tirsdag, oktober 07, 2008

christen Ludvigssen, en medhjælper fra bygden..

  • Den 28. april skrev jeg om Christen, sønnen til Ludvig frs Kristiansand. De slet med økonomien begge to. Men Christen hadde tillit i bygda. det vil du finne om du leser dette resymeet om den ringe begynnelsen til den norske barne skolen.
  • 1739 Norge fikk sin første skolelov med fagene kristendom, lesing, skriving og regning. Alle hadde plikt til å gå på skolen fra det året de fylte sju til de kunne lese ordentlig og hadde lært sin kristendom.
  • Hvert barn skulle ha fra 5-12 uker skole om året.

Bygdene skulle ansette lærere og det skulle være minst en fast skole i hvert prestegjeld.

  • Bygdefolket så seg ikke i stand til å betale disse utgiftene, Men skolelovene av 1739 og 1741 påla alle barn å gå på skole fra det året de fylte 7.. De måtte ha en lærer og et sted å være. Løsningen ble at de store gårdene pliktet å stille et rom til disposisjon for undervisning. Ulempen var at dette også ofte var det eneste stedet familien hadde å oppholde seg i, særlig om vinteren.. Konsentrasjonen ble deretter. sted.
  • De norske barna hadde fått sin omgangsskole. Læreren gikk fra bygd til bygd og fra gård til gård for å undervise. Læreren gikk altså på omgang mellom gårdene.
  • I 1781 var den første reform av Tjømøs primitive skolevesen. Det ble holdt samling hos sogneprest W. Falck i Nøtterø prestegaard. Komiteens medlemmer var: Overinspektør F.L. Fabricius fra Larvik Provst C.P. Hammer Medhjælpere fra bygden Anders Jonssøn Kraakere Ola Ellevssøn Hellesmo Dessuten Ola Hanssøn Honerød og Kristen Ludvigssøn Sundane. De besluttet at det skulle være 2 skoleholdere i bygda og delte den inn i 2 kretser med 28 gårder i hver. Alle barn hadde skoleplikt fra sitt syvende år til de hadde stått til konfirmasjon. Det skulle bli dagsbøter for å holde bara borte fra skolen uten gyldig grunn. Og det barnet som tross avstraffelser, uten foreldrenes vitende , holdt seg borte fra skolen, kunne ende på tugthus.. Det ble fastsatt hvordan utgiftene skulle fordeles blant bygdas folk og det ble bestem at lærerens lønnskulle være 20 daler og han skulle ha fri kost, han skulle spise det samme som vertsfolket. Sognepresten skulle holde nøye tilsyn med det hele. Skolefundatsen ble approvert av biskopppen og Larviksgreven. Oppsettetvar gjennomtenkt og grundig. Bortsett fra en ting., De fikk ingen brukbar skoleholder for lønnen. Det var lett for friske ungdommer å tjene gode penger ved å dra til til sjøss. Lærer statusen var lav og lønnen 20 daler i året.. var dårlig. Noen steder fortsatte klokkeren å undervise, slik som før, men helst ble det folk som ikke egnet seg til vanlig arbeid som ble skolemestere... Undervisningen foregikk på de store gårdene. .Det som jeg ellers har berettet om Kristen Ludvigsson Sundane står i blogg skrevet 28. april

Ingen kommentarer: