- Bustgaards visste ikke hvor de skulle bo da dro ut på misjonsmarken. Hvorfor ble det Kenya?
- De kjente at Gud ville dem noe.. En dag hørte Gunvor en stemme som sa airobi, airobi. De fant inget sted ved det navnet, men kom til at det måtte bety Nairobi. Bustgaard solgte sykkelbutikken han hadde i Gamlebyen og de reiste. Walter Olsen hadde allerede arbeidet mange år i Kenya. For å kunne betale evangelistene hadde han blant annet en sisal farm. De nærmeste hvite naboene var et eldre misjonærektepar fra African Inland Mission. Nå var kreftene deres slutt og stedet skulle selges. Det var et bønnesvar for dem da Gunvor og Arvid Bustgaard dukket opp og overtok.
Dagmar Engstrøm (1881-1984). hadde mange mange sterke opplevelser med Gud. Misjonskallet hennes var litt spesielt:
Det var bønnemøte i et hjem i Oslo. En ung søster kom under Åndens kraft og ropte ut under profetisk inspirasjon: «Dagmar, Dagmar, se jeg sender deg til det mørke stedet Banda.»
Senere fant de ut i et leksikon hvor Banda var, et distrikt i Nord-India med ca. en million innbyggere. Dagmar Gregersen og Agnes Thelle reiste til India 4. mars 1910.
Dette stedet ble hennes virkefelt i 38 år.
Aslaug var pinsevenn, helsesøster med stor vennekrets og ansvar innen politikken. Senere sa hun at for henne var politikken en måte å holde Gud på armelengdes avstand på. Hun følte på seg at Han ville henne noe. Hun passet på å ha det så travelt med å gjøre kristelige ting at Gud ikke skulle kunne komme innpå henne. Likevel kom den dagen da hun sa:"Her er jeg, send meg."
Hun gikk bibelskole (8 uker? den gangen) og tok senere tropekurs i Sverige. Hun var ikke sikker på om Gud ville at hun skulle reise til Kenya eller Swaziland.
Japanmisjonær Olaug Hansen evangeliserte i Nord-Norge på den tiden. Aslaug fortalte meg at hun hadde bedte henne å være med og at hun hadde svart nei. Da sa jeg: "Det er stoltheten din som holder deg tilbake." (Veldig lett å si.) Aslaug tenkte på kommentaren min, fant ut at jeg hadde rett og dro til Nord-Norge og hjalp Olaug alikevel. Så kom dagen da hun offentlig-gjorde kallet sitt til Japan. Dette er over 30 år siden og hennes faste adresse er fortsatt Japan.
Dette stedet ble hennes virkefelt i 38 år.
Aslaug var pinsevenn, helsesøster med stor vennekrets og ansvar innen politikken. Senere sa hun at for henne var politikken en måte å holde Gud på armelengdes avstand på. Hun følte på seg at Han ville henne noe. Hun passet på å ha det så travelt med å gjøre kristelige ting at Gud ikke skulle kunne komme innpå henne. Likevel kom den dagen da hun sa:"Her er jeg, send meg."
Hun gikk bibelskole (8 uker? den gangen) og tok senere tropekurs i Sverige. Hun var ikke sikker på om Gud ville at hun skulle reise til Kenya eller Swaziland.
Japanmisjonær Olaug Hansen evangeliserte i Nord-Norge på den tiden. Aslaug fortalte meg at hun hadde bedte henne å være med og at hun hadde svart nei. Da sa jeg: "Det er stoltheten din som holder deg tilbake." (Veldig lett å si.) Aslaug tenkte på kommentaren min, fant ut at jeg hadde rett og dro til Nord-Norge og hjalp Olaug alikevel. Så kom dagen da hun offentlig-gjorde kallet sitt til Japan. Dette er over 30 år siden og hennes faste adresse er fortsatt Japan.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar