DE HARDE MELLOMKRIGSÅRA.

.

SYKDOM

Et par år etter at Ragnhild var født, hadde mormor en abort. Hun ble gravid igjen og mistet barnet. Litt uti neste svangerskap skjønte hun hva som var på gang da hun ble syk, plutselig blødde hun så blodstrålen sto i veggen. Enda to ganger gikk det galt, men i 1925 gikk graviditeten normalt. Hun måtte alltid på sykehus til etterbehandling. Det kirurgiske inngrepet foregikk uten bedøvelse bak et skjermbrett på den store pasientsalen. Mormor begynte å få nerveproblemer og var sengeliggende i perioder.

SUNDHØI.

Familien bodde nede på Fagerstrand i et hus som tilhørte Hauger-gården. Nå, syntes de det var på tide å få siitt eget. De hadde tomt nesten øverst i den bratte Haugerbakken.

INNTEKTER.

Bestefar ansvaret for å bygge nye veier i Fetsund og vedlikeholde de gamle. Dette var et arbeid som bare kunne gjøres i sommerhalvåret.

• Om høsten solgte de frukt og bær fra egen hage. Flittige hender plukket massevis av bringebær som ble solgt på torvet i Lillestrøm . Men onkel Lars fikk smake først. hadde nemlig fødselsdag den nittende juli, akkurat da de første bringebærene var modne. Hvert år plukket de den aller første kurven til han .
• Mamma likte å plukke bær. I blåbærsesongen gikk barna i skogen og det var om å gjøre å ha med seg mest hjem. " A mor" måtte ikke skjønne at hun fikk alt,(at Elinor ikke hadde spist et eneste bær selv). Mamma offret et bær som hun klinte utover rundt munnen så godt det lot seg gjøre og "a mor" gjennomskuet henne aldri.
• Mormor skaffet også inntekter til hjemmet ved å bake brød til Moes landhandel . Etter at de flytet til Sundhøy hengte han et spesielt håndkle i et vindu som kunne sees der oppe fra når han trengte nye forsyninger til landhandlen sin.
• Bestefar var arbeidsløs hver vinter Hvis han fikk en jobb, tok han den. Han som hadde vært byggeleder til tårnhuset på Rjukan pukket selv stein en vinter. To andre vintre sto han i isvann og kuttet is i Glomma. Oftest var det intet arbeid å få. . De søkte på legat for fattige. De gikk den tunge veien til fattigstyret og ble innvilget hjelp. Men aller helst ville de klare seg selv.
• Gift rentist Gulbrand Arnesen døde 22.05 1924 av alderdomssvakhet.
• Han ble begravet 8 dager senere.