Veiene.

• Bildet er tatt på Fetsundbroa en påskemorgen. . I fremste rekke fra venstre: mamma Elinor, Ruth ? fra Ryen, en herremann, tante Ragnhild og Lilly? fra Ryen. Ruth ble gift med onkel Franck. Lilly var tvillingsøsteren hennes. Ungdommene har vært ute og sunget, som skikken var på denne dagen. Mamma fortalte ikke hvem de pleide å gå til. Kanskje var det gamle og syke?

"Far laget mange veier som er i bruk den dag i dag" fortalte tante Anna. " Tuenveien, Klokkerudveien og mange fler. Han lagde også brua til Øya. Med hans utdannelse kunne man kalle seg anleggsingeniør," Birgit forteller at han også lagde Vinlandveien. Tuenveien ligger midt mellom Fetsund og Lillestrøm, Klokkerudveien ligger ca 1 km øst for Fetsundbrua og Vinlandsveien ligger mellom Fetsund og Båstad. Dessuten stakk han opp den veien som går mellomom Fetsund og Enebakkeset.(Rv.22 Fetveien)..De tre første er sideveier til den sistnevnte. Det sies at han fikk 30 øre dagen for innsatsen. Kanskje var det 30 øre i timen? En arbeidsformann i Ingeniørvesent i Kristiania tjente kr 5, 50 om dagen. Dagslønnen for en vegarbeider var kr. 4,38 . De hadde 10 timers arbeidsdager Når det bare var mulig å arbeide i frostfri jord, ville årslønnen bli ca kr.720,5. I 1915 var årslønnen for en tjenestekar på landet kr. 374,- og i byen kr. 525.

.

• Bildet fra venstre.: Tante Anna, tante Ragnhild, mormor Ingeborg, bestefar Anton og onkel Franck.

Mormors barn forsto seg ikke på nerveproblemene hennes. Hun ble bare sengeliggende i en periode og fikk en illeluktende medisin som het brom. Ellers var hun svært nøye med husstellet. Hun var oppe tidlig om morgenen og kneskuret kjøkkengulvet. Hun må ha vært kjent for å være dyktig i matlaging, for da tante Ragnhild hadde tenkt å melde seg på et kurs , fikk hun vite at med hennes bakgrunn var det ikke nødvendig med mere opplæring., Mormor var også flink med symaskinen. Hun var nøye med at barnas klær alltid var hele og rene." Undertøyet må også alltid være helt og rent, Åse," sa hun til meg. "Tenk om det skjer noe så du plutselig må legges inn på sykehuset!"

• Brom kunne ikke helbrede mormor, men psykiatrien hadde et ess i ærmet: Tennene! Disse uforklarlige symptomene kom sikkert fra tennene! De måtte fjernes. Mormor ville jo så gjerne bli frisk igjen. Den neste utgiftsposten ble tannlegen, Men mormor ble slett ike frisk av å se sitt tannløse smil i speilet. I 1930 var hun innlagtpå Vindern. Samme år gikk mamma ut i arbeidslivet. Hun ble hushjelp. For den første lønningen kjøpt hun gebiss til mormor. Da onkel Franck hadde fylt 15 år i slutten av 1933 , dro han til sjøs. Lønna sendte han hjem til mormor og bestefar slik at de skulle beholde huset.

.

• Ved tante Annas dåp i 1925 , ga presten ham tittelen rørlegger. ved Ingeborgs konfirmasjon i 1927 elekt. arb., Elinor i 1929: småbruker, Gunnar 1931: gårdbruker og Franck Theodo 1933: småbruker.
• I 1946 var bestefar 70 år. Da var tiden som kommunetekniker i Fetsund slutt og de hold avskjedsselskap for ham på Herredshuset. Han fikk en pengepåskjønnelse.

Etter dette besluttete mormor og bestefar at de ville bli Østfoldinger. De flyttet hjem til oss på Grafslund.