- Du har kanskje lurt på hvorfor akkurat vår gren av Høidahl- slekten er så åpne og sosiale, positive og greie? Hvordan vår sosiale intelligens langt overgår normalen her ved Glomma deltaet?
Ja, kanskje du synes det er rent påfallende hvor lett vi har for å prate og få kontakt med folk. -
Svaret er på Tjøme
. Eller skal vi si, svaret kom til Tjøme.
Nå skal dere se:
- 3. desember 1716 er det stelt til bryllup på Søndre Sundene for: Evensdatter Kari f. 1696 fra Sundene Søndre, og Anfinssøn Sundene, Ludvig f.1676 fra Kristiansand!
- Vi har sørlandsblod i årene!
- Hva kan det ha gått av Kari?
-
Faren hennes snakket bestandig om plikt. Slet han ikke på løkkene, lempet han tømmer i båten for å tjene noen kroner på fraktfart.
.Da kommer Lud
vig fra Kristiansand. Han har sannsynligvis vært underlagt den jernharde disiplinen på et orlogsfartøy før han gikk til lands på Tjømø. Han var glad da han fikk mønstret av. Latteren satt løst og folk samlet seg om ham når han fortalte historiene sine med den rare dialekten. Han var lys til sinns, sterk og vant til å jobbe hardt. Her på Tjømø var det arbeid nok. Nå jobbet han hos Even på Sundane. Kari var nok ikke den eneste som kastet lange blikk etter ham. Han var 20 år eldre enn henne, bare 8 år yngre enn faren hennes, men Ludvig fikk henne til å le! Han var ikke slik som faren som alltid snakket om plikt og ansvar.
· Even hadde en kreierten St.Oluf sammen med sønnen sin. Denne lot de Ludvig kjøpe. Ludvig hadde ingen erfaring som selvstendig næringsdrivende.
· I 1724 overtok datteren Kari og Ludvig bruk 1. Even delte bruk 2 mellom sønnen sin og den andre svigersønnen.
Sønnen skaffet seg en annen båt. - · Ludvig ble fort en gammel mann. Han var svært plaget med gikt etter alle årene på sjøen og vitsene satt ikke så løst som før. Han gjorde så godt han kunne, men ble aldri verken bonde eller en sjøens lastebilsjåffør.
-
·
· I 1738 måtte han selge båten, Han var 62 år og utslitt. Eldste sønnen, Ola var 19 år og hadde for lengst dratt til sjøs. Det ble mye anvar på13-åringen Kristen som sto på både sent og tidlig.
· Men Ludvig ga aldri opp. Gjennom alt beholdt han sitt lyse smil og sin evne il å ta vare på alt som var positivt.
2 kommentarer:
Du inleder med en påstand om Höidahl-slekten.... Du tuller, eller?... Det gjelder ikke meg ihvertfall.
Takk for sist forresten. Det var så koselig å treffe dere.
Fleip? Galgenhumor? Sarkasme? Min form for humor. I en diskusjon overdrev jeg påstandene til den jeg var uenig med, slik at alle skulle skjønne hvor dumme de var. Etterpå ble jeg takket for den fine støtten jeg hadde gitt vedkommende. Det er nok desverre heller p å f al l e n d e hvor blottet jeg er for disse egenskapene som jeg tilskriver sørlendingene.
Legg inn en kommentar