Familielikhet?

Jeg syntes at bruden i forrige blogg var veldig lik Sandra. men da jeg tok en nærmere titt på ansiktet, var det ikke mange detaljer som var like.

• Pappas oldefar på Utne

het Hovel Kristiansen

• og var

• født der i 1808.

• Han så slik ut.

• Den eldste datteren hans het Dorthe. hun var født i 1839.

• I 1841 fikk han datteren Inger.

• I 1846 ble Grete født. hun ble oppkalt etter sin søster som døde bare 1 år gammel..

• Pappas bestefar Andreas Høidahl giftet seg med den eldste. De fikk sønnen Theodor. Hun døde i 1862.

• Etter noen år giftet Andreas seg med den yngste søsteren. Deres førstefødte kom i 1870 og fikk navnet Johan Marentius Dahl Høidahl.

• Er bruden en av døtrene til Hovel? Kan det være far og datter vi ser?

Hvem?

Ja, hvem? Kan det være en av Sandras formødre i Tune?

Bildet er fra et album på Bådstangen.

Hvem er hvem?

• Inga Marie var den eldste av farfars 2 søstre. Hun var 11 år yngre enn ham og var født i Østre Fredrikstad, på Huseby i 1881.

I 1904 giftet hun seg med styrmann Karl Johan Foss f. 1879.

• Han var en alsidig kar. I vårt barndomshjem hadde vi et bokskap som han hadde snekret. Han var også en dyktig bokbinder.
• 7. mai 1905 ble deres første barn, Ole Andreas født.
• Karl var fremdeles styrmann og i følge klokkerboka bodde de på Huseby .
• Faddere var: Gaardbr. Harald Høidahl, kone Marie Høidahl, gaardbr.søn Johan Høidahl, Erling Høidahl og pige Kirsten Foss. 25. nov 1912 fikk de ei skjønn jente som ble oppkalt etter Ingas mor. Hun ble døpt i Østsiden kirke 15. des. og fikk navnet Grete Ingeborg.
• Faddere var: Gaardbr. Johan Dahl Høidahl, gaardbr. ,Erling Høidahl, Marie Foss, høvelarb. Albert Hansen og k. Anna Hansen.

• De bodde fremdeles på Huseby og Karl var skibsfører.
• Karl forlot sjøen, fikk jobb på fabrikk og bygget et hjem til sin kone som hun kunne være stolt av.
• Her ble yngstemann, Bjarne J. født 11. mai 1916. Han ble døpt 4/6. Faddere var: gaardbruker Johan Dahl Høidahl, Erling Høidahl og Lagertha Marie Høidahl.
• Pappa var enebarn.
• Han tibrakte mye av sin barndomstid her hos sine søskenbarn: Ass, Johs og Grethe.
• De var nesten som søsken for ham.

Når foreldrene var med ble det musisert;

• Karl spilte fløyte,
• farfar spilte på fela som han hadde fått av farmor,
• og farmor trakterte pianoet.
• Her er Karl til venstre, pappa i matrosdress og Grethe med de lange flettene.
• 

Dette bildet er helt sikkert tatt i hagen på Grafslund.

Pappa til høyre, Grethe i midten og søskenbarn x til venstre.

• Man kan skimte bordkledningen på huset og de store stenene i grunnmuren. Huset hadde ingen kjeller.

Deler av en profeti.

Jeg kikket litt på sidene til ungdom i oppdrag. Der fikk jeg se denne alvorlige profetien. Den ble gitt under Lausanne II konferansen i Manilla i 1989. Se adressen på kommentar.

Joram skriver.

Hei!
• Jeg håper dere har det bra. Vi har det bra i Kenya til tross for alle utfordringene i landet:
• hungersnød,
• utrygghet,
• dårlig styresett
• og sykdommer.
• Gud er trofast og vi er fremdeles i tjenesten i Ungdom i Oppdrag på Athi River basen. (YWAM athi River Base)
• Min familie har det bra.

• Vi har feiret fødselsdagen til Ray, sønnen vår.
• Vi takker Gud for den gutten.
• Han er 1 år nå og blir klokere for hver dag som går.
• Håper det er slik med dere også.

Gud virker over alt og for alle. Ta deg tid og fortell meg hvordan Gud berører ditt liv, dine venner og stedet du bor på.

• Vi starter oktober teamet på disippel-trenings-skolen neste uke. Vi har 15 studenter som har bekreftet at de vil komme. Og vi er glade og spente på å se hva Gud vil gjøre i deres liv. Jeg leder undervisningen og jeg takker Gud for at han gir meg anleding til å bli brukt av Ham.

Det kommer fantastiske talere til oss og Gud vil bruke dem på forunderlige måter.

Vi skal også starte en disippel-trenings-skole i januar som skal pågå her mens oktober-teamet er ute i praksis. Jeg er glad og spent over å se at Gud utvider basen vår slik at flere mennesker kan få en berøring av Ham.

Det skal bli en utfordring å ha 2 kurs samtidig, men vi føler at det er på tide å la Gud gjøre mer enn det vi forstår.

Vi skal be om at Gud gir oss ledere nok til å hjelpe studentene.

• Husk oss når dere ber.
• Be for oss når vi ansetter ledere til disippeltrening-skolen.
• Be for våre gjestetalere, reisen deres til Afrika og at Gud gir dem det de trenger.
• Be at Gud skal røre ved studentenes liv.
• Be for januar-kurset.
• Be om at Gud vil sørge for alt det vi trenger. Også skolepenger til våre studenter.

• Må Gud velsigne dere og bevare dere.

• Husk at venner er stille engler som løfter oss opp på føttene når vi møter vanskeligheter.

• Må Gud velsigne dere.

Joram.

Klimaforandringer med mer.

Dismas var en stille og rolig kar som jobbet på Thessalia i mange år. Kona hans var spedalsk. De fikk mange barn , så kom barnebarna.

• Det ble 12 i alt. Så kom den stille pesten........sønner,døtre svigersønner og svigerdøtre ble fulgt til graven. Dismas greide å forsørge sine 12 barnebarn og sin handikapete kone til han var langt uti 70-årene. I høst døde han.
• 12 barn og en bestemor med avstumpede fingre og tær hadde mistet sin forsørger.
• De har hverken barnetrygd eller alderstrygd i Kenya.
• Menigheten i Skjeberg skal sørge for familien.
• I november 2007 ble Rose enke. Hun har en voksen sønn som er under utdannelse. Dessuten har de 9 foreldreløse skolebarn som skal ha mat og klær.

• Søndagsskolen på Sion tok ansvar. De bestemte at Rose skulle få 200 kr. i måneden til å forsørge de barna de hadde tatt ansvaret for. På disse to årene har maten blitt dobbelt så dyr. Nå er det flere barn som vil hjelpe barn. De skal ikke sulte.

På slettelandet rundt Victoriasjøen spiser de mais til middag og mais til kvelds. Til frokost er det te og kanskje litt kald maisgrøt, hvis det er noe igjen fra kvelden før. Som oftest spiser de sukuma wiki til maisgrøten. Det er en grønn kål med en spinatlignende smak. Av og til vanker det suppe av noen bitte små fisker. Folket på slettelandet er vant til å sulte litt i perioder. Men i stammeopptøyene i desember/januar brant de ned mange av gårdene i den fruktbare naboregionen. Bøndene ble boende i flyktningleire i sitt eget land. Tørken kom tidlig. Den lille maisen som hadde blitt sådd, visnet før den ble moden.

• På slettelandet rundt Thessalia er det mange store barneflokker som har en bestemor, som eneforsørger. Noen har ingen.
• Her kommer kvinnegruppene i menighetene inn. Mange av dem er selv enker, eneforsørgere for sine egne og sine avdøde søskens barn. I sin store fattigdom prøver de å skaffe midler så ikke disse voksenløse barna skal sulte i hjel. Vi vet at noen av disse besteforeldrene dør av sult til slutt. Likevel har de noe å gi til de totalt slektsløse barneflokkene: Veiledning og en smule trygghet.
• ”Dere kan få sove hos oss. Her er det trygt! I morgen tidlig kan dere gå ut i krattskogen og samle ei bør med tørre kvister, så går dere på torvet og selger det til noen som trenger ved. For pengenekan dere kjøpe mais-mel!”
• Men alle er ikke slik som disse kristne kvinnegruppene. Det hender at griske slektninger kommer, jager bort barna og tilegner seg den lille jordflekken og hva ellers de stakkars barna kunne fått til minne om sine aids- syke foreldre.

• Kvinnegruppene ber Gud om hjelp.
• I mars var de Sion Sellebakk og Miriam fra Skjeberg som kom med bønnesvaret.
• Takknemlige kvinner på Thessalia og i 6 andre menigheter fikk hundrevis av kilo med mais som de fordelte nøyaktig, så hver av de foreldreløse barna fikk like mye.
• Den påsken var det ingen som sultet.
• Ingen kan helpe alle, men alle kan hjelpe noen.

Fredrik er navnet..

Fredrik Torgerssøn, var født 1694 på Rubberød og vokste opp der. Han ble sjømann slik som brødrene sine. Giftet seg i 1726 m. enken Berte Nilsdatter på Hvalø og ble jordbruker. Med henne fikk han tvillingene Maria og Torger f.1726. I 1727 døde Berthe og Fredrik måtte flytte. Dere kan lese om hans triste skjebne i min blogg 29.juni 2007. Det gikk nok bedre med sønnen Torger. Gamle-Fredrik hadde nok lett rått hvis noen hadde spådd at hans sønesønner skulle nevnes blant rikfolk, Den eldste sønnensønnen ble kalt Fredrik etter ham. Han ble født i 1752.: Sem og Slagen bygdebok - gårdshistorie - første bind - annen del ... Frederik Hauff begynte visstnok med to tomme hender og arbeidet sig op til å bli en av Vestfolds rikeste menn. Han bodde på Nedre Haug på Tjøme en god tid og tok slektsnavnet sit herfra. Flyttet fra Tjøme til Slagen 1802 og bosatte seg på Narverød. F. 1752 på Lindholmen, Nøtterøy, d. 1816 på Narverød. Gift:1. 1775 m. Idde Anunsdatter, enke efter Hans Jakobsen. Frederik Hauff begynte visstnok med to tomme hender og arbeidet sig op til å bli en av Vestfolds rikeste menn. Ved samfrendeskifte efter hans annen hustru, Nicoline Lindahl, utgjorde boets formue 100 000 rdl., fordelt således: Gården Narverød, verdsatt til 6000 rdl., i rede kontante penger og i utestående kapital 44 000 rdl., skib og løsøre blev verdsatt til 50 000 rdl. Narverød blev utlagt til sønnen Torger F. Hauff. (L. Berg, Nøtterø, s. 122, Tjøme, s. 370-71 og Sandeherred, s. 384. Joh. K. Bergwitz, Slægten Hauff 1648-1908). I 1804 var Frederik Hauff eier av følgende fartøier (se Tønsbergs Historie II, s. 498-99 og s. 516) : Skib ”Haufflin”, 109 kom.lester, bygget 1798, fører Jørgen S. Aarøe, Tjøme, 11 mann. Skib Søstrene, 82 kom.lester, bygget 1788, forer Hans Thorbjørnsen, Nøtterøy, 11 mann. Skib «Fridr. Greve af Ahlefeldt», 991/2 kom.lester. bygget 1800, fører Hans O. Bjønnes, Nøtterøy, 11 mann. Skib «Spes Fortuna», 75 kom.lester, bygget 1799, forer And. Lindahl, Tønsberg, 9 mann. Brigg «Providencia», 76 kom.lester, bygget 1793, fører Lars Andersen, Nøtterøy, 9 mann. Brigg «Haabet», 43 kom.lester, bygget 1786, forer Even Giertsen, Nøtterøy, 9 mann. Brigg « Emanuel», 281/2 kom.lester, bygget 1773, forer Ole Torgersen, Nøtterøy, 6 mann. Nå ja, dette var bare min oldemors rike onkel. Han døde nesten 30 år før hun ble født. Han rakk i hvert fall å lære hennes far, Samuel, opp i skibsrederfaget. L. Bergs bok om Nøtterøy, s. 405, kan man lese følgende om Samuel Lindholm: «Han hadde god støtte i broren sin Frederik Hauff, og kom tidlig godt ivei. 23 aar gammel finder vi ham som skipper paa brorens skib Spes Fortuna (75 lester). Tippoldefar døde i 1843, noen måneder før oldemor ble født. I 1849 ble navigasjonsloven opphevet og dampbåtene ble havets herskere. Det var ikke lenger bruk for de fantastiske seilskipsreder-genene i vår Vestfold-slekt. Resten av historien om min tippoldefar kan leses i min blogg, skrevet 29. juni 2007.

Til Remi på 40-års dagen.

Mel: Tordenskjold eller Blåmann, blåmann.

• Kjære Remi. tenk at du
• snart passerer 40 nu.
• Vi er alle veldig glad
• at du trives, har det bra

• Alle skrøt av Uppsala;
• skole, menighet var bra.
• Dere ofret fedreland

......dybde, høyde se i Ham.

• Ef. 3:14-21.......at Han etter Sin herlighets rikdom må gi eder å styrkes med kraft ved Hans Ånd i eders innvortes menneske.

• at Kristus må bo ved troen i eders hjerter
• så I, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, må være i stand til å fatte med alle de helige hva bredde og lengde og dybde og høide det er,
• og kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, forat I kan fylles til all Guds fylde.
• Men Han som kan gjøre mere enn alt, langt ut over det som vi beder og forstår, efter den kraft som gjør seg virksom i oss, Ham være æren....
• "Du skal mate mine lam!"
• var det ord du fikk av Ham!
• Mat og pass de voksne å',
• de har lett for feil å trå."
• Teologisk fakultet,
• biblens språk, var nok ei lett?
• Universitetsdegree.
• Utlært i divinity.

Remi, han gir næring sunn

høstet på en hellig grunn.

Han lar dem som hører på

hele Herrens rustning få.

Utdanningen den var lang

slik som denne bursdagssang.

Remi ekte vare er

derfor vi deg hyller her:

Vi gratulerer, vi gratulerer med dagen som Herren deg ga!

Vi gratulerer, vi gratulerer!

Og ønsker deg Guds velbehag!

Hilsen Asbjørn og Åse

IVER

• het en av våre aner på farmor Lagerthas morsside. Han ble født i 1672.
• O S E R Ø D
• 
• er en gård på Nøtterø.
• Navnet uttales Os're, skrives 1394 Oosarudh,
• I 1657 hadde garden 2 hester, 3 kuer og 2 ungfe.
• I 1661. Skog til ved og gjerder.
• I 1668 hadde de bare 1 hest men 4 kuer, 2 ungfe 2 sauer, 20 høylass, 5 tønneså akerjord og 1 tønneså brak.
• 1668. Skog til smålast. Ikke mer jord kan ryddes. Mangler humlehage.
• 
• 1723. Skog til husbehov. Havnegang hjemme.
• Ola Kristenssøn bodde her fra ca. 1640 til 1685 Han var som den forrige bruker leilending under kronen, og betalte 10 daler i festepenger for gården. I 1664 var han 56 år og hadde en sønn på 12 år som het Kristen.
• Iver Olssøn var født i 1672 og døde på Oserød i 1698. Han kan ha vært bror til Kristen.
• Eller kanskje han het Ivar? Det var bare presten og klokkeren som kunne lese og skrive i de dager og de bokstaverte de navn foreldrene ga barna sine etter beste evne.
• Kona til Iver het Dorte Persdatter. Hun døde i 1700, 64 år gammel. Vi har skifte etter dem: Arvesummen blev i alt 17 daler.
• De hadde barna:
• 1. Per Ivarssøn. Han bodde 1702 i Kønigsberg i Prøisen.
• 2. Ingebregt Iversøn Oserød. ( Ingebregt Ivarssønn) .
• Han forlovet seg med Martha Laersd, Brevik (Marte Larsdatter) 7. Juni 1696 og giftet seg med henne 1. oktober 1696. Han bodde først på Gunnestad, men flyttet en del og bodde både på Sand, Akerup og Føikaas.

• Et av barna deres var: Marthe Ingebretsdatter

• 3. Paal, bodde på Svelvik, Tjømø.
• 4. Anders var født ca. 1685; og bosatte seg i Brevikbukta.
• 5. Anne, blev boende her. Hun giftet seg i 1698 med Ola Perssøn som overtok gården. De fikk 8 barn sammen på Oserød.
• I 1715 mistet de sannsynligvis bygselen og måtte flytte. Da hadde de bare 5 barn : Ivar, Per, Ola, Johannes og Johanne. Familien forsvant ut av bygden .
• En annen slekt tok over gården som nå var i dårlig forfatning.

.

Åse - Ole Andreas - Lagertha Høidahl f. Moe - Laura Moe f. Larsen, Hønsø, Tjøme -

• Hennes mor: Anne Maria Abrahamsen Haraldsen, f. 1803 Burø til Hønsø.

Hennes mor var: Anne Maria Evensdatter f.1789 på Helgerød som ble gift med Abraham Haraldsson.

• Anne Maria E's far var Even Perssøn. som overtok Helgerød i 1767.
• Hans foreldre var Per Tommesson som overtok bruk 1 på Helgerød i 1735 og
• Marthe Ingebretsdatter f.24. juli 1709 fra Føikaas, Nøtterø.
• Hun var datter til Ingebregt Ivarssønn.

Elinor og Oles oldebarn nr. 22.

Iver er bare en uke gammel. Her er han på pappas arm i stua vår. Er han ikke skjønn? Velkommen til verden, lille venn!

Enda en forlovelse!

• Nå er det mitt tantebarn,
• Lilly fra Kenya/Radøy og Kjell Magne fra Hadeland som er det lykkelige paret.
• Han er en kjekk kar og blant mange andre positive egenskaper minner han mye om onkel Franck, synes jeg. Han har også omtrent den samme dialekten.

Vi GRATULERER!

Velkommen til verden!

• 
• Elinor og Oles 21. oldebarn kom til verden tidlig i morges. Han var noe nølende, men da de lovet keiserlig mottagelse, syntes han at det var greit.

Du er hjertelig velkommen, lille venn!

Vi ønsker ham og de stolte foreldre til lykke!!

Sommerfuglene våre.

Engang, for lenge, lenge siden

• hadde vi ikke mange farger, slik som nå.
• Det var bare en farge, brun.

Den største gutten er sikkert pappa.

Det er taksten på huset vårt!

• Er ikke porten fin?
• Den sto der mens jeg var liten også.
• I bakgrunnen får vi et glimt av huset.

Kjente i leksikon

Når jeg lurer på noe, pleier jeg å slå opp i leksikon.

Der kan man lære mye og mange navn er nevnt.

Men aldri fant jeg navnet til noen av mine oldeforeldres ætlinger, bortsett fra ett.

Mammas fetter

Kristian Hauger:

1. I Wikipedia blir han omtalt som pianist, komponist og orkesterleder, STORE NORSKE LEKSIKON har mer informasjon.

Men selv et stort talent kan trenge en hjelpende hånd i blandt.

• 2. Kristians 5 år eldre bror Hans, skrev endel sanger for ham. De skrev også noen sanger sammen.
• Nå vet jeg at Kristians onkel, som også het Kristian, var kirkesanger og bl.a ledet barnekor.
• Han kom fra et harmonisk hjem, hvor det var mye sang.
• Christian Arnesen var lillebroren til min bestefar, Anton Hauger.

I Antons lille selvbiografi skriver han:

"Mor som het Randi-Ane, var en god sanger. Det ble sunget mye, ofte flerstemt.( for eksempel når hele familien limte fyrstikk-esker om kveldene. De måtte tjene noen ekstra kroner etter at de hadde vært isolert i flere måneder p.g.a. at de ble rammet av tyfus.)

• Noen ganger, helst i skumringen i sommer- og høstkveldene sto vi ute på tunet og sang flerstemt.

• Når far (Gulbrand Arnesen.) holdt oppbyggelsesmøter rundt omkring i bygda, var familen med og bidro med understemmer til sangene."

Nå ser vi at Radi-Anes musikalitet dukker opp blant hennes ætlinger i flere generasjoner.

• Først hos sønnen: Kristian Arnesen (f.1880) som ble kirkesanger,

dernest hos barnebarnet Kristian Hauger, som var sønnen til eldstegutten Hans.

Nesten hundre år etter at Randi- Ane og Gulbrand fikk sin førstefødte, en pike de kalte Thea, ble det født en pike som fikk navnet Ingrid. Hun er er Theas oldebarn og har sikkert allerede trukket å bli omtalt i flere norske leksika.I Wikipedia står hun omtalt som musiker og artist.Hun er pianist, sanger og komponist.

• Forleden fant jeg også min nevø i Wikipedia.
• Det har selvfølgelig ikke noe med meg å gjøre.
• Det er genene fra hans mormor, hans fars farmor og hans mormors farmor Randi-Ane som lar høre fra seg.
• Randi-Anes sønn Anton, er hans oldefar.

• I Wikipedia er han nevnt 2 ganger
• Leksikonet sier at han er musiker og at han har en fødselsdato.

JEG HAR EN NEVØ I ET LEKSIKON!

Randi-Anes oldebarn, Theodor er også blant dem som skriver sanger, komponerer, spiller

• ......og synger så det går rett til hjertet.
• Men finner jeg navnt hans i noe leksikon?
Nei.
• Heldigvis har de menighetsbladet på nettet. Der står det: Theodor Hauger er vår trofaste støttespiller når det gjelder sang og musikk.
• Det er sikkert mange slike støttespillere blant ætlingene til Randi-Ane og Gulbrand.

Ferie på fedrenegården!

Ja! Nå er det mulig!

Slå opp på http://www.lofavor.no/ klikk dere inn på folkeferie og bla litt forbi de første bildene. Der står det!

• Randineborg på Tjøme, hytteutleie!
• (Randineborg=Søndre Sundane).
• Farmor Lagerthas morsslekt er derfra.
• Det ligger nær Vrengen bro og har egen badestrand, brygge og robåter. 1 hytte med sengeplass til 4, 3 med sengeplass til 6 og hovedhuset med 3 soverom i 2.etg med 8 sengeplasser. I 1.etg er det kjøkken og stor stue.
• 

Området har eget sanitærbygg med toaletter og dusj.

Søndre Sundane er"slektsgården" vår på Tjøme.

Våre aner var leilendinger der fra 1660 . Tipp-tippoldefar Ludvig Christensen kjøpte eiendommen i 1802. Men allerede i 1836 gikk gården ut av slekten da oldemor Lauras onkel, Christen Ludvigsen døde bare 40 år gammel.

Enken, Berte Karine arvet eiendommen og giftet seg på ny med Arnt Kristian Jakobsen.

Da Berte Karine døde, giftet Arnt seg med Randine.De to hadde det så bra sammen at han til og med forandret navnet på gården til Randineborg!

.

Nå er det " spennende boligprosjekt" på Randineborg, det er hytter der, og barnehage.

HYTTER!

Men nå har burota kommet.

• Den har aldri plaget meg før.

Eller er det fordi de tablettene jeg ble så hoven i føttene av, er erstattet med en tablett som ikke virker den første måneden?

Kvalme, influensafølse og ......Stakkars meg!

Nå som vi har så fint vær!

Foto: fabelfro

• Danke für meine Traurigkeiten
• danke, für jedes gute Wort
• danke, dass Deine Hand mich leiten
• will am jedem Ort.
• Danke, dein Heil kennt keine Schranken,
• danke, ich halt mich fest daran,
• danke, ach Herr, ich will dir danken,
• dass ich danken kan,

For 7 dager siden

• Danke für diesen guten Morgen,

• Danke, für jeden neuen Tag,

• Danke, dass Dich all meine Sorgen
• auf dich werfen mag.

• Danke, für alle guten Freunde,

danke o, Herr für jedermann,

.........

• Danke, für meine Arbeidstelle
• danke, für jedes kleine Glück,
• danke für alles Frohe, Helle
• und für die Musik.

Byens Marker, våre fedres jord?

• Hos svigerforeldre på Huseby?? Hos svoger på Løkkeberg??

• I barndomshjemmet på Fjeldstad??
• Lagertha i midten bakerst.

• Huseby ligger mellom Nabbetorp og Løkkeberg i syd og Sellebakk i nord.
• Løkkeberg lå vest for Sarpsborgveien like sør for Lundheim og Huseby.
• Fjeldstad lå mellom Sarpsborgveien i vest, Haldenveien i syd og Søndre Haugsten i nord.
• *****
• Fra

FREDRIKSSTADS OPKOMST OG UDVIKLINGSTID

• UTGITT 1893
• AV
• PLÜNEKE

Under kong Christian VI bortbyttede Fredriksstad i 1742 det staden nærmest beliggende jordareal til staten, som her hadde planlagt et storartet fæstningsanlæg, hvilket dog kun for en mindre del ble fremmet.

• Ved makeskiftning og ekspropriasjon av grund og eiendom fra statens side oppsto det merkelige forhold, at flere hustomter indenfor byens område forblev under statens jurisdiksjon, saaledes Løkkeberg og Huseby. I vederlag for de avstaaende jorder erholdt byen seg tildelt de av major Oldenborg henholdsvis for 1730 og 2700 rigsdl. kjøbte 4 gaardparter Løgeberg (Løkkeberg) samt 2 gaardparter Huseby, hvilke gaarders areal tilsammen kaldes " de nye marker" og hvis beliggenhet var nord og øst for staden.

Det samlede areal af bymarken udgjør nu 464 ha., hvoraf 86 ha. tilhører festningen.

Utnyttelsen av disse jorder var bestemt til borgernes felles tarv og ansaaes som en viktig herlighed for byens indvaanere samt bidrog meget til at skaffe stedet beboere.

• Forvaltningen av jordherligheden var underlagt byens magistrat og bortsættelsen av løkkerne skeede gjerne på mand og kones levetid, men jordloddernes fordeling synes at have været indbyrdes meget ulige, samt være foregaaet noksaa vilkaarligt.

• Men endelig blev, ved kgl. resl. av 26te august 1836, given tilladelse til byløkkernes bortalg ved auksjon, paa arvefeste, mot 1 spd. 40 skill pr. tønde land i aarlig utgift til bykassen.

Kjøbstadsjordens salg blev hersteds også strax iværksatt, og allerede 1ste mai 1837 kunde byfoged J.J. Bing fremlægge over salget ført protokoll samt 12 obligasjoner. Efterhånden er jorden afhændet paa 2 løkker nær, nemlig

• løkke nr. 5 "Hestesletten", stor 60 1/3 maal,
• samt løkke no 10 og 59, "Mørcheløkken" (paa livstid forpagtet av C. Mørchs enke mot kr. 174 aarlig).

Den ved salg av byløkkernes inkomne sum .............tilfalder bykassen.

• Af "Øhren"... har bykassen ifølge leiemaal af 27. nov. 1839, kr. 600 aarlig i indtægt af staten som godtgjørelse for benyttelse til eksercerplads. Herved har løkkeeiere tilligemed borgere oghuseiere i Østre Fredriksstad havnegangsrett paa "Øhren" for sine kreaturer mot en meget ringe afgift.

Små spor.

I heftet:

FREDRIKSTAD

• "Handels-, håndverks- og
• skipperborgere i årene 1600- 1900

• av
• HAAKON A. VEEL

• er to av mine oldefedre og en av brødrene deres nevnt.

Mormor Ingeborg og farmor Lagertha var jo søskenbarn.

det var sikkert deres onkel Lars som kom først til byen.

dette kan vi lese om ham under overskriften:

• Handelsborgere (kjøpmenn).

1859 Lars Christensen Moe. f. 1834 i Gjerdrum.

• Seks år senere finner vi også min farmors,
• Lagertha Moe Høidahls far:

1865 Ole Moe f.1833.

• Følgende er skrevet om min mormors, Ingeborg Moe Haugers far,
• under overskriften

• Skipskapteiner (skipperborgere).

1868 Theodor Christensen Moe f. 1842. Flyttet fra byen

Jag kan icke räkna dem alla.

• Hva er forskjellen mellom Harald og onkel Skrue?
• Jo, når Harald har telt til 12, begynner han å dele.
• Og den som begynner å dele sine velsignelser i stedet for å telle dem....

• Vel, da begynner velsignelsene å multiplisere seg........

• Takk skal du ha, Harald!

Count your blessings

Fuglene våre 23.06.09

Fra vår lille nordvente veranda

• kan jeg se naboens veranda til venstre,
• garasjen rett frem,

til høyre noen busker foran gjerdet

og en skole bak gjerdet.

Ingen utsikt å skryte av, kan man si.

Men vi hører mye derfra.

Lerka jubler høyt i sky,

for oss.

Det vil si, i dag fikk den konkurranse av isbilen, det er en låt som selv jeg kan kjenne igjen, og en bil-alarm i det fjerne, som bare fortsatte og fortsatte .....

.

.

• Dessuten har vi bra utsikt oppover. I formiddag fløy det kråker over huset vårt. Det skjer ikke så ofte.
• Det er skjærene som er våre nærmeste naboer. De sitter på taket, de passerer foran vinduene og de spaserer på gresset og på verandagelenderet.

• Akkurat nå har de fått blod på tann ( på sine skjæretenner?) De forfølger de nyklekte tertittbarna på jakt etter et kjøttmåltid. Hittil har det gått bra for de små. Jeg så en av foreldrene forsvinne inn i buskene.

• Derfra hører vi også de monotone lydene fra en grå fluesnapper. Det vil si, jeg hører noen monotone lyder. Min mann forteller meg at de kommer fra en fluesnapper.

• Tidligere i dag hørte han de karakteristiske lydene fra en ravn i luften. Den fløy mot øst.

Det tumlende vipepart som han observerte ved 17-tiden, dro i motsatt retning. de hadde nok tenkt å ta kvelden på Øra.

Et par linerler lekte sisten i lufta. Litt høyere opp passerte en stærfamilie.

Så kom gråspurven på en snarvisitt. Den sto 1/10 sekund på gelenderet, og ville slett ikke smake på smulene vi hadde lagt frem.

• Måkene kommer! Vi dekker over maten og de forsvinner over horisonten.
• Hva er det som bakser så iherdig med lange, sorte vinger høyt over oss til høyre? Har åle-kråka forspist seg?
• Jovisst. Det er skarven som god og mett er på veg tilbake til sjøen.

Tårnseilerne kretser trofast over oss. De flyr høyt. Det blir pent vær i morgen også.