Kenya-minner 3a

Taken in Oyugis, Kenya by travelgurl' . Some boys find looking in the school window more fun than going. CC commons

. Vi fikk penger til skoleuniformer fra Norge,og våre skolegutter hadde kakifargede bukser . Ellers har de nok et og annet til felles med disse skøyerungene

Washington var et navn jeg merket meg.

Etter at jeg hadde vært noen måneder i Kenya, ble jeg spurt om jeg ville ta over matutdelingen til noen foreldreløse gutter. De fikk gratis skolegang på Thessalia og stelte seg selv. De bodde i noen små hus misjonen hadde bygget til formålet. En av guttene hadde løyet for ham som egentlig hadde ansvaret for dem, slik at han ble tildelt for mye maismel. Alle fikk da beskjed om at heretter måtte de klare seg selv og gå ut på markene og finne noe spiselig som andre folk. Det ville garantert ha blitt en kalorifattig grønnsaksuppe!

Miriam fikk medlidenhet med synderne, og ga dem det de trengte av maismel, såpe, grønnkål, olje, sukker og en liten pose te hver uke. Nå skulle hun reise hjem og møbelpengene mine fikk ben å gå på. Washingtons navn ble nevnt en gang i blant. Han var visstnok i Tanzania nå, hadde blitt ferdig med folkeskolen året før.

• Jeg hadde jobbet på Nyambare, 15 mil unna, et års tid og nå var jeg tilbake på Thessalia igjen.

Washington var syk.Han var blitt operert i maven og var hjemme igjen. Folk mumlet noe om at sykdommen kunne være en straff fordi han hadde vært slem tidligere. De fortalte ikke hva det var. Han var ganske skrall.

Menigheten hadde bygget et hus til ham på farens tomt i nærheten. Men de hadde gjort en dårlig jobb, de hadde ikke engang tettet veggene skikkelig

Miriam hadde kommet tilbake fra Norge.

Såret til Washington grodde dårlig, og hun tok ham med tilbake til Provinssykehuset i Kisumu for å få hjelp. Men han hadde kreft og var oppgitt av legene De fikk streng beskjed om at han ikke var velkommen tilbake.

Nå ble han min pasient. Han var så vidt oppegående og hadde grålig hudfarge. Leveren var så stor at den kunne kjennes som et hardt brett opptil en håndsbredd nedenfor ribbensbuen. En gang i måneden kom vår tilsynslege på besøk. Han var født i Kenya.(amerikansk misjonærbarn).Han lurte på om de russiske kirurgene i Kisumu gitt ham feil diagnose. Kanskje det ikke var kreft, men dog-worms han led av?

Washington begynte å få neseblødninger. Vi kjørte ham til distriktssykehuset i Kericho, som lå i en annen provins. Der sa de: ”Dere har selvfølgelig ballong-kateter og alt annet som skal til for å stoppe en neseblødning. Hvorfor kommer dere hit? Reis hjem og gjør jobben selv! Vi vil ikke se dere igjen!” Bandasjene fra Norge fikk et nytt anvendelsesområde. Vi klippet opp lange strimler, dryppet atropin? på og dyttet det opp i nesa til Washington så ofte som det trengtes. For sikkerhets skyld fikk han en K-vitamin sprøyte også.

Etter noen uker fikk han bo i et etroms hus i like ved sykestua, som sto ledig. En skolekamerat kom tilreisende og flyttet inn til ham. Han trengte hjelp.