Anton. Ut i verden og hjem igjen. IV

• Andreas, som var 2 år eldre enn bestefar Anton, flyttet med tiden til Kristiania. Der hadde han overtatt jobben som ekspeditør i Landsbladet etter sin storebror Hans. En dag kom han hjem og fortalte han at han ville søke på ingeniørvåpenets underoffiserskole. Bestefar spurte foreldrene om han også fikk søke, og det var greit. Det var 150 søkere, 50 ble innkalt til prøve og 22 ble antatt som aspiranter. 18 av dem skulle inn på den 4-årige skolen.

Førsteklassingene gjennomgikk rideskole og kjøreskole

Andreklassingene hadde riding i ridehus 1 time annenhver dag og

håndverksopplæring som i 1ste klasse.Og man gikk videre i de

almendannende og militært teoretiske fag, Seks-spente vogner måtte også mestres.

Når de fikk resultatet av prøver, ble alltid navnet til den beste lest opp først. Mamma fortalte at det var Hauger Anton nr. en og Hauger Andreas nr.2 annen hver gang. Men bestefar forteller det ikke slik. Han forteller at Andreas hadde et ”pre” hele tiden: han var 2 år eldre og hadde tatt et semester på amtskolen. Broren ble førstemann ved avgangseksamen, mens bestefar "bare" ble nr.7 av de 16 elever som fullførte.

De to beste eksamenstegningene fra hvert kull ble lagt i skolens arkiv. Dette året var det Anton og Andreas sine tegninger som havnet der.

De ble ansatte som sersjanter straks skolen var fullført.

MEN BRØDRENE VILLE LÆRER MER! De fikk friplass og kom inn på Kristiania Elementærtekniske dagskole. Anton på den elektronekniske- og Andreas på bygningslinjen.

Søsteren, Randi Torsteinsen hadde adresse Hegdehaugsveien 32, Kristiania og brødrene fikk bo der billig.

Det var ikke snakk om studentlån den gangen. Bestefar måtte tjene penger til mat, klær og husleie. Ingen jobb i kassa på Supern den gangen! Men han fikk jobb:Han håndskrev klassens elektrisitetslære med skisser og tegninger, et eksemplar til hver elev i klassen. Deres overlærer, Grundt var forfatteren. Han måtte ta nettene til hjelp.

Neste jobb var å assistere storebror Hans med årsoppgjøret. Han hadde blitt kontorsjef på Litografisk Aktiebolag.

Bestefar gikk ut som nr.2 med hovedkarakter 1,21. Bestemann hadde 1,20.

I 1900 arbeidet han som assistent for oppsynsmannen ved turbinanlegget på Kykkelsrud kraftanlegg i Askim.

Andreas Gulbrandsen Hauger hadde flyttet til Skien og jobbet på amtsingeniørkontoret der. Han ble vegsjef i Vestfold.

Som vi vet satte Anton kursen mot Sør-Afrika i 1901, men havnet etter hvert i Amerika og var borte i 6 år.

Da han kom hjem fikk straks jobb på Rjukan. Vi vet ikke hvor lenge han jobbet der. Bestefar er veldig sparsom med årstall i den lille biografien sin.

Han var også med å å bygge Minnesundbroa. D.v.s. han må ha vært med på flyttingen av midtpilarene i 1913 eller vedlikeholdet i 1925.

Han slet seg ut på Rjukan og var motløs og nedfor da han kom hjem. Egentlig ville han ut og lære tysk, og hadde kontakter som kunne skaffe ham jobb i Sveits.Men foreldrene syntes han hadde vært utenlands lenge nok, så han ble hjemme etter deres ønske. Han var sliten og deprimert, og orket ikke å motsette seg ønsket deres.

Økonomisk sett skulle det bli rene katastrofen. Den første verdenskrigen og de harde tredve-åra sto for tur. I første omgang ble broren Kristian, som var grønnsakgartner, redningen. Han hadde savnet en kamerat og de trivdes med å jobbe sammen.Han delte også bikubene sine med bestefar.

• Lyspunktene i denne tiden var C.E.-foreningens samvær. De hadde samling hver lørdags kveld, som regel hjemme på Hauger. Der ble bestefar og mormor kjent.

• 24.11.1912 giftet Anton Hagbart Hauger, født på Hauger 06.10.76 seg med Ingeborg Moe (hjemmeværende datter.) født på Haugerløkken 19.11.84 .Fedrene: Gulbrand Hauger, gårdbruker og Theodor Moe, landhandler, var forlovere. Bestefar var da grønnsakgartner på Stovner i Østre Aker og de bosatte seg der.

Minnesundbroa

ble ferdigstilt til Hedmarksbanens (Eidsvoll-Hamar) åpning i 1880, ombygd og fornyet i 1913 og 1922-25:

Minnesundbroa er ett av de mest monumentale brobygg i Norge. Broas utseende er lite endre gjennom årene og er et unikt teknisk og estetisk brominne. Broa er tegnet av senere statsarkitekt i Christiania, B. Lange, med ingeniør Axel Jacob Petersson som ansvarlig for de tekniske konstruksjoner. Broa er 362 meter lang og vekket begeistring i sin samtid. I 1913 ble de karakteristiske midtpilarene flyttet pga. vannstandsregulering i Mjøsa. De massive steinpilarene med gotiske buer ble bygget opp igjen, bak de gamle, og etter opprinnelige tegninger. Dagens karakteristiske midtspenn på 82 meter i buet fagverk er fra denne tid. Broene er foreslått vernet som ”vegmiljø” i Statens vegvesens verneplan ”Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner”.