Fra vår lille nordvente veranda
- kan jeg se naboens veranda til venstre,
- garasjen rett frem,
til høyre noen busker foran gjerdet
og en skole bak gjerdet.
Ingen utsikt å skryte av, kan man si.
Lerka jubler høyt i sky,
for oss.
Det vil si, i dag fikk den konkurranse av isbilen, det er en låt som selv jeg kan kjenne igjen, og en bil-alarm i det fjerne, som bare fortsatte og fortsatte .....
.
.
- Dessuten har vi bra utsikt oppover. I formiddag fløy det kråker over huset vårt. Det skjer ikke så ofte.
- Det er skjærene som er våre nærmeste naboer. De sitter på taket, de passerer foran vinduene og de spaserer på gresset og på verandagelenderet.
- Akkurat nå har de fått blod på tann ( på sine skjæretenner?) De forfølger de nyklekte tertittbarna på jakt etter et kjøttmåltid. Hittil har det gått bra for de små. Jeg så en av foreldrene forsvinne inn i buskene.
- Derfra hører vi også de monotone lydene fra en grå fluesnapper. Det vil si, jeg hører noen monotone lyder. Min mann forteller meg at de kommer fra en fluesnapper.
Det tumlende vipepart som han observerte ved 17-tiden, dro i motsatt retning. de hadde nok tenkt å ta kvelden på Øra.
Et par linerler lekte sisten i lufta. Litt høyere opp passerte en stærfamilie.
Så kom gråspurven på en snarvisitt. Den sto 1/10 sekund på gelenderet, og ville slett ikke smake på smulene vi hadde lagt frem.
- Måkene kommer! Vi dekker over maten og de forsvinner over horisonten.
- Hva er det som bakser så iherdig med lange, sorte vinger høyt over oss til høyre? Har åle-kråka forspist seg?
- Jovisst. Det er skarven som god og mett er på veg tilbake til sjøen.
Tårnseilerne kretser trofast over oss. De flyr høyt. Det blir pent vær i morgen også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar