Obs! Korrekt skrivemåte er SUNDENE!

Ole Andreas Høidahl f.1914-Lagertha Marie Høidahl f.Moe f 23 .08.1871 på Fjeldstad -Laura Amalia Moe f.Larsen f. 1840 på Hønsø-Lars Ludvigsen f.1800 på Søndre Sundane gift med Anne Maria Haraldsen f 1803 på Burø-Ludvig Kristenssøn f.1755 på Søndre Sundane.

• Hønsø het opprinnelig Hyrningsøy, som betyr at en mann som het Hyrningr eide øya. Siden har navnet blitt skrevet på mange måter. I nyere tid tilhørte gården Nøtterø prestebord.
• De som dyrket jorda der var leilendinger og måtte betale skatt til eieren(e). Fra 1667 ble Hønsø nedvurdert til en ødegård og skylden (prisen for å leie jorda) var bare 1 1/2 smørpund.

• Torger A.Gjertsen fikk auksjønnskjøte på gården i 1822. og ble eier. Morens foreldre hadde vært fattige leilendinger der. Han var svogeren til Lauras far, Lars Ludvigsen som kjøpte halve gården i 1830.
• Gården hadde dårlig havnegang og ingen skog. I 1803 sådde de ut bare 1,5 tønne havre.

• Søndre Sundane sådde ut 4 tønner havre i 1803.

• Navnet Sundane kommer av den gammelnorske flertallsformen Sundar. Sund betyr overfartssted. Søndre Sundane var kirkegods og tilhørte Laurentiuskirken i Tønsberg i nesten 500 år. Søndre og midtre Sundane ble slått sammen før 1500 tallet og størrelsen ble da to markbol (bol betyr gård eller et stykke jord, ordet markebol var i midelalderen betegnelsen for jordgods av slik verdi at det påhvilte det en mark i landsskyld.)
• I 1670 ble eiendommens verdi ble nedsatt til halvgard og skylden.(leien) ble 3 smørpund. Gården hadde skog nok til de gjerder og det brensel som de trengte selv og besto av gran, furu og litt ek. .De hadde havnegang til besetningen, men sauene fikk beite hos andre. De hadde også en bekkekvern som dekket husets behov. Den kunne bare brukes når det var flom.

• Lauras farfar, Ludvig Kristenssøn, kjøpte Søndre Sundane, bruk I i 1802 for 640 riksdaler.Da hadde familien vært leilendinger der siden 1660. Han var bruker i 5. generasjon.
• Lauras far, Lars vokste opp på Søndre Sundane og fortalte mye derfra. Han fortalte at han pleide å klatre i de store eiketrærne som sto melllom Mølledammen og Sundanekynna da han var gutt. To av disse vakre, ruvende trærne sto der fortsatt så lenge Laura levde. De ble fredet en gang i 1890-årene. Kynna var den eneste innsjøen på Tjøme.,.Som barn hadde Lars ofte ligget og kikket på alt som rørte seg i vannet. Fra sjøen rant er en liten bekk mot nordvest til Vrengen. En periode ga sjøen en liten ekstrafortjeneste om vinteren. Det ble hugget ut isblokker. Kynna ble også med tiden vannkilde for Mølledammen.
• De var 2 brødre.Lauras onkel, Kristen var 4 år eldre enn hennes far og overtok gården. Allerede i 1822 kjøpte han halve brukI av faren.
• Da hadde familien vært selveiere i 20 år.
• Kristen giftet seg i 1823 med Berthe Karine fra Gjervaag. De fikk 5 barn:.
• , 1, Kirsti f. 1823 giftet seg med Lars H. Bakke, 2, Ingeborg, f.1826, giftet seg med Torger Jacobsen 3, Maren, f.1828, giftet seg med Jacob Jacobsen. 4, Berthe Sørine f.1830, døde 23 år gammel. 5, Kristiane Bredine f.1833, giftet seg med Magnus Paulsen

• .Kristen kjøpte resten av bruket i 1835. Totalt ble kjøpesummen 600 spesiedaler pluss opphold av faren, Kristen var en aktiv skipper
• Han døde i 1836 bare 40 år gammel. Ved sin død eide han større parter i briggene Ludvig og Maria, Gratitude , Enigheten og galeasen Forsøget.

Arvesumen kom opp i over 5000 spesiedaler. Jordveien tilfalt enken.

Hun giftet seg med Arnt Kristian Jakobbsen.

Han bygde nytt hus da Laura var 12 år gammel

• Da Berthe Karine døde arvet han eiendommen.
• Han ga Søndre Sundane navnet Randineborg etter sin anden hustru..
• .
• Lagt inn av Augustins forum kl. 9:55 PM 0 kommentarer