Tiden i Kenya ble etter hvert et fjernt minne for meg.
- Så fikk vi brev.
- Han skrev og ba om hjelp for kassa var tom og sønnen hans hadde 2 år igjen på videregående.
- Etter et år, i 2003, fikk han omsider svar og vi fikk brev tilbake.
- Han var tydligvis pastor i en ung menighet, for skrev at det gikk bra med kirkeåpningen. De hadde bare 79 medlemmer foreløpig, men 130 barn i søndagsskolen.
- Mars 2004 : Ikowna wende mag sunday school, moko ma in god. (send meg noen av søndagsskolesangene dine*)
- Pod ahero tich Sunday-school. (Enda elsker jeg s.skolearbeidet.)
- Ekanisa wan gi nyithindo 200. (I kirken har vi 200 barn) Kendo wan gi jopuonj ariyo. (Og vi har 2 lærere)
- Now it is a profect in our church. We are helping other churches
*Litt av et problm når de ikke kan noter. Å oversette til min hjemmelagede engelsk, og min helt personlige luo, tar bare litt tid.
.
Januar 2005 : Sister, how are you going that side? Are you alive in Jesus name?
On our side we are O.K. but me, I still have feet problem but still serving the house of the Lord. Sister for my church we have been blessed and we have opened new branch which is 7 km from home but I can not walk because of the pain. So I would request you to keep on praying for me so that God can help me in that matter.
Read 2nd Corr 9:6-15.
Good buye. Yours in Christ
Pastor William Okech. OPAPO
Nå har han hatt smerter i føttene i over 2 år.
En hyggelig nyhet er at det har blitt født en liten gutt i familien som får det stolte navnet Augustin.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar