- Og det ble natt. Og det ble morgen neste dag. Da roper mannen. Kom og se!
- Hun løper ut. Tilfeldigvis har hun kameraet i hånden og de prøver å knipse, selv om det er motlys.
- Ja, slik var utsikten fra verandaen vår i morges klokka seks.
- Vi burde ikke ha stressa for å få tatt bilde. Han lå rolig og så på oss i flere minutter. Plutselig var plassen tom . Da vi fikk øye på ham igjen hadde han allerede løpt 100 meter i retning mot skogen.
- Bakbena virket stive når han løp. Når han gikk virket alt normalt.
- Ha en fin søndag!
søndag, august 24, 2008
Flere overraskelser.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar