- En mann etterlyste Elia's Gud og fikk svaret "Hvor er Gud's Elias?"
- Jeg skal sakse litt av det jeg leste om India-misjonæren Amy Charmichael i dag.
Amy kom til India i 1895, 28 år gammel.
- Da hun etter noen år offentliggjorde at barn ble solgt til templene i India og at hennes kall var å redde dem, møtte hun mye motstand. En kristen gruppe arbeidet for å få henne til å forlate misjonsmarken.
- Amy likte å tale og å undervise. Etterhvert hadde hun blitt en ettertraktet forkynner. Hun kunne ha over 20 00 tilhørere. Nå måtte hun si nei til alle innbydelser: "If by doing some work which the undiscerning consider “not spiritual work” I can best help others, and I inwardly rebel, thinking it is the spiritual for which I crave, when in truth it is the interesting and the exciting, then I know nothing of Calvary love."
- "Det maskineri som kreves for å få inn penger, er komplisert og dyrt. Det vet alle som er ansvarlige for store foretak. Den andre måten (bare å spørre Faderen), er enklere, men ikke lettere. Den stiller sine egne krav. Man må bruke mye tid på knærne. Vi må ikke be Herren om å ta ansvaret for et arbeide han aldri har bedt sin tjener om å gjøre eller for arbeidsmetoder som ikke Han kan gå god for.
- Den som vil følge denne veien må forberede seg på kutte sitt arbeide helt ned til grunnvoldene, ja til og med å rykke disse grunnvoldene opp, hvis det skulle komme til å vise seg at de er råtne, og å begynne på null, heller enn å bedrøve den Hellig Ånd."
Hvis vi ser på noen poster i halvårsregnskapet for barnehjemmet i Dohnavur, skjønner vi hvilke summer det kunne dreie seg om. I løpet av 6 måneder brukte de 46 130 l melk, 77181 egg, 54 060 appelsiner og 260 832 bananer.
- Pennamal var Amys nærmeste venn og medarbeider. Amy skrev om henne: "Hun våget mye......dette arbeidet er hele tiden et kall til å våge."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar