Antons barndom III

• Vi leser om et harmonisk og flittig hjem hvor enhver ekstra inntekt var svært velkommen.
• Bestefar har fortalt at hele familien limte fyrstikkesker om kveldene.
• Det var spennende å se hvor mange esker de klarte å lime i timen.
• Lett å følge med på den store gulvklokka .

De limte alltid flest den halvtimen som viseren gikk fra sekstallet og oppover.Det var nok tyngre for urverket, så viseren brukte litt lenger tid. Trivelig å synge til fyrstikkeske limingen!

Arbeidsgiveren var sannsysynligvis H. Jølsens fyrstikkfabrikk som lå i Ekebergdalen i Enebakk. Den var i drift fra 1866 til 1886 med noen avbrudd pg.a. branner. Det var også fyrstikkfabriker i Oslo.

Mamma Randi Ane sto for både dyrestellet og husstellet,. Hun hadde nesten alltid veven oppe. Anton fikk lov å hjelpe til både med renning, varping, sveiping og spoling. Vevingen måtte jo ta sin tid, men det ble regnet som en fritidssyssel. Moren vevde i mange år alt tøy de trengte, fra filleryer til dreielsduker.

Det var et umenneskelig slit både for moren og faren, men de holdt hjemmet sammen!

Alle barna fikk en dreielsduk hver.

• ”Å, for et godt hjem!"

"Hver dag, når vi var samlet ved frokostbordet, holdt far andakt.

Mor var en god sanger og det ble sunget mye, også flerstemt.Noen ganger, helst i skumringen sommer- og høstkveldene sto vi ute på tunet og sang flerstemt".

Far Gudbrand holdt oppbyggelsesmøter rundt omkring i bygda. Da var familien med og bidro med understemmer til sangene.

Lillebror Kristian ble født i 1880. han tok over gården og ble grønnsakgartner. Han solgte også honning. Men på gravstenen hans står en annen tittel: Kirkesanger. Mamma hadde mye glede av å være med i et barnekor han ledet. De sang flerstemt.

Hanna Marie ble født julaften 1882. Hun ble tatt hånd om av sin mormor da hun var nyfødt, fordi hele familien hadde tyfus.

Storesøster, Hanna Constanse døde den 26. januar 1883 og ble begravet 7. februar.

Anton, den sjette i rekka. II

Oldefar var grovsmed og da bestefar var sterk nok, fikk han lov å dra blåsebelgen!

Bestefars barndom.

Vi har allerede skrevet noen ord om de 4 eldste søskenene til Anton:

• Tea f.67, Hans f.69, Hanna f.69 og Randine f.72
• Andreas ble født i 1874. Han var den første som ble syk julaften 1882 og det viste seg å være tyfus. Han ble liggende bevisstløs i 11 uker. Men det gikk bra og han ble et fint forbilde for vår bestefar:
• Anton ble født 6. oktober i 1876. Han var 6 år da tyfusepidemien rammet familien, men nevner ikke noe om seg selv når han skriver om sykdomstiden. Han fikk 2 yngre søsken:
• Kristian ble født i 1880 og
• Hanna ble født julaften 1882. Hun ble tatt hånd om av mormor i spebarnsalderen fordi hele familien hadde tyfus. Storesøster, Hanna Constanse døde den 26. januar 1993, 13 år gammel og ble begravet den 7. februar. Ti dager senere 17.02.1883, ble lillesøster døpt i Fet kirke og arvet navnet etter hun som nettopp døde. Foreldre og søsken var ikke tilstede. De var internert hjemme på Hauger og fikk ikke gå ut blant folk. Hun ble koppevaksinert 08.08.83.

De eldste fikk seg arbeide for å tjene penger når de kom til krefter igjen. Mens de var isolert hadde de jo ikke tjent en øre. De kunne ikke selge noen av gårdens produkter, oldefar kunne ikke selge noe av det han lagde i smia si. De mindre barna hjalp til med det de kunne hjemme: dyrestell, alt arbeide i onnene og ”alt forfaldende ellers.” Faren var grovsmed og gikk også rundt på gårdene og arbeidet. Anton ble tidlig interessert og hans første oppgave ble å dra blåsebelgen. Etter hvert lærte han seg mer, og fikk til og med være oppslager. Det var bare 2 skoledager i uken den gangen. Men så ble det satt i gang husflidskole, og i 3 vintre på rad deltok han der også 2 dager i uken. Det var frivillig. Bestefars første inntektsgivende arbeid på fridagene ble kjøring: Tidlig begynte han å kjøre ved fra sagbruket på Nerdrum til forskjellige familier. Fra 12 års alderen var det i tillegg all kjøring på gårdsbruket. Han kjørte også varer som skulle selges på torvet i Kristiania både fra deres egen gård og for andre.

1900-telling for Tønsberg og Fetsund

• Jeg har den ære å presentere: mormors kusine, landhandler
• Margrethe Sofie Hansdatter!
• Hun driver Norges første
• B R U S T A D B U !
• Hartvig Waldemar Brustad f.1864 i Skedsmo er landhandler og stationsholder i Fetsund i 1900.
• Hans kone er født i 1868 i Sem, heter Margrethe og er oldemors niese og fadderbarn!...

• Brustad, H. W.:

• Assortert landhandel.

• Kolonial, kjøkkenutstyr, jernvarer,

• manufaktur, skotøy.

• Grunnlagt 1888.

• De har systuen ved siden av butikken slik at grunnflaten ikke skal bli for stor. Hartvig har mer enn nok med å passe stasjonen sin, så det er helt sikkert Margrethe som driver forretningsvirksomheten.

• Hun har 3 barn som er 1,4 og 7 år gamle. Hennes søster,Elfrida Hansen Hauff, f. 1871 har kommet fra Tønsberg for å passe barna. Mormors kusine har det travelt. Hun har nemlig oppfunnet og startet den første BRUSTADBUA!

TÅRNHUSMONTERINGEN

Arbeidsdagen varte til kl 10 aften hver dag, undtagen lørdag.

Vi måtte arbeide på spreng hele sommeren.

Vi måtte ta igjen forsinkelsene fra streiken forrige år.

Jeg var overarbeidet, og så kom en familiebegivenhet som berørte meg sterkt.

Jeg hadde fremdeles begynnergage som oppsynsmann. Så kommer ingeniør Schøning på arbeidsplassen en dag, og jeg spørger ham da om pålegg i lønnen. "Du får vente til Nyttår, vel Hauger."Det var jo egentlig akseptabelt, men jeg var i dårlig humør og nedstemt. "Vente, hvorfor? Når jeg sammenligner med de andre oppsynsmend og hva de har å stå i... Visstnok er de meget eldre enn meg og er familieforsørgere. Men jeg har da det vanskeligeste arbeidet og det største ansvar." mener jeg. Det blir ikke sagt mere da.

Neste dag kommer han inn som et uvær og gjør noen bemerkninger som jeg synes er urimelige. Han er i dårlig humør. Det er første gang jeg ser ham slik. Jeg oppfatter det som et mottrekk til min aggresjon dagen før.I middagshvilen den samme dagen skriver jeg min oppsigelse og leverer den på kontoret.

Det var ingen ingeniører å se på monterings-plassen på 14 dager. så skriver jeg til kontoret med forespørgsmål om, hvor lang min oppsigelsesfrist er. Oppsigelsesfristen er visstnok14 dager, men av hensyn til arbeidet var det ønskelig at jeg ble så og så lenge.Etter 2-3 uker kommer ingeniør Schøning igjen og spør om det er noen mulighet for at jeg kan fortsette. Jeg svarer at jeg har tenkt å reise til Tyskland for å lære språket. "Jeg kan skaffe Dem arbeide i Schweitz. Det er der jeg lærte mitt tysk,"svarer han. "Takk, det er fint. Men jeg må først konferere med dem hjemme. Så får jeg kanskje lov å konferere med Dem siden."

Da jeg kom hjem og fortalte om mine planer, slår det meg at mine foreldre og søsken er imot at jeg skal reise utenlands enda en gang. Med et på forhånd sterkt nedsatt livsmot, bidrog dette til at jeg oppgav Tysklandsreisen. Arbeideren på Såheim arrangerte en festaften for meg og overrasket meg med en present, et halvt dusin sølvspiseskjeer.

Fra Rjukanfossen til Såheim

skulle det gå en ca. 5 km lang elektrisk kraftlinje.

Først assisterte jeg med stikning, senere blev

jeg opppsynsmann for bygging av denne linjen.

ANTON - tårnhuset

Så begynte man å forberede seg til montering av tårnhuset. En annen oppsynsmann fikk i oppdrag å sette bort en akkord for transport av jernkonstruksjonene til tårnhuset og plassere hver av dem for montering ved de 72 fundamenter i tomten, som er 8 mål stor. Delene lå lagret fra året før på anleggsområdet lenger nede på grunn av streik ved anlegget. Og oppmerkingen var derfor utydelig og delvis utslettet. Delene veide opptil 3 tonn. Det lykkedes ham ikke. Ingen greide det. Ved frokosttider ble jeg anmodet om å gjøre et forsøk. Ja da. Og før middag var det ordnet uten noen forandring på akkordseddelen.

• En dag siger jeg til ingeniør Reinhardt, som sto for denne avdelingen: ”Kanskje jeg får mere å gjøre med dette, så det er best jeg begynner å sette meg inn i det”. ” Jeg skal tenke på det”, siger han.
• En stund efter kommer han med en del tegninger, 30 stykker i alt; nogen av dem var meget store, et par kvadratmeter.
• Det var tegningene til tårnhuset.
• Jeg fikk da i oppdrag å lede monteringen.
• ”De må gjøre det selvstendig”, sa han. ”Jeg har ikke tid til å være med.”

Sterke, flinke og villige karer fra hele anlegget blev samlet i et lag på 10 mann. En monteringsbakk av tre i 8 reisinger og 28 meter høi med plattform og heiseindretninger øverst, var bygget. Den sto på 4 traller, som gikk på skinnegang. Den blev flyttet fra den ene søilegaten til den andre eftersom monteringen gikk frem. Monteringen blev satt bort på akkord. Det gikk fort og greit. Og så måtte klinkingen begynne. Men hvorledes ordne det uten stilage? Jeg fant min egen metode. Jeg bygget broer av tre etter et tillempet system for feltbroer. De var 14m lange og ble heiset opp eller firet ned efter behovet med taljer. Og en gjeng sjøgutter ble satt til å passe og manøvrere taljene. Broens styrke ble prøvet på bakken, ved at et sjauerlag på 16 mand går inn på broen og i takt foretar så voldsomme bevegelser som bare mulig. På hver bro var det plass til 2 lag klinkere med naglekasse, esse, kull og verktøy. Der var god arbeidsplass for klinkerne, for broen var 1 meter bred. Det var 4 sådanne i alt.

NYGIFT BLANT SEBRAER OG GIRAFFER OG......

EN ANNEN HVERDAG.

Denne mailen fikk jeg forleden av mannen til Elinor. Hjelp oss å be for dem. De lever virkelig i en annen hverdag oss. Noen ord er uthevet av meg. ..........Hi. I hope this mail finds you strong and having eternal hope.we are fine here in Kenya.Me and my wife we are still enjoyng being together and more in serving the Lord.I'm enjoyng visiting different churches and preaching on sundays.We are fine at the base and God is teaching us more about him.We are still doing staff training and its encouraging how its refreshing when you set your mind on discovering truth about our God.We are refreshed and encouraged in our base. I hope you prayed for our security at the base. God is faithful and answers our prayers. Now the base and the area is sooo safe.We are sleeping like babies.We did take some measure as God worked too.We employed one more night guard. In the neighbouring community thieves were arested but the police could release them. This annoyed the community and they have decided to put law in their hands. If a person is found stealing they are just killing them..now around five thieves have been killed by people. They are burnt alive ..yersterday three thieves were killed. I know that this is not what we stand for as Christians but it has happened, the wages of sin is death. We pray that they will change to escape death. But the choice is theirs. Now all thives are scare and the are put under control. We hope that they will change. We are also preparing for our october dts. Now we have 5 students. We are hoping to have like 30 students and our focus this time will be the unreached people groups. Thanks for your prayers. Joram

Oldemor i Fetsund II

Ingeborg Marie f 20.12.1843 giftet seg på fødselsdagen sin i 1869 med Ole Cristensen Moe. Forretningen i Fetsund i 1. etasje. familien bodde ovenpå.

• Hildemar Julius Moe var antagelig deres førstefødte. Han ble født i Thune i 1872
• 18.10 1874 fikk kapt. T Moe og frue en pike som de kalte Margarete Sophie Presten har skrevet: gifte i 6 år. Død innen hjemmedåben blev b……. Hjemmedøbt av faderen.
• 22.06.77 ble datteren Christine født i Fetsund. Det ble nøddåp, men vi har navnet til noen faddere: Daa….Rosenlund. Sara Petrea Alhe…ins? Theodora I Foh??Frøken Elise Augusta Sophie Wait of Christiania. Olaus Olsen Svendal. Hjemmedøpt av jordmor Olava Ekra..Hun vokste opp og fikk kjælenavnet Tulli.
• 26.07.78 fødte hun Jens, som også ble hjemmedøpt før han døde dagen etterpå.
• Mammas onkel Lars kom til verden 19.07.1879 og ble døpt 28. september. Hans faddere var: gårdeier Lars Christensen Moe. Christiania, Carl Joseph Mørk, Hans Morten ? Svendalsrød Madame(Marlene?) Petra Albertine Tj…al Fetsund.

• Lilly ble født 28.05.83 og døde av kolerine 01.10.83. Hun ble begravet den tiende oktober.
• 19.11.1884 kom Ingeborg Marie med Moe. Det er vår mormor. Oldemor var vel redd det var noe galt med melken sin, for hun torde ikke gi mormor die selv. Hun fikk en annen kvinne til å amme henne. De kalte barna sine Moe til mellomnavn. Oldemor fikk 4 barn som vokste opp, Jeg vet ikke om hun fikk flere enn dem jeg har nevnt som døde som spedbarn.

Mormor bodde jo hjemme hos oss i mange år, og hun, eller det var vel helst mamma som var veldig stolte av oldefar som gikk på sine ben fra Gjerdrum til Oslo da han var 15 år, tok hyre og eide 1 1/2 båt da han gikk i land Jeg har tidligere fortalt at, oldefar var periodedranker til han ble kristen. Når oldemor fant sterk drikk blant varene fra Oslo, tok hun flaskene med ut i hagen og knuste dem mot en stein og innholdet rant ned i en bekk. Oldefar ble selvfølgelig sint hvis han oppdaget dette. Da svarte hun: ”Det er bedre at det går i bekken enn at det går i deg!”

Da jeg spurte om oldemors bakgrunn, svarte mamma at hun het Lindholm og stefaren hennes het Hauff. De drev med båter. Oldemor hadde sagt at den som får stefar, får også stemor. Halvsøstrene hennes fikk fine kjoler, mens hun og de 3 helsøstrene hennes måtte nøye seg med verkenskjoler…. Kanskje dette vekket en rettferdighetsfølelse hos henne, en medfølelse med dem som ble dårlig behandlet. Hvis en sigøynerkone med baby på armen banket på, ble hun alltid bedt inn på kjøkkenet for å spise. Mens moren spiste, badet oldemor babyen og kledde den opp i nye klær. Det var nok slik hun ville skape litt rettferdighet her i verden.Oldemor i Fetsund døde 24.11.1915. Oldefar døde 10.07.1927

Oldemor Moe i Fetsund.

Ingeborgs morfar:

Jørgen Sørensen f.1780 på Tørkopp under Skoppum i Borre. I folketellingene er han enkemann og bor hos Sophie. Han ble over 85 år gammel. 2 døtre er kjent:

• 1. Sophie Jørgensen f. 1823 på Tørkopp under Skoppum i Borre. Hun ble vår tipp-oldemor.
• 2. Olea Jørgensdatter, f. ca. 1815 samme sted.Hun ble gift med Jakob Sørensen f. 1812 på Gårdbo i Sem, i 1840. Han var underklokker. Han lånte penger av Samuel og de bodde på Torgersøya 1842-1860. Barn: · 1. Severin Julius, f. 1841. · 2. Kirstine Mathea, f. 1845. · 3. Ole Jørgen, f. 1849. Alle ble født i Sem. I 1865 var Jacob snekker i Horten og Severin Julius var matros.
• Faren til Ingeborg Moe f. Lindholm var
• Samuel Torgersen f.1775 Han var født på øya Lindholmen, derav navnet. Han fikk elleve barn. Hun var den yngste av barna hans og vokste opp med 3 helsøstre og 5 halvsøsken.

I 1797 giftet Samuel T. Lindholm seg med Maren Kirstine Hansdatter Bolæren, Hvaløy, f. 1777, d. 1835. De fikk 7 barn, men bare 2 av barna hans fra første ekteskap vokste opp:

• .4. Gunhild Sophie, f. 1801 på Hvaløy, giftet seg med 1824 skibsreder Christian Frederik Walløe. Hun ble enke og giftet seg senere med Wulf som var teolog.
• . 7. Thor Henrik, f. 1810 bosatte seg på Østre Eikenes, Nøtterøy og døde året før Ingeborg ble født.
• Thor Henrik fikk sønnen Samuel i 1836. Han var 7 år eldre enn Ingeborg. *

I 1835 giftet Samuel seg med Sophie Jørgensen. De fikk 4 jenter sammen:

• . 8. Maren Christine, f. 1836.
• . 9. Samueline (Lina) Sophie, f. 1838.
• . 10. Fredrikke Nikoline, f. 1840.

• . 11. Ingeborg Marie ble født 20.12.1843; 8 måneder og 2 dager etter at faren hennes døde av slag.

Hun ble døpt 26.des 1843 . Faddere var tante Olea og onkel Jacob på morssiden, Faddere fra farssiden var kusine Helvig (søsteren til mammas forlovede) , hennes mann, lærer Boye Hansen, Johan Ha. Hansen og Ingeborgs halvsøster Gunhild . Hun var da 43 år gammel og barnløs. Gunhild arvet Nordre Nes etter sin far.

Halvannen måned etter dåpen var det bryllup.

• I februar 1844, giftet moren hennes seg med fetteren til sine døtre:
• Balthazar Hansen Hauff. Han var sønnen til Samuels søster, Inger Kristine f.1771. Faren var skipper og gårdbruker Hans Hendrichsen, Øvre Haug, Tjømø. Balthazar ble født der 21. 03. 1812 og var jevngammel med Sophie.

Familien flyttet til Husøy og knapt 2 år senere fikk hun en liten bror.

Sophie og Balthazar fikk disse barna:

• Hans Thorvald. i 1845. Allerede da han var 21 år var han styrmann.J
• Julie Bernhardine i 1848
• Sophie Mathilde i 1856.
• I 1850 kom lillebroren, Hildemar Julius. Oldemor var sikkert glad i lillebroren sin, for hun oppkalte sin eldste sønn etter ham i 1872. 6 år senere (1878) omkom hennes bror da båten kullseilte på Træla.
• · * Samuel Marinius Oluf Lindholm ble født i 1836 på Ekenes, Nøtterøy. Da tanten ble enke i 1856, fikk han Nordre Nes I gave, men han fikk gjeld og solgte eiendommen i 1867. Han døde i 1897 i, Tønsberg. Han var gift med Elise Agerup, f. 1840 på Nøtterøy.

Sophie Jørgensdatter døde på Husøy i 1875.

Balthazar Hauff døde i 1881.

ANTON

• TUR-RETUR
• Bestefar er i midterste rad, nr. 3 fra venstre i mørk lue.

• I 1901 sto bestefar og en kamerat på dekket på en passasjerbåt som gikk til Hull. Målet var Syd- Afrika. Boerkrigen raste der. De hadde fattet sympati for boerne og ville tilby sin tjeneste. Bestefar var veldig fornøyd da han fikk hyre som kokk på en skonnertbrigg som fraktet kull til Gibraltar. Det ville jo føre ham litt nærmere målet. Men båten dro i stedet til New Foundland. Siden krysset han Atlanterhavet noen ganger som lettmatros på dampskipet ”Nordkap”. I januar 1903 gikk han i land i Amerika. Etter drøye 6 år i utlendighet, vendte han nesa hjemover igjen.
• Heretter siterer jeg bestefars selvbiografi. --------
• Jeg gikk inn på Norsk Hydros hyrekontor i Kristiania, for å søke jobb på selskapets anlegg på Rjukan. Jeg fikk til svar at med sådanne attester måtte det nok ordne seg. Men jeg måtte selv reise deropp og snakke med byggelederen personlig. Et par dager senere sto jeg på kontoret til ingeniør Schøning på Såheim og fremførte mitt ærend for ham. ”Nei", var svaret, ”jeg har allerede ansatt mine stikningsformend.” ”Jeg er villig til å ta hva som helst”, siger jeg. Ja, da ble det straks en råd. Først assisterte jeg ingeniør Olsen med en stikkning av en ca. 5 km lang elektrisk kraftlinje fra Rjukanfossen til anleggsområdet på Såheim. Så ble jeg oppsynsmann for bygging av denne linjen. Derefter oppsynsmann for kultslåing og kult-transporten, pukmaskinene, grustaket og grustransporten, betongblanderiet samt grunn og fundamentstøpning for tårnhuset.
• Forts…….