Attåtnæring??.

Mormor, tantene Anna og Ingeborg i kammerset på Sundhøi.

• Før bodde man på kjøkkenet og i rommet innenfor, som ble kalt kammerset. Vi ville ha kalt det dagligstua. Der var det noen stoler og et bord og en divan, tror jeg. De andre stuene (for dem som var så heldige å ha det), ble ikke varmet opp untagen ved spesielle anledninger.
• Vår teoristerke bestefar var forut for sin tid i så mangt. Han fant ut at man kunne drive hønsefarm og selge egg i stor skala, slik det faktisk gjøres i dag.

• De må ha arvet penger, for etter at hans mor og Ingeborgs far døde i 1927, bygget han det største hønsehuset i manns minne. Han brukte alle pengene han hadde tilgang til til hønsehuset .Antagelig var han blitt lovet arbeid den vinteren, slik at han kunne ktjene penger til fór til hønene før driften ble lønnsom.Så fikk han verk i en finger. Han fikk en verkefinger som var vond hele vinteren. Han kunne ikke arbeide og hadde ikke holdt av penger til uforutsette utgifter. Dermed fikk han ikke kjøpt for. Han fikk ikke lån, ingen ville gi ham noe på krita og de fleste hønene måtte avlives. Han fikk aldri råd til å sette glass i vinduene.. Om vinteren var det så kalt at hønene sluttet å verpe. Det store hønsehuset med de åpne gluggene sto der i mange år som et spøkelsehus.
• De hadde et grisehus også, i samme uthus som utedoen. Onkel Gunnar hadde kaniner på loftet der. Under krigen gjenopptok tante Anna kaninholdet.
• Likevel måtte de ofte ty til fattigkassa om vintrene.
• De var ikke de eneste. Mange hadde jobb på lensene om sommeren, men industrien hadde ikke gjort sitt inntog i Norge enda og det var simpelthen ikke arbeid nok til alle vinterstid. Venninnen til tante kom gråtende på skolen en dag. Det var snøslaps og hun hadde på seg sko som var åpne foran. Sålen og overlæret hadde skilt lag.
• Lærerinnen tok henne med seg ut av klasseværelset. Da de kom tiibake hadde lærerinnen kjøpt nye støvler og sokker til henne. Hun skinte som ei sol.
• Men det var ikke lett for en mann å be om almisse.
• Hans Haugerud delte ut "fattiglappene". Der sto det hvor mye og hva slags mat de hadde rett til å få på meieriet, i kolonialbutikken og hos slakteren.
• Da tante Anna var 6-7 år var det hun som gikk inn til Haugerud og hentet lappene. Bestefar fulgte henne nesten til døren.

• Men under over under. Et år fikk alle barna komplettert skiutstyret sitt!
• Mamma likte å gå på ski. De bodde nesten helt på toppen av en stor bakke og var sikkert gode utforløpere alle sammen.