Den nordiske krigen startet i 1700 og tømte statskassen. Den daværende kongen, Fredrik IV, solgte en rekke kirker med tilhørende eiendommer og jordegods.

• Men det var ikke nok.
• Skattene steg og vi fikk igjen en mengde ekstraskatter. Utskrivingen til soldater ble sterkt utvidet. I Bergen ble 20% av alle menn over 16 år utskrevet. Helst ungdommer, men hvis det trengtes ble også også gamle mennesker utkalt. En soldats tjenestetid var 10 år. På denne tiden døde halvparten. Regjeringen tvang også bøndene til å levere hester, høy, røyket kjøtt, smør, havremel og annen proviant. De ble lovet betaling, men den kom sent eller aldri. Til tider ble de også pålagt å sørge for kost og losji for soldatene. Mange steder gjorde nordmennene opprør mot denne urettferdigheten, for de følte at dette var en krig mellom Sverige og Danmark som ikke vedkom dem. Årene 1709-20 ble en ny byrdefull tid for landet, ikke minst for bøndene.

• Ludvig Arnfinssøn fra Kristiansand komtil Tjøme noen år før krigen sluttet. Kanskje kom han med et orlogsfartøy? Eller han kunne ha strandet i Tjømø i 1712? Da ble alle skuter fra Kristiansand til Halden beslaglagt til transport av tropper til Danmark.
• Han var født i 1676 og var 40 år da han i 1716 giftet seg med Kari på Søndre Sundane. Gården hadde vært delt i 2 bruk siden 1692. Ludvig og Karen hadde ansvaret for bruk 1 fra 1724.
• Arnfinn seilte i mange år med kreierten St. Oluf som han hadde kjøpt av svigerfaren,men ble nødt til å selge den. Han døde i 1755 og arvesummen ble 97 daler.

Du kan lese mer om Ludvig Arnfinsson og Kari i

min blogg skrevet 25. april .