Jeg har kall til ?! ??? !!

• Bustgaards visste ikke hvor de skulle bo da dro ut på misjonsmarken. Hvorfor ble det Kenya?
• De kjente at Gud ville dem noe.. En dag hørte Gunvor en stemme som sa airobi, airobi. De fant inget sted ved det navnet, men kom til at det måtte bety Nairobi. Bustgaard solgte sykkelbutikken han hadde i Gamlebyen og de reiste. Walter Olsen hadde allerede arbeidet mange år i Kenya. For å kunne betale evangelistene hadde han blant annet en sisal farm. De nærmeste hvite naboene var et eldre misjonærektepar fra African Inland Mission. Nå var kreftene deres slutt og stedet skulle selges. Det var et bønnesvar for dem da Gunvor og Arvid Bustgaard dukket opp og overtok.

Dagmar Engstrøm (1881-1984). hadde mange mange sterke opplevelser med Gud. Misjonskallet hennes var litt spesielt: Det var bønnemøte i et hjem i Oslo. En ung søster kom under Åndens kraft og ropte ut under profetisk inspirasjon: «Dagmar, Dagmar, se jeg sender deg til det mørke stedet Banda.» Senere fant de ut i et leksikon hvor Banda var, et distrikt i Nord-India med ca. en million innbyggere. Dagmar Gregersen og Agnes Thelle reiste til India 4. mars 1910. Dette stedet ble hennes virkefelt i 38 år. Aslaug var pinsevenn, helsesøster med stor vennekrets og ansvar innen politikken. Senere sa hun at for henne var politikken en måte å holde Gud på armelengdes avstand på. Hun følte på seg at Han ville henne noe. Hun passet på å ha det så travelt med å gjøre kristelige ting at Gud ikke skulle kunne komme innpå henne. Likevel kom den dagen da hun sa:"Her er jeg, send meg." Hun gikk bibelskole (8 uker? den gangen) og tok senere tropekurs i Sverige. Hun var ikke sikker på om Gud ville at hun skulle reise til Kenya eller Swaziland. Japanmisjonær Olaug Hansen evangeliserte i Nord-Norge på den tiden. Aslaug fortalte meg at hun hadde bedte henne å være med og at hun hadde svart nei. Da sa jeg: "Det er stoltheten din som holder deg tilbake." (Veldig lett å si.) Aslaug tenkte på kommentaren min, fant ut at jeg hadde rett og dro til Nord-Norge og hjalp Olaug alikevel. Så kom dagen da hun offentlig-gjorde kallet sitt til Japan. Dette er over 30 år siden og hennes faste adresse er fortsatt Japan.

Tante Ingeborg

• Her er tante Ingeborg klippet ut av et familiebilde tatt ca 1946-50. Alle damene hadde Amerika-kjoler på. Arvet etter deres kusiner i Chicago.

• Etter at hun flyttet til oss i Fredrikstad, ble hun medlem i Salen, Gamlebyen hvor Arvid Bustgaard var forstander. I 1955 reiste Gunvor og Arvid Bustgaard til Kenya. De visste ikke hvor i Kenya de skulle bo, så på kortet som ble solgt under avskjedsmøtene, var adressen Mombasa. De reiste med båt som gikk dit.

Kenya var koloni fram til 1963. I 1955 hadde mau Mau opprørene rast i 2 år. Europeerene hadde okkupert de beste landområdene. Nå var det nok!

• Bustgaards dro forbi "de hvite høylandene" til det mere ugjestmilde klimaet i lavlandet omkring Victoriasjøen. (Ca 1000m over havet, men varmt likevel!)
• Tante Ingeborg jobbet mye overtid på "Plasten". Fortjenesten gikk til Kenya.

• Hun hadde egentlig misjonskall til Kina. Men nå var dette landet stengt.

• Tante Ingeborg og fru Haugen var blant venninnene til fru Bustgaard. I 1957 sendte de dette kortet til mormor: "Kjære mor. Sender deg et lite kort fra Hedmarktoppen. Det er fra terassen utenfor restauranten. Her drøftes emner og er møter som hele landets kristenfolk burde vært med om. Håper det blir fyldestgjørende referater i avisene. Med oss er det bare bra. Hilsen fra Valborg Haugen og Ingeborg."

• På Thessalia manglet de sykepleiere. I en alder av 44 år søkte tante på Østfold sykepleieskole og kom inn. Det var høsten 1957.
• Hun trivdes godt. Plutselig ble det oppdaget at hun hadde kreft i tykktarmen. Selve operasjonen gikk bra. Men så gikk hun i sjokk og døde 15 nov. samme år.

• Her er jule-hilsen fra Thessalia i 1961. Sykepleierene er Olaug Stenersby til venstre og Kari Enger i midten. Jeg tror at Kari bodde i jordhus da.
• Hvis tante hadde fått leve, hadde hun vært klar til utreise.

Det Messianske segl.

• Da jeg kjøpte disse nøkkelringene i Israel, var jeg sikker på at det jødiske symbolet: den syvarmede lysestaken, og det kristne symbolet: fisken, var satt sammen av en designer som tegnet souvenirer.
• Men der tok jeg feil. Dette symbolet ble brukt av de kristne i det første århundret og kalles, så vidt jeg forstår Det Messianske Segl .
• Det kombinerer den syvarmede lysestaken, Davidsstjernen og fisken.
• De første kristne var forfulgt. De kunne gi seg tilkjenne for hverandre ved å tegne en fisk i sanden. Bare de innvidde skjønte hva det betydde.
• Det greske ordet for fisk ICHTHYS kan ses som forbokstavene i
• : Iésous Christos Theou (h)Yios Sótér, (Jesus Kristus, Guds sønn, frelser).
• Fisken var også Jonas tegn.
• Davidsstjernen er kanskje tilfeldig. Dette symbolet dukket opp i litteraturen først i middelalderen.
• Lysestaken symboliserte Gud som ledet Israel gjennom ørkenen, tror vi. Den ble jo laget etter Guds anvisning som inventar til tabernaklet.
• Lysestaken blir i dag sett på som et symbol på at Israel skal være et lys for folkene, ikke ved kraft eller makt, men ved Herrens Ånd . Kanskje lysestaken var et symbol på den Hellige Ånd og pinse for de første kristne?
• Kanskje betydde disse to symbolene forenet simpelthen: " Jeg er både jøde og kristen."?

Når stenene taler.

Israel var emnet på søndag. En av dem som talte kunne fortelle at man kan se ordet Jave (det israelske navnet på Gud) på satelittbilder av Israel. Vi har en bok med slike bilder fra verdensrommet, som var tilgjengelige fra 1986. Jeg kan ikke hebraisk, men vi fant de samme formasjonene i vår bok. Man ser bokstavene til høyre for Bethel og ovenfor Ramallah.

Trofast i tjenesten

• H.M.Kongens fortjenstmedalje i sølv til Tove Karstensen fra Sellebakk
• Diplom og medalje ble overrakt av ordføreren i Fredrikstad ved en tilstelning i Pinsemenigheten Sion i Sellebakk søndag 17. januar.
• Siden 1. januar 1960 har Tove Karstensen vært ulønnet hovedkasserer i pinsemenigheten Sion på Sellebakk, det vil si 50 år med en sjelden lang og omfattende frivillig innsats. Hun er også aktiv i kvinnemisjonen og menighetens øvrige arbeid. Det er ikke for mye sagt at Sion er hennes andre hjem. Tilhørigheten og engasjementet fikk hun gjennom sine foreldre. Hennes far var menighetens eldste og kasserer, en tjeneste hun overtok etter han 1. januar 1960. Denne oppgaven har hun skjøttet med iver og nøyaktighet. Hennes innsats er til stor nytte og glede for menigheten, som vet at hun alltid har full kontroll over tallene. Det er et betydelig arbeid hun nedlegger, uten at hun noen gang har fått godtgjørelse for dette omfattende arbeid. Tove Karstensen har også vært søndagsskolelærer i en årrekke, samt leder i kvinnemisjonen (tidligere søstermisjonen) på Sion. Fortsatt er hun ivrig medlem i kvinnemisjonen og i menigheten for øvrig. I sitt yrkesaktive liv arbeidet hun på kontor og i forretning, men etter flere hofteoperasjoner ble hun uføretrygdet da hun var litt over 40 år. Hun er et familiemenneske med stor omsorg for alle. Vi er sikre på at det gleder mange at Tove Karstensen i dag er blitt hedret med en utmerkelse for lang og tro tjeneste. (17.01.2010)