onsdag, juni 13, 2007
Den militære motstand i Sør-Norge
oppgis omkring 01.05.1940. Den hadde tatt sikte på å oppholde tyskerne til de allierte kom, (Gyldendals store...leksikon.) Jeg vet ikke noe om hva onklene våre gjorde under krigen. Men jeg mener at jeg som barn hørte at de hang ut et hvitt håndkle i kjøkkenvinduet når det var trygt å komme hjem. Jeg gikk ut fra at det var på Sundhøy. (Hvor mormor og bestefar bodde.) Dessuten har jeg alltid visst, jeg vet ikke hvorfor, at onklene mine var blant "gutta på skauen." men pappa var det ikke. Da vi var med mamma og pappa til onkel Gunnars fødselsdag,viste onkel Gunnar A. verkstedet sitt i kjelleren. Gunnar hadde mye fint å vise fram som han hadde laget selv. De samtalte de fortrolig,, og A. fortalte om hvordan han ble frelst. Onkel Gunnar fortalte at han hadde vært med i motstandsbevegelsen. Da de kom opp til de andre fortsatte samtalen i de samme banene, og det viste seg at både onkel Franck og onkel Gunnar hadde vært i kamp mot tyskerne i Eidsvollstraktene.Dette fortalte de ikke hjemme. Det var først etter denne samtalen, over 50 år etterpå, at de ble klar over at de hadde vært bare 1-2 km. fra hverandre i disse alvorstunge dagene . Den ene av dem gikk på ski.
Harald og tante Ruth vet sikkert mer!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Jeg tror jeg har hørt at onkel Franck var med under motstanden mot selve invasjonen i 1940, men jeg har ikke hørt om noe mer.
Johan, vet du noe?
Det var onkel Gunnar som var motstandsmann. For ikke å vekke mistanke, var han sveiser på nazi-gårder under krigen. Når han ikke var hjemme, hadde tante Ruth både 3 småbarn og hans arbeid å passe. Når noen spurte etter ham da, svarte hun bare:"Han gjør det han må gjøre." Mot slutten av krigen ble han advart og måtte rømme til skogs... og tante Ruth var dobbeltarbeidende småbarnsmor igjen. Kilde: Tante Anna.
Legg inn en kommentar