Tilbake til Fetsund.

De fleste i selskapet til oldemor og oldefar.

• Mormor, bestefar og tante Ingeborg i gullbryluppet til hans foreldre.

• Deres første barn, Ingeborg Marie ble født 02.03 1913 på Stovner, Østre Aker. De var sikkert redd hun skulle dø, for hun ble døpt samme dato. Mamma, Elinor ble født knapt 2 år senere 09.01. 1915. Hun ble døpt den 21. juli , og først da blir Ingeborgs dåp registrert, så det var sikkert nøddåp.
• Det gikk bra med grønnsakgartneriet til bestefar. Men de levde i urolige tider. I august 1914 brøt den første verdenskrig ut. Krigen gikk hardt ut over Norge. Prisene steg. Det ble rasjonering. Så ble oldemor syk og hun døde avdøde av kreft 24.11.1915. Det ble tøffe tider for både mormor og bestefar. Stadig flere mistet arbeidet sitt. Flere tusen ble innkalt til å være nøytralitetsvakter og måtte forlate det arbeidet de hadde.
• . Onkel Gunnar ble født 02.10.16. og ble døpt 14.01.17. i Østre Aker.

• Tante Ingeborg til høyre i bildet. Koselig med besøk av tantene, og er det farmor?

• Det må være høsten 1917 bestefar ble utkalt til å være grensevakt. Det ble vinter og da han kom hjem igjen hadde hele turnps- avlingen frosset. Han hadde ingen muligheter til å kompensere tapet, og de dro tilbake til Fetsund og bosatte seg på Fagerstrand hvor han bodde som barn. Foreldrene hadde nå et hus en snau kilometer østover mot stasjonen, et lite stykke opp i Haugerbakken.

Krigen sluttet 11.11.1918, Så kom etterkrigstiden, men de dårlige tidene fortsatte! Det ble harde bud for mange. ARBEID. Stillingen som sjef ved elektrisitetsverket i Fetsund ble lyst ledig, og bestefar var en av de 100 som søkte. Familien mener bestemt at han hadde fått stillingen hvis han hadde vært medlem av det rette partiet.

Nå ble han formann i e.verket i Fetsund. Det er ikke en lønnet stilling. Men det ble noen kroner for møtevirksomheten. Hr. Hauger ble fast ansatt som kommunetekniker i Fetsund. Men i praksis var han mest veivokter. Hovedarbeidet hans var å stikke ut og lage veier i kommunen.Tante Anna husker at han satt hjemme om kveldene med store, spesielle ark og tegnet inn hvordan veiene skulle gå. Nevillerings apparatet besto av staver som de satt en pinne over. Når veien var staket ut tok man hakke og spade fatt, trillebåra var også god å ha. Han var arbeidende formann. ”Hvis jeg jobber hardt, vil de andre gjøre det samme” var hans motto. Tante Ragnhild var med på dette, Hun var ?gutt og skulle også ha en liten lønn. Men bestefar visst at kommunen hadde dårlig råd og nektet å ta i mot de pengene. Han laget mange veier som er i bruk den dag i dag: Tunveien, Klokkerudveien og mange fler. Han lagde også brua til Øya.

• Han satt ofte og tenkte, og skrev til N.T.H. i Trondhjem om forskellige problem og hvordan han kunne tenke seg å løse dem. Han funderte på hvordan man kunne utvinne energi av bølgene og planla hvordan Bergensbanen burde gå... .. Han fikk alltid svar igjen. Når barna ba ham om å løse regnestykker, lukket han øynene en liten stund, før han kom med svaret. Han trengte aldri blyant og papir.
• .