Gamle kort II

• 

Min farfar, Johan A. (Andreassen) Høidahl gikk om bord i Angelo som tilhørte Elster-linjen den 6. februar 1891. Da var det 2 måneder siden han fylte 20 år. Destinasjonen var New York i første omgang.

• Han jobbet noen år på sagbruk i Wisconsin. Vi kan vel regne med at han bodde hos sin halvbror Theodor som var 8 år eldre enn ham, den første tiden. Det ble sagt at farfar fikk hjertefeil av det tunge arbeidet og måtte reise hjem.
• Vi vet ikke hvor mange år han var i Amerika. Det var mange i distriktet som jobbet i Amerika på denne tiden.
  Her er et par kort fra 1911.

Gamle kort.

• 
  • Kort til oldefar på Fjeldstad.

//:Brekningrefleks.://

• Jeg lå i fosterstilling og hulket hjelpeløst. To vennlige, litt oppgitte damestemmer gjentok at jeg måtte puste. Jeg tenkte at jeg puster vel nå, mens jeg gråter. Hun kan ta prøvene sine nå. Det var første gang jeg gråt høyt mens noen var til stede, siden jeg fikk skrubbsår på knærne som barn.
• Jeg hadde ikke gruet meg i det hele tatt. Gjorde det for fem år siden i Sarpsborg. De satt inn en veneflon, puttet inn et et søvndyssende middel som var bedre enn Stesolid som ble brukt før. Jeg svelget noe som kjentes firkantet og ubehagelig ut, så våknet jeg og to damer og en herre var veldig blide og sa at nå var det gjort. Legen sa at spiserør, mage og tolvtarm var friske og normale.
• Denne gangen var jeg på et legesenter i Fredrikstad og hyggelig doktordame og assistent viste meg tilrette. Jeg forklarte at jeg brakk meg bare noe kom nær bakre haldel av tungen min og at ingen noensinne hadde klart å kikke meg i halsen. Jeg fikk innlagt veneflon, tror jeg, ganske smertefritt. Så ble jeg bedt om å legge meg på siden med bøyet hode og hendene på brystet. De må ha puttet i meg noe intravenøst i forkant der, noe som virket i endel sekunder. Jeg skulle svelge sonden og tross brekninger kom den forbi halsen. Men sonden kjentes stadig langs veggene i strupeområdet og utløste kontinuerlig brekkerefleksen. Fra da av var jeg overevist om at de ikke hadde gitt meg noen beroligende medisin i det hele tatt, og prøvde å si i fra. Ingen forstår det du sier når du har en gastroscopisonde i munnen.

"Forsøk å puste, puste nå". Jeg forsøkte å strekke ut den armen hvor jeg mente jeg hadde veneflonen, slik at de kunne gi meg påfyll. Men den skulle jo ligge bøyet inntil brystet mit...

• Jeg forsto at jeg var hinsides all hjelp og lå plutselig avslappet i fosterstilling og bare hulket. Der var det en liten bevegelse i sonden ved strupen min igjen og brekningsserien fortsatte. Jeg klarte nesten å rive ut biteringen som sonden var sluset gjennom. Så sto jeg på gulvet: "Jeg er sykepleir selv og har holdt mange barn når de har fått spinalpunksjon. Jeg vet at det er nødvendig å plage pasientene av og til. Jeg har visst litt lav smerteterskel. Jeg har ikke ødelagt instrumentene?" " Det går bra. Legen fikk ikke sett på det hun skulle på veien opp, men det kan gjøres på annen måte siden." " Hvorfor fikk jeg ikke noe medisin?" "Du fikk medisin og sonden var innsmurt med et smertestillende middel."."Jeg merket ikke stort til det........" Som sagt: jeg gruet ikke på forhånd og nå har jeg fortalt om denne spesielle opplevelsen til alle dere. Jeg takker for all medynk (Sonja og Marianne???) og regner med at jeg ikke får noe varig traume av disse hulkende minuttene i Storgata 10. Som et apropos kan jeg fortelle at jeg fulgte pappa til samme undersøkelse, som den gang foregikk i et legekontor under brua. Pappa gikk inn til legen. Jeg fant et ukeblad og åpnet det. Der var pappa tibake igjen, ferdig undersøkt på 2-3 minutter.

Lagerthas venninner og familie.

Santalmisjonen? Fra høyre ser jeg pappa, tante Grethe, tante Valborg, Fjeldstad. Bak Grethe er tante Marie på Huseby. Jenta foran er sikkert tante Harriet. Helt til venstre gjetter jeg på Maggie Fallet, halvvegs foran henne står Magnhild Larsen fra Vaterland??? Litt bak henne titter en av frøknene Bognæs fram. I samme rekka bak står frøken Smith. Den høye herren bakerst og den korte og den høye damen i midten er på flere bilder, men jeg vet ikke hvem de er. Tante Inga på Lilleby er kanskje medhttp://Vil noen hjelpe meg å gjette navnene på disse personene?.

Ole A. Høidahl som barn.

Disse bildene har farmor tatt. Pappa står til høyre i matrosdress på det store bildet på bloggen ovenfor.. På de to nederste bildene står han også til høyre. Jeg vet ikke hvor gammel pappa var på den tiden. Men mobbing var ikke et ukjent begrep i 1920- årene heller.

• Denne nidvisen, som kan synges på "Det bor en baker i nedre gate.", lærte han da han var barn.
• Jeg har forandret på navnene:
• Ho Mia Nøtterø ho hadd' e døtter.
• Ho var så flink til å fange røtter.
• Hø stekte dem i grytebønn.
• Og ga dem til gamle Nøtterø'n.
• Mobbing er ofte ondskap helt uten logikk. Hensikten blir likevel oppnådd:
• Mobbeofferet og de som hører på, blir etterhvert overbevist om at han/hun er en verdiløs person som ikke hører til blant "oss".

Familielikhet?

Jeg syntes at bruden i forrige blogg var veldig lik Sandra. men da jeg tok en nærmere titt på ansiktet, var det ikke mange detaljer som var like.

• Pappas oldefar på Utne

het Hovel Kristiansen

• og var

• født der i 1808.

• Han så slik ut.

• Den eldste datteren hans het Dorthe. hun var født i 1839.

• I 1841 fikk han datteren Inger.

• I 1846 ble Grete født. hun ble oppkalt etter sin søster som døde bare 1 år gammel..

• Pappas bestefar Andreas Høidahl giftet seg med den eldste. De fikk sønnen Theodor. Hun døde i 1862.

• Etter noen år giftet Andreas seg med den yngste søsteren. Deres førstefødte kom i 1870 og fikk navnet Johan Marentius Dahl Høidahl.

• Er bruden en av døtrene til Hovel? Kan det være far og datter vi ser?

Hvem?

Ja, hvem? Kan det være en av Sandras formødre i Tune?

Bildet er fra et album på Bådstangen.

Hvem er hvem?

• Inga Marie var den eldste av farfars 2 søstre. Hun var 11 år yngre enn ham og var født i Østre Fredrikstad, på Huseby i 1881.

I 1904 giftet hun seg med styrmann Karl Johan Foss f. 1879.

• Han var en alsidig kar. I vårt barndomshjem hadde vi et bokskap som han hadde snekret. Han var også en dyktig bokbinder.
• 7. mai 1905 ble deres første barn, Ole Andreas født.
• Karl var fremdeles styrmann og i følge klokkerboka bodde de på Huseby .
• Faddere var: Gaardbr. Harald Høidahl, kone Marie Høidahl, gaardbr.søn Johan Høidahl, Erling Høidahl og pige Kirsten Foss. 25. nov 1912 fikk de ei skjønn jente som ble oppkalt etter Ingas mor. Hun ble døpt i Østsiden kirke 15. des. og fikk navnet Grete Ingeborg.
• Faddere var: Gaardbr. Johan Dahl Høidahl, gaardbr. ,Erling Høidahl, Marie Foss, høvelarb. Albert Hansen og k. Anna Hansen.

• De bodde fremdeles på Huseby og Karl var skibsfører.
• Karl forlot sjøen, fikk jobb på fabrikk og bygget et hjem til sin kone som hun kunne være stolt av.
• Her ble yngstemann, Bjarne J. født 11. mai 1916. Han ble døpt 4/6. Faddere var: gaardbruker Johan Dahl Høidahl, Erling Høidahl og Lagertha Marie Høidahl.
• Pappa var enebarn.
• Han tibrakte mye av sin barndomstid her hos sine søskenbarn: Ass, Johs og Grethe.
• De var nesten som søsken for ham.

Når foreldrene var med ble det musisert;

• Karl spilte fløyte,
• farfar spilte på fela som han hadde fått av farmor,
• og farmor trakterte pianoet.
• Her er Karl til venstre, pappa i matrosdress og Grethe med de lange flettene.
• 

Dette bildet er helt sikkert tatt i hagen på Grafslund.

Pappa til høyre, Grethe i midten og søskenbarn x til venstre.

• Man kan skimte bordkledningen på huset og de store stenene i grunnmuren. Huset hadde ingen kjeller.