fredag, november 16, 2007

Brev fra William.

William fortsatte å være distriktsleder i mange år. Med tiden ble han pastor.

Tiden i Kenya ble etter hvert et fjernt minne for meg.

  • Så fikk vi brev.
  • Han skrev og ba om hjelp for kassa var tom og sønnen hans hadde 2 år igjen på videregående.
  • Etter et år, i 2003, fikk han omsider svar og vi fikk brev tilbake.
  • Han var tydligvis pastor i en ung menighet, for skrev at det gikk bra med kirkeåpningen. De hadde bare 79 medlemmer foreløpig, men 130 barn i søndagsskolen.
  • Mars 2004 : Ikowna wende mag sunday school, moko ma in god. (send meg noen av søndagsskolesangene dine*)
  • Pod ahero tich Sunday-school. (Enda elsker jeg s.skolearbeidet.)
  • Ekanisa wan gi nyithindo 200. (I kirken har vi 200 barn) Kendo wan gi jopuonj ariyo. (Og vi har 2 lærere)
  • Now it is a profect in our church. We are helping other churches
*Litt av et problm når de ikke kan noter. Å oversette til min hjemmelagede engelsk, og min helt personlige luo, tar bare litt tid.
.
Januar 2005 : Sister, how are you going that side? Are you alive in Jesus name? On our side we are O.K. but me, I still have feet problem but still serving the house of the Lord. Sister for my church we have been blessed and we have opened new branch which is 7 km from home but I can not walk because of the pain. So I would request you to keep on praying for me so that God can help me in that matter. Read 2nd Corr 9:6-15. Good buye. Yours in Christ Pastor William Okech. OPAPO
Nå har han hatt smerter i føttene i over 2 år.
En hyggelig nyhet er at det har blitt født en liten gutt i familien som får det stolte navnet Augustin.

Ingen kommentarer: