Jeg har brukket benet!

• Mange opplever sitt første benbrudd allerede som barn. Ikke slik med meg. Men den 27. september fylte jeg 66 år. En magisk alder. Man kan gjøre som man vil.
• Den 30. september ville jeg være rask og effektiv hjelpetante på søndagsskolen. Jeg løp ned trappa fra første etasje. Desverre glemte jeg, slik som jeg har gjort før, at det er et ekstra trappetrinn inn til kjellergangen. Med denne farta lå jeg plutselig på alle fire. Sidsel kom med vått, kaldt håndkle og is. Morgan bar meg opp i bilen til Tove og når Asbjørn kom hjem, ble det ringt etter ambulanse. Det var dobbelt ankelbrudd. Se bilde. Jeg lå til avsvelling før jeg ble operert den 4. oktober. Det ble brukt noe smekrere skruer og plate på meg, og jeg tror at bruddet på skinnebenet var litthøyere oppe.
• Først hadde jeg en ganske primitiv gipslaske, men de skjønte nok snart at jeg er en dame med sans for det lille ekstra. Se hvor fin gips jeg fikk på hjemreisedagen! Selv dama på røntgen hadde aldri sett maken. Stilig!

• Min mann insisterer på at jeg alltid må ha telefonen på meg!