legfolk i 30-40 årene.

Et råd som besto av alle jødiske ledere , hvor også øverstepresten Annas samt Kaifas, Johannes Aleksander og andre av øversteprestens slektninger var tilstede, betegnet disiplene som ulærde lekfolk.

I "EN LEVENDE BOK" ovesettes Apostlenes gjerninger 4:13 slik:

• Da rådet så Peter og Johannes frimodighet - det var helt tydelig at de var arbeidsfolk som ikke hadde noen utdannelse, ble de overrasket og skjønte hva det betydde for dem at de hadde vært sammen med Jesus.

I min ungdom forsto jeg det slik at en pinseforkynner helst ikke ha gått på bibelskole og helst ikke skulle bruke manuskript. Den Hellige Ånd skulle gi ham ord direkte. Nye oversettelser eller teologiske fortolkninger skulle ikke forkvakle Bibelen og Åndens inspirasjon. Forkynnerne skulle være ulærde lekfolk!

Skal vi satse på ulærde lekfolk i misjonslandene også?

• Hvor ulærd var den jødiske arbeiderklassen i år 30 e Kr?

Det var farens plikt å lære sine sønner loven og meningen med den jødiske tro fra de var 3 år gamle. I landsbyene ble det holdt skolegang i synagogene av synagogeforstanderen. Guttene begynte "på skolen" da de var 6 eller 7 år gamle. Den første skoledagen ble en minneverdig dag. Tidlig om morgenen gikk seksåringen sammen med sin far til synagogen for å høre hvordan Moses mottok Loven. Etterpå ble han ønsket velkommen i lærerens hus. Han fikk en tavle, innsatt med honning, som han skulle slikke av. På tavlen sto det skriftsteder fra det gamle testamentet. Så fikk han spise små kaker med tekst på. Deres eneste lærebok var det ¨gamle testamentet. De satt ved lærerens føtter. Han leste tekstene og de gjentok etter ham til de hadde lært det. Alle jødiske "ulærde" menn hadde denne basiskunnskapen.