Klimaforandringer med mer.

Dismas var en stille og rolig kar som jobbet på Thessalia i mange år. Kona hans var spedalsk. De fikk mange barn , så kom barnebarna.

• Det ble 12 i alt. Så kom den stille pesten........sønner,døtre svigersønner og svigerdøtre ble fulgt til graven. Dismas greide å forsørge sine 12 barnebarn og sin handikapete kone til han var langt uti 70-årene. I høst døde han.
• 12 barn og en bestemor med avstumpede fingre og tær hadde mistet sin forsørger.
• De har hverken barnetrygd eller alderstrygd i Kenya.
• Menigheten i Skjeberg skal sørge for familien.
• I november 2007 ble Rose enke. Hun har en voksen sønn som er under utdannelse. Dessuten har de 9 foreldreløse skolebarn som skal ha mat og klær.

• Søndagsskolen på Sion tok ansvar. De bestemte at Rose skulle få 200 kr. i måneden til å forsørge de barna de hadde tatt ansvaret for. På disse to årene har maten blitt dobbelt så dyr. Nå er det flere barn som vil hjelpe barn. De skal ikke sulte.

På slettelandet rundt Victoriasjøen spiser de mais til middag og mais til kvelds. Til frokost er det te og kanskje litt kald maisgrøt, hvis det er noe igjen fra kvelden før. Som oftest spiser de sukuma wiki til maisgrøten. Det er en grønn kål med en spinatlignende smak. Av og til vanker det suppe av noen bitte små fisker. Folket på slettelandet er vant til å sulte litt i perioder. Men i stammeopptøyene i desember/januar brant de ned mange av gårdene i den fruktbare naboregionen. Bøndene ble boende i flyktningleire i sitt eget land. Tørken kom tidlig. Den lille maisen som hadde blitt sådd, visnet før den ble moden.

• På slettelandet rundt Thessalia er det mange store barneflokker som har en bestemor, som eneforsørger. Noen har ingen.
• Her kommer kvinnegruppene i menighetene inn. Mange av dem er selv enker, eneforsørgere for sine egne og sine avdøde søskens barn. I sin store fattigdom prøver de å skaffe midler så ikke disse voksenløse barna skal sulte i hjel. Vi vet at noen av disse besteforeldrene dør av sult til slutt. Likevel har de noe å gi til de totalt slektsløse barneflokkene: Veiledning og en smule trygghet.
• ”Dere kan få sove hos oss. Her er det trygt! I morgen tidlig kan dere gå ut i krattskogen og samle ei bør med tørre kvister, så går dere på torvet og selger det til noen som trenger ved. For pengenekan dere kjøpe mais-mel!”
• Men alle er ikke slik som disse kristne kvinnegruppene. Det hender at griske slektninger kommer, jager bort barna og tilegner seg den lille jordflekken og hva ellers de stakkars barna kunne fått til minne om sine aids- syke foreldre.

• Kvinnegruppene ber Gud om hjelp.
• I mars var de Sion Sellebakk og Miriam fra Skjeberg som kom med bønnesvaret.
• Takknemlige kvinner på Thessalia og i 6 andre menigheter fikk hundrevis av kilo med mais som de fordelte nøyaktig, så hver av de foreldreløse barna fikk like mye.
• Den påsken var det ingen som sultet.
• Ingen kan helpe alle, men alle kan hjelpe noen.