torleivsson Torleiv Saxbjørnsson Saxbjøen Lindheim Kanne Ormsdatter
• Simon Torleivsson 1240
• Torleiv Bjørnsson f.1210
• Bjørn Torleivsson 1180
• Torleiv Breiskjegg (1150- 1191) var en norsk småhøvding fra Vikens om påsto at han var sønn av kong Øystein Haraldsson. Han hadde et såkalt gudsbevis på dette: Han hadde nemlig et arr han på ryggen som så ut som et kors.
• Her aner jeg at den oppmerksomme leser etterlyser en D.N.A.-test, men jeg fortsetter på neste blogg. Mest fordi slutten er så god.

Kasper .

• Vi ønsker Kasper
• Lyngmo Jørgensen
• til lykke med
• 6 ukers dagen !

• Det er godt å sove på fanget til bestefar.
• 
• På mammas fang er det også bra.
• 

Nå har jeg prøvd å være høflig lenge.

• Men den blitsen er ganske irriterende.
• Og den dama skjønner ingenting.
• 

• Ho legger nok ikke fra seg kameraet før jeg gjør sånn som sist.
• 
• Jeg må brøle!

:

Spanskesyken

• "Hvem er dette?" spurte jeg."Det er fru rektor Nerdrum f.Bye. Hun reddet livet mitt,"sa mamma .
• Men da var hun jo mere voksen.
• Spanskesyken.
• I Norge slo spanskesyken til i tre. runder; først på sommeren 1918, så den såkalte høstepidemien 1918 som var hardest og deretter i et siste oppbluss på vinteren 1918-1919. Svært mange ble syke, opp mot 40 % av befolkningen. Mellom 13 000 og 15 000 mennesker døde her i landet.
• Da mamma (Elinor) fikk spanskesyken. hadde mormor allerede vært syk i noen dager. Mormor frøs fælt. Selv om det var midt på sommeren hadde hun vinterkåpe på. I motsetning til de fleste andre, fikk mamma et slags utslett da hun fikk spanskesyken. Lege ble tilkalt. Han forordnet en medisin som mamma måtte ta i løpet av 2 timer om hun skulle overleve.
• Nærmeste apotek var i Lillestrøm, 9 km unna.
• Den varme sommerdagen gikk mormor til Fetsund iført vinterkåpe.
• Der traff hun datter av Bye, som var oldefars nabo. Hun tok turen til Lillestrøm for mormor. Elinor fikk sin mixtur mot spanskesyken før tidsfristen var gått ut.
• Hun frisknet til. Men huden hennes så ikke bra ut, så de ble anbefalt å søke hudlege.
• Mormor, måttte fortsatt holde sengen og bestefar tok mamma med til Oslo. Der påsto hudlegen at hun var skitten! Mamma fnøs da hun fortalte det.
• ”Ja, men, kan hende du var skitten,” sa jeg.” Mormor lå jo syk og det var kanskje ikke så lett for bestefar å ordne alt.” Men mamma var bestemt. Ingen hadde noen gang gått skitne hjemmefra hos dem!

Skudd i hagen.

Pionbusken vår

• var ikke lett.
• Den nektet
• blomstre
• rett og slett.
• Den flere ganger
• flyttet ble
• men ingen
• blomster
• var å se
• .
• Den måtte sol
• og varme ha
• fra morgenen,
• da ble det bra.
• Ja, når den
• foran syd-
• vegg står,
• vi blomster-
• prakten
• nyte får
• .

• De tørre løker
• ingen så.
• De under jorden
• gjemte lå.
• En sommer uten
• regn var slem.
• Jeg burde nok
• ha kastet dem
• .
• Men se,lik nåde
• uten stopp
• .
• Her kommer
• hver en løk
• med knopp.

• .
• Se "menigheten" har blitt stor! Ja, nesten doblet fra i fjor !
Slik viser Gud sin skapermakt, bekrefter Ordet som han sagt.
• Nye skudd · bringer bud · om vår og · sommers blomsterskrud
• · I fjor jeg klarte nesten selv, å drepe vår sibirkornell. · Den ganske stygt mishandlet ble av tusen skuffer måket sne. · · Nå nye skudd gir glade bud, om frodig busk med blomsterskrud!

Ole, 40 år.

Gratulerer med dagen, Ole! Tenk, så raskt som tiden går!
• Du har levd i 40 år!
• Den eldste sønn
• til min eldste bror,
• har blitt stor.
• Nei, ikke sånn stor,
• men størst,
• fordi han kom først.
• Jeg var i Vest
• og ble belest.
• Propedeutisk obstetrikk
• var det pensumet jeg fikk.
• Din mor så mere praktisk på saken,
• hun hadde levende baby i magen.
• Åttende mars dagens lys du fikk se.
• din far var tilstede ved din entré.
• Han ringte og kunne fortelle meg;
• Hans livs største under, Ja, det var deg.

Tenk, nå har fire desenier gått

• forlengst har du egen familie fått.
• I travle dager med viktige plikter
• du slett ikke tanta og onkel'n din svikter.
• Når det er bursdag, familien fester,
• gir dere plass til no'n ekstra gjester.
• Når det skal feires en bursdag til
• får vi en melding på vår mobil:
• "Velkommen på fredag til kaffe og kake.”
• Vi kommer så gjerne , gir melding tilbake.
• I aften du feiret din førti års dag.
• Vi atter var samlet i koselig lag.
• Vi takker at vi og fikk være med
• og ønsker deg Herrens velsignelse

Sneklokker.

Hva skjuler det seg her?

• Disse bildene
• ble tatt
• 6 dager
• etter

Martinas

fødselsdag,

på den aller siste dagen

i februar

Vi har

dermed

den ære å

dedikere

både

sneklokker

og krokus

til henne.

• .