KOKESTOKK

• Pappa godtet seg skikkelig da han så dette maleriet som hans mor var mester for. Bildet viser nemlig at hans prektige bestefar, Ole Moe, som hadde eksamen fra landbruksskolen på Ås og all ting, hadde latt kokestokken stå og slenge utpå enga til langt ut på sommeren. Den er nemlig til bruk etter pløyingen på våren. Da skulle konken jevnes ut (Konk= store, harde jordklumper*) med den tunge konkestokken. .Nå ser vi jo også at draget har røket. Kanskje de manglet en snekkerkyndig mann på Fjeldstad? Ny opplysning*: Konkestokken ble brukt etter at kornet var sådd.

*(Arvids hukommelse) Hjemme sa vi alltid kokestokk.

Her kommer mitt kulturhistoriske dikt:

Kokestokk-vise

Denne dag tok Arvid Blakken for å jevne pløyet jord.

Hesten dro en kokestokk, det er en tømmertrommel stor.

Oppå trommel’n var et enkelt sete til å sitte på.

• Han Arvid skulle sitte der og hesten skulle gå.
• Det var hump, hump her. det var hump, hump der.
• og jorda den ble jevna både her og både der.

Nei, men hva er det du finner på, du må’kke stupe her.

Det er fare foran, fare bak, og den er ganske nær.

Foran deg er Blakkens bakben, bak er kokestokken tung.

Hvorfor brukte du’ kke bilbelte? Si, vil du dø så ung?”

• Blakkens bakben her, tømmertrommel’n der,
• på sidene er draga, et drag her og et drag der.

Blakken snudde seg og så at kameraten hadde falt.

Nå må jeg bevare roen hvis et ikke skal gå galt.”

Arvid klatra over draget, tenk at Blakken stille sto.

Det var vondt og nesa blødde men det gjorde ikke no'.

• Blakken fikk en klem, før de rusla hjem.
• Kokestokken rulla bak dem,
• ett hump her og ett hump der.

Hei, Ivar Aasen.

Her kommer jeg 110 år senere. Nå er vi 2 om å ha ordet kokestokk på internett!

Ivar Aasen

Norsk maalbunad

Samanstilling av norske ord

etter umgrip og tyding

Skrive 1876

Utgjeve i Oslo 1925

Slaa.,Tverslaa. – Bolt. Busse. Grotte. Spenel.

277. Førsleverk. Seleball, -kjevle etc.

c) Dragverk til Jordkøyring. – Ard. Aragagn(?). Gardsgogn. Horv (Brandhorv, Lekkjehorv). Kokestokk. Plog. Rull, -estokk. Slode. Stokkslode.Velta. Tilreide. – Ardaas, -lekkja. Aurskida. Grjotvol. Hima. Humul. Il (Plog-il),

Manuskriptet til Norsk maalbunad vart funne i papira etter Aasen. I manuskriptet er orda ordna etter emne.

Petter Smart? JA! Onkel Skrue? NEI!

Bestefar hadde opplegget klart til sitt nye liv som familiemann. Han hadde fått en ny start etter at han møtte veggen på Rjukan. Han skulle bli grønnsakgartner som Kristian og hadde skaffet jord på Stovner.

Det nygifte part bosatte seg der og 02.03.1913 ble Ingeborg Marie født. Den nyfødte, lille jenta var svak, så hun ble hjemmedøpt samme dag. Men det gikk bra og

09.01.1915 fikk de ei jente til: Elinor ble født. Disse to delte seng hele barndommen. Da de ble større, lå da anføttes. Ingeborg var litt av en ertekrok og elsket å kile sin yngre søster. Det var om å gjøre for mamma å våkne først og å stå opp før henne. Ingeborgvar rask og netthendt, veldig flink både til å strikke og sy. Mamma var mer treg i bevegelsene allerede fra barndommen av, men hun hadde mye lettere for å lære

.

Bestefar måtte alltid ha noe å bryne hjernen sin på.

Han var hestekar allerede da han gikk på folkeskolen : "Mitt vesentlige arbeid når det var skolefri, var kjøring."

Hest var også et viktig fag på underoffiserskolen.

Skolen hadde en stall på Kontraskjæret med 14 stamhester. Noen remonter og kvarterhester ble også inbeordret til rideskolen i vintersesongen. Stalltjenesten ble utført av 2 førsteklassinger med en eldre elev som leder. Strigling og puss ble utført hver dag av det nødvendige antall elever fra 1.-3- klasse. I stallen var det vakt døgnet rundt. I "linjens bataljonsamling" tjenestegjorde førsteklassingene som forriddere ved de 6- spente brovogner i parkkompaniet.

• Mens bestefar var førsteklassing, fikk de som oppdrag å hente 3 ekvipasjer nytt bro-materiell fra Kristiania. Hester og kusker ble kjørt fra Hønefoss til Kristiania med jernbanen. Brovognene med materiellet var oppstilt på festningsplassen. Det ble en meget lang kolonne. De kjørte 4-spent.. Første etappe gikk til Bærums meieri hvor de bivakuerte. Det var allerede bekmørkt da de om frem og bestefar hadde 3 hester å ta vare på. Det ble ikke meget søvn og hvile den natten.

Det siste året i Amerika jobbet han på en stor farm hvor han fikk ansvaret for 6 av hestene. Der kjørte de 4-spent under hvetehøsten og pløyingen. De hadde også 4-spente transportvogner. De kjørte aldri 6-spent, 5-spent under harvingen om våren var det meste. Da var det en fordel å ha godt dresserte hester som kjente sitt navn og lød det. "Dette øvet jeg inn med mine hester hele sommeren."

Bestefar var hestekar: "Krigshistorien beretter om hjerteskjærende sener som i høy grad også går ut over hesten." Han ville derfor forsøke å konstruere en maskin som kunne erstatte hesten overalt i felten. Det viste seg å bli en vanskelig oppgave. Det gikk mange år uten noen brukbar løsning. En maskin som kunne bevege seg som om den hadde ben? Hvordan skulle den se ut?

• I 1914 hadde han kommet så langt at han hadde en 70 cm lang prøvemodell nesten ferdig. Han hadde konstruert en bil som kunne labbe på moen! Han hadde funnet opp beltebilen, og kalte den for labbemobil. Den var bygget på Opticus verksted i Kristiania og kostet ham rund kr.300. (1/4 årslønn for en vegarbeider.) Han søkte, og fikk en partner som ville være med-interressent i å fullføre oppfinnelsen. Det manglet bare en underskrift på at han hadde patent på sin LABBEMOBIL!
• Nesten samtidig kom krigserklæringen. Den første verdenskrig var begynt. Bestefar innså at hans oppfinnelse måtte bli et meget effektivt våpen. Han var ikke så godt orientert at han kunne ta parti og ta del i storpolitikken. Labbemobilen kunne havne på gal side. Bestefar besluttet å ikke ta patent på oppfinnelsen sin.

Under første verdenskrig var Norge nøytralt, det vil si at vi ikke var med i krigen. For å passe på at ingen angrep landet vårt ble det utplassert vaktmannskaper, såkalte nøytralitetsvakter. Den Norske nøytralitetsvakt varte fra 1.8.1914 til 11.11.1918. Mannskapene skiftet. Man kunne bli beordret til tjeneste under hele krigen.

• I 1916 kunne man se dette bildet fraVestfroten.Engelskmennene hadde fått noe de kalte tanks som til og med kunne "hoppe over" grøfter. Source: http://www.gwpda.org/photos/bin06/imag0551.jpg

Onkel Gunnar ble født 02.10.16 og døpt 14.01.17 i Østre Aker.

Rotfruktdyrkingen består av jordbearbeiding, såing, tynning, radrensing og opptaking. Rotfruktene ble tatt opp med hånd.

Vi vet at bestefar ble utkalt til å være nøytralitetsvakt en høst. Da han kom tilbake hadde hele turnipsavlingen hans frosset og dermed var "starten med eget grønnsakgartneri mislykket."

Da onkel Franck ble født 10.09.1918 hadde de flyttet tilbake til Fetsund og bodde på Fagerstrand

Lillesøster og lillebror.

• Hanna Marie, deres kjære lillesøster, ble født julaften 1882. Hun ble tatt hånd om av sin mormor da hun var nyfødt, fordi hele familien hadde tyfus.
• Storesøster, Hanna Constanse døde den 26. januar 1993 og ble begravet 7. februar.

Den 17.02.1883, ble lillesøster døpt i Fet kirke og arvet navnet etter sin søster. Hun ble koppevaksinert 08.08.83 og konfirmert tredje oktober i 1897.

Hun var hjemme og hjalp til hos foreldrene både under folketellingen i år 1900 og da hun giftet seg.

Vel 30 år gammel (19.07 1913) gifter hun seg med Kasper Bakken f. 02.03.1883 fra Skedsmo. Han var kontorist på Hvalsbakken. Fedrene var forlovere. Hans far, Syprian Pedersen var bruksfuldmæktig. Det er ingenting som tyder på fattigdom nå, men første verdenskrig skulle jo bli en hard belastning for det norske folk.

De fikk sin første sønn året etter. Kasper er fremdeles kontorist og de bor på Hvalsbakken. Faddere er Sigurd Pedersen, Bakken og pige Anette? Pedersen. Eldstemann ble veldig flink til å tegne. I desember 1915 har de flyttet til Fagerstrand.

Hanna skal føde sitt andre barn, men noe er galt og hun må fraktes til kvinneklinikken. Der blir Sverre født 05.12.1915 og døpt dagen etter. Han var skjeløyd.

8/XII kl XV? dør Hanna.

Eldstemann ble adoptert av en slektning på morssiden og fikk det veldig bra.

Sverre ble legdegutt…. Nei, han ble bortsatt!

Hvem vil ta til seg et barn som skjeler? Ved konfirmasjonen har både prest og klokker skrevet at han bor han på Hauger i Fetsund og navnet til begge foreldrene er påført uten noen bemerkning om at moren døde bare få dager etter fødselen. Fødselsdatoen er gjort om til den 15. Men dåpsprotokollen fra Rikshopitalet lyver ikke.

Blant søsknene på Hauger var det faktisk bare bestefar som ble fattig. Men det var ingen slektning som hadde plass for Sverre. Oldemor var nok ikke så sterk lenger. Mamma fortalte at hun var brystsyk, så barna ble bedt om å holde seg litt på avstand. Foreldrene var nok redd det var tuberkulose. I ettertid innså mamma at hennes bestemor, Randi Ane sannsynligvis var plaget med astma.

s

Ja, jeg trodde faktisk han var på legd. Etter som jeg forsto, bodde han forskjellige steder og hadde det mange ganger tøft.

Her kan du lese hva legd betyr:

1. Fattigomsorg som ble pålagt en krets av garder på landet. De fattige ble innkvartert på gardene: kom på legd. De skulle ikke bo for lenge på samme plass. Systemet med legd og legdebarn innebar at barn ble bortsatt til eiendomsbesittere som hadde plikt til å gi dem mat og husly en viss tid før barnet eventuelt måtte vandre videre til neste gård.

2. Krets av garder som skaffet midler til f eks hæren el. de fattige. En legd bestod av et antall (nabo)gårder som til sammen hadde en viss skatteplikt, normalt dannet fire fullgårder (eller åtte halvgårder, 16 ødegårder eller kombinasjoner som i sum hadde tilsvarende forpliktelser) en legd. Blant legdsforpliktelsene var også underhold av fattiglemmer.

Men systemet med legd og legdebarn ble forbudt fra år 1900!

Fra da av hadde de kun vergerådsloven av 6. juni 1896, som trådte i kraft i 1900.

• I tillegg kom for den første perioden fattig-/forsorgsloven av 19. mai 1900,

lov om tilsyn med pleiebarn av 29. april 1905

og barneforsorgsloven av 10. april 1915. Ifølge forsorgsloven av 1900 skulle forsorgsstyret sørge for at barn som ikke kunne forsørges med sine foreldre, fortrinnsvis ble søkt opptatt i familie eller barneheim, hvor det kunne få forsvarlig pleie og god oppdragelse. Ifølge Lov om tilsyn med pleiebarn av 1905, skulle helserådet føre tilsyn med fosterbarn som var satt bort mot betaling.

Beslutningsmyndigheten lå hos vergerådet, som var sammensatt av dommer, prest og fem medlemmer valgt av kommunestyret, hvorav en lege og to kvinner (§ 6). Vergerådet kunne gripe inn overfor barn som hadde begått straffbare handlinger, vist slett oppførsel eller var forsømt av foreldrene (§ 1), forutsatt at det var grunn til å frykte sedelig fordervelse hos barnet. I praksis var det likevel ikke et krav om nærliggende fare for moralsk utglidning, idet vergerådene mer generelt så det som sin oppgave å ta seg av barn som var kommet på avveier eller led vondt, også for eksempel spedbarn som måtte tas hånd om fordi faren var på arbeid, mens moren var syk eller død.

Frivillig plassering av barn kunne dessuten skje i medhold av fattig-/forsorgsloven av 1900, som gjaldt barn som ikke kunne forsørges hos foreldrene sine. De kunne med foreldrenes samtykke plasseres i familie eller barnehjem, hvor meningen var at de skulle få forsvarlig pleie og god oppdragelse. Avgjørelsen ble etter lovens § 43 truffet av forsorgsstyret.

Men med jevne mellomrom ble det avslørt dårlig omsorg, mishandling og utnyttelse barnas arbeidskraft.

Sverre ble lykkelig gift med sin Lena. Det endte godt!

Anton. Ut i verden og hjem igjen. IV

• Andreas, som var 2 år eldre enn bestefar Anton, flyttet med tiden til Kristiania. Der hadde han overtatt jobben som ekspeditør i Landsbladet etter sin storebror Hans. En dag kom han hjem og fortalte han at han ville søke på ingeniørvåpenets underoffiserskole. Bestefar spurte foreldrene om han også fikk søke, og det var greit. Det var 150 søkere, 50 ble innkalt til prøve og 22 ble antatt som aspiranter. 18 av dem skulle inn på den 4-årige skolen.

Førsteklassingene gjennomgikk rideskole og kjøreskole

Andreklassingene hadde riding i ridehus 1 time annenhver dag og

håndverksopplæring som i 1ste klasse.Og man gikk videre i de

almendannende og militært teoretiske fag, Seks-spente vogner måtte også mestres.

Når de fikk resultatet av prøver, ble alltid navnet til den beste lest opp først. Mamma fortalte at det var Hauger Anton nr. en og Hauger Andreas nr.2 annen hver gang. Men bestefar forteller det ikke slik. Han forteller at Andreas hadde et ”pre” hele tiden: han var 2 år eldre og hadde tatt et semester på amtskolen. Broren ble førstemann ved avgangseksamen, mens bestefar "bare" ble nr.7 av de 16 elever som fullførte.

De to beste eksamenstegningene fra hvert kull ble lagt i skolens arkiv. Dette året var det Anton og Andreas sine tegninger som havnet der.

De ble ansatte som sersjanter straks skolen var fullført.

MEN BRØDRENE VILLE LÆRER MER! De fikk friplass og kom inn på Kristiania Elementærtekniske dagskole. Anton på den elektronekniske- og Andreas på bygningslinjen.

Søsteren, Randi Torsteinsen hadde adresse Hegdehaugsveien 32, Kristiania og brødrene fikk bo der billig.

Det var ikke snakk om studentlån den gangen. Bestefar måtte tjene penger til mat, klær og husleie. Ingen jobb i kassa på Supern den gangen! Men han fikk jobb:Han håndskrev klassens elektrisitetslære med skisser og tegninger, et eksemplar til hver elev i klassen. Deres overlærer, Grundt var forfatteren. Han måtte ta nettene til hjelp.

Neste jobb var å assistere storebror Hans med årsoppgjøret. Han hadde blitt kontorsjef på Litografisk Aktiebolag.

Bestefar gikk ut som nr.2 med hovedkarakter 1,21. Bestemann hadde 1,20.

I 1900 arbeidet han som assistent for oppsynsmannen ved turbinanlegget på Kykkelsrud kraftanlegg i Askim.

Andreas Gulbrandsen Hauger hadde flyttet til Skien og jobbet på amtsingeniørkontoret der. Han ble vegsjef i Vestfold.

Som vi vet satte Anton kursen mot Sør-Afrika i 1901, men havnet etter hvert i Amerika og var borte i 6 år.

Da han kom hjem fikk straks jobb på Rjukan. Vi vet ikke hvor lenge han jobbet der. Bestefar er veldig sparsom med årstall i den lille biografien sin.

Han var også med å å bygge Minnesundbroa. D.v.s. han må ha vært med på flyttingen av midtpilarene i 1913 eller vedlikeholdet i 1925.

Han slet seg ut på Rjukan og var motløs og nedfor da han kom hjem. Egentlig ville han ut og lære tysk, og hadde kontakter som kunne skaffe ham jobb i Sveits.Men foreldrene syntes han hadde vært utenlands lenge nok, så han ble hjemme etter deres ønske. Han var sliten og deprimert, og orket ikke å motsette seg ønsket deres.

Økonomisk sett skulle det bli rene katastrofen. Den første verdenskrigen og de harde tredve-åra sto for tur. I første omgang ble broren Kristian, som var grønnsakgartner, redningen. Han hadde savnet en kamerat og de trivdes med å jobbe sammen.Han delte også bikubene sine med bestefar.

• Lyspunktene i denne tiden var C.E.-foreningens samvær. De hadde samling hver lørdags kveld, som regel hjemme på Hauger. Der ble bestefar og mormor kjent.

• 24.11.1912 giftet Anton Hagbart Hauger, født på Hauger 06.10.76 seg med Ingeborg Moe (hjemmeværende datter.) født på Haugerløkken 19.11.84 .Fedrene: Gulbrand Hauger, gårdbruker og Theodor Moe, landhandler, var forlovere. Bestefar var da grønnsakgartner på Stovner i Østre Aker og de bosatte seg der.

Minnesundbroa

ble ferdigstilt til Hedmarksbanens (Eidsvoll-Hamar) åpning i 1880, ombygd og fornyet i 1913 og 1922-25:

Minnesundbroa er ett av de mest monumentale brobygg i Norge. Broas utseende er lite endre gjennom årene og er et unikt teknisk og estetisk brominne. Broa er tegnet av senere statsarkitekt i Christiania, B. Lange, med ingeniør Axel Jacob Petersson som ansvarlig for de tekniske konstruksjoner. Broa er 362 meter lang og vekket begeistring i sin samtid. I 1913 ble de karakteristiske midtpilarene flyttet pga. vannstandsregulering i Mjøsa. De massive steinpilarene med gotiske buer ble bygget opp igjen, bak de gamle, og etter opprinnelige tegninger. Dagens karakteristiske midtspenn på 82 meter i buet fagverk er fra denne tid. Broene er foreslått vernet som ”vegmiljø” i Statens vegvesens verneplan ”Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner”.

Need prayer. UNGDOM I OPPDRAG, NAIROBI -II-

• Dato: 31.juli 2007 11.11 Til: dan Fra: Joram Kingori.

Hi! I hope all is well with you.

im fine with my family still trending in the chattered route of humanity.We are going through a very trying time.but the grace of god is sufficient.we are now in Central Kenya. My father is very sick and admitted in hospital.we visited him yesterday .he has spinal cord problems and headache.he cant support himself.pray for healing.its not easy to see this.so i ask you for prayers. my step brother[married my sister] got sick 1month ago.he is now paralised.he cant work and my sister is pregnant.i spend time with my sister yesterday.they have debts and he is supposed to be taken to hospital every week.pray for them tooo. my step brother [brother to my wife elinor] died on sunday.he left behind a pregnant window and three little kids.the burial is on 11th.we are passing through a tough time.they all need us in one way or another.we need god to provide for us to be able to travel to seee alll our families.please pray for us.i know the language of faith is optimistic.i dont know why all these to my family.keep us in prayers.