Koselig å prate med tante Anna!

Når vi reiser til Hamar tar vi oftest veien om indre Østfold.Ved Lillestrøm er vi halvvegs, og det er godt med en liten pause og en kopp kaffe. Med en avstikker på under 60m, kan vi kjøre innom tante Anna. Hun er så positiv. Har besøkt syke og har stått på i alle år. Lungeoperasjon, kneoperasjon,hjerteinfarkt og ekstremt fravær av blodplater har ikke stoppet henne. men nå begynner alderen å melde seg, og hun bruker gåstol ute. Tante blir veldig glad om hun får overraskende besøk,Det gjør ikke noe om du ikke vet hva du skal snakke om. Tante kan kunsten å småprate. Bare ta en tur innom når dere er på de kanter! Nå vil hun se slekta!

Anton, den sjette i rekka.I

Her kommer det litt informasjon om din familie på farssiden, slik mamma husket det.Opplysningene har blitt suplert med informasjon fra bestefars selvbiografi , folketellinger o.a. Bestefar, Anton Hagbart Hauger ble født 6.oktober 1876 som nr. 6 i søskenflokken. Hans foreldre het Randi-Ane og Gulbrand Arnesen og kom fra Enebakkneset. De var søskenbarn. Faren var fra Melnes. Bestefar var stolt i stemmen da han fortalte at moren hans var fra Ulsrud.

Den eldste søsteren hans het:

1. Thea Alette og ble født i Enebakk i 1865. Faren hennes var da forpakter på Ødeby. Sannsynligvis i 1772, da hun var 7 år, kjøpte han Hauger i Fetsund. Gården besto av 60 mål innmark og en ganske liten skog. Det sto bare et halvferdig uthus på gården. Et gammelt, tømret hus med et rom og kjøkken ble satt opp som midlertidig bolig. Slik bodde de i 10 år. I julen 1882, da hun var 17 år, ble hele familien rammet av tyfus og hun ble liggende bevisstløs i 10 uker. Det fantes ikke sykehus på den tiden, og hele familien ble isolert fra samkvem med omverdenen Det ble en lang rekonvalesenttid for alle og det gikk hardt utover økonomien. Da Thea ble frisk, lærte hun seg kjolesøm og gikk fra hus til hus og sydde. I 1891 giftet hun seg med med Sigurd Hagbart Sandbo, født i Høland i 1868 Forlovere var brudens far, smed Gulbrand Arnesen og brudgommens far, garver Julius Sandbo. Hun bodde da på Bækkelaget, han var jernbanestasjonsbetjent, senere ble han bestyrer på Jernbaneskolen. De fikk 5 barn:

• Guttorm
• Rakel: Hennes mann oppfant eksospotta til fly!
• Hjørdis; Døtre:Torunn g.m. Ragnar Storaker og Kristin g.m. Lasse Trædal
• Arthur ble tannlege
• ???? Hadde et "elektrisk firma".

Blandt alle Gulbrand Arnesens etterkommere er det nok Tea sitt oldebarn, Ingrid Bjørnhoff den som er er den beste tekstforfatter og pianist. Humoren har vi felles.

Mamma likte godt å gå på besøk til tante Thea.

2. Hans August Gulbrandsen Hauger ble født på Enebakk i 1867. Han var 15 år da tyfusen rammet familien. Han ble ikke så hardt angrepet,men var veldig slapp og satt som regel ved siden av komfyren på kjøkkenet.Hans ble lensearbeider den sommeren for å være med å rette opp familiens økonomi. Senere arbeidet han en tid som ekspeditør i Landsbladet. Han ble gift med Marie Dyresen f.1665 fra Nerdrum-kanten.I 1900 var han bokholder ved Kristiania Lith. aktiebolag og eide en kunst og pairhandel. Marie eide ”Norske Julekortutsalg". De fikk barna:

• Hans Eiolf f.1896,
• Gunhild Lovise f.1897
• Hans Mathæus f.01.01 1900, skrev sanger for og sammen med sin bror, Kristian. Hans tegnet reklame bl.a. en tegning som kunne brettes i 3 deler. Hvis man brettet bort den øverste eller nederste delen, ble det en annen tegning. Hans sønn, Per, ble naturfotograf. Noen av Per Haugers bilder kan sees på Hauger Per_met.no:->. Han har også filmet en del T.V. programmer f.eks "Dyrevenn på smittejakt."
• Wilhelm
• Kristian·f.24.10.1905. død 18.10.1977,ble pianist, komponist og orkesterleder. Mamma var veldig stolt av at han hadde skrevet melodien til ”Når kastanjene blomstrer i Bygdø Allé ”. Se egen side senere.
• Randi
• Et barn døde.

3. Hanna f.1869 finner vi som pleiedatter hos sin farfar og farmor på Melnæs i folketellingen 1875. Broren Hans, var der som tilreisende. Hjemme på Hauger bodde de på 1 rom og kjøkken, og det ble stadig flere munner å mette. Gulbrand slet for å få endene til å møtes. Hannas farfar, Arne Christenssøn var gårdbruker, selveier og møller. De hadde 2 hester, I føll, 6 kyr, 3 kalver, 7 ungfe, 8 griser, 1 sau og et par geiter. Guldbrands bror, Hans, bor på Hauger og hjelper til der. Det er samhold i storfamilien. Det tar lang tid før Gudbrand får råd til å bygge en hovedbygning Sommeren 1882 lysnet det for dem. Det ble tømret et tilbygg på baksiden av det gamle huset, og det ble reist et reisverk til en annen etasje over både det gamle og det nye.I oktober ble Hans konfirmert. Julaften var alle samlet og det kom en ny, liten søster til verden. De var nå åtte søsken, og det skulle bli plass for dem alle. Alle søsknene var hjemme igjen. Så blir 8-årige Andreas syk. Det viser seg å være tyfus og Hanna dør, 13 år gammel. 4. Randine ble født i 1872 i Fet.Hun var 10,5 år da tyfusen herjet. Hun og faren holds seg friske og hun måtte vel hjelpe sin far, som var alene om alt stell. Randine giftet seg med skomakermester Arnt Thorsteinsen f. 1869 i Enebakk. Han arbeidet en tid på Botsfengselt. Da han sluttet der, ble det stadig vitset i familien om at han hadde sluppet ut fra Botsen for tidlig. Siden arbeidet han på Sofies Minde, - Han er muligens den første som begynte å lage ortopedisk fottøy i Oslo. De fikk 9 barn:

• Rolf Matheus f.1896 ble sjef i Bankforeningen i Norge.
• Gerda Therese f.1898 var mammas fadder da hun var 17 år.Gift med bankfunksjonær.Arntsen fra Solør.
• Astrid Randine f.15.02 1900. Enke etter Kjernvik fra Sverige. En datter: Gunn.
• Alfred.Bodde? Jobbet? på Nordstrand. Jobbet på tobakksfabrikk. Startet forretning.
• Hjelm. Bankmann. Gift med dame fra Nabbetorp i Fredrikstad.
• Ingeborg gift med Kjernvik, bror av Astrids mann.Hadde en datter, hun drev trykkeri i Syd-Sverige.
• Reidar .Skomakermester på Sofies Minde hvor han laget ortopedisk fottøy.Gift med Aslaug som er kusinen til Gudevold i Fredrikstad.
• Leif gikk ut med beste karakter fra Handelsskolen. Gift med Ingrid,søsteren til Aslaug.Er sjefen til Haralds svigerfar!
• Arne. Jobbet på tobbakksfabrikk. Døde tidlig. · · · Bestefar og hans eldre bror Andreas bodde billig hos Randine i Hegdehaugsveien 32 mens de gikk på Kristiania Elementærtekniske dagskole. Mamma jobbet som hushjelp der etter at hun ble voksen og onkel Gunnar hadde en positiv samtale med Rolf da han trengte kausjonist for å kunne bygge hus. Bankfunksjonærene i Fetsund smilte og sa at med den underskriften ville ingen kunne stoppe ham. Bankforeningssjefer er ikke som andre sjefer. Les selv!
• Gjeldsbrevloven og deponeringsloven (av 17. februar 1939 nr. 1 og 2) Forord.... Tilegnet professor Ragnar Knophs minne. Loven om gjeldsbrev er ...delegerte fra norsk side. nå etter Knophs død , føler jeg trang til å gi uttrykk for hans fremragende del i lovarbeidet, . Sekretær i Justisdepartementets lovavdeling, Arnvid Vassbotten, har vært til stor nytte, ... min beste takk. Likeledes vil jeg få takke direktør Rolf Thorsteinsen som har gjort meg den tjeneste å se gjennom kommentaren i korrektur og ellers har vært så elskverdig å bistå ved utgivelsen gjennom Den norske Bankforening. Oslo, desember 1939 Leif G. Villars-Dahl

Anerkjent kunstner i familien!

Repetisjon er kunnskapens mor. Nå husker dere vel at vår mormor, Ingeborg Hauger f. Moe vokste opp i en landhandel nederst i Haugerbakken i Fetsund. Da faren døde, overtok hennes bror Lars, etter ham kom hans sønn og mammas fetter, Kolbjørn. Kolbjørns kone var veldig pen og het Anna. De hadde 2 barn, Sidsel, som jeg var sammen med i Fetsund noen ganger, som faktisk også var med hjem til Grafslund en tur. (Hun var lys og pen.) og en mere annonym lillebror som het Terje. Familien flyttet til Oslo. På 70-tallet hørte jeg at han var blitt maler, og leste faktisk også en artikkel om ham i aftenposten. Slå opp i KVASIR på Terje Moe-curriculum vitae, ( fødselsåret stemmer med Terje, Sidsels lillebror. Hun var et år eldre enn meg). og dere vil få se at jeg og han har noe tilfelles både med nesa og ørene. Evnemessig er det flere av dere som har endel tilfelles med ham.Stå på!

Dag-drømmen om et søvnlaboratorium.

Jeg var blitt gift. Som alltid før, lå jeg våken i timevis før jeg sovnet. Min elskeds hadde ca 14 åndedrag i minutet under søvn, fant jeg ut. På samme tid trakk jeg bare pusten 5-6 ganger. Hva er normalt? Han snorker! Det gjorde jo mormor også da jeg delte rom med henne. Hun hadde også innsovingsproblemer, så jeg ble alltid lettet og glad når jeg hørte at hun endelig hadde sovnet. Den som snorker, sover. BRA! Snorkevolumet steg til de STORE HØYDER, avsluttet av noen vemmelige, raspende tørrgurglingslyder fra et strupehode som var dekket av løst bibevev. Det stengte luftrøret. Han hev etter pustei igjen, et kort øyeblikk- hørtes ut som om strupehodet hadde kollapset nå,men fortsatt hadde noen få små folder som lungene kunne trekke sine siste ml luft gjennom ..... ----- Så pustet han ikke mere.... . Detgikk veldig mange sekunder før han pustet igjen. Dette skjedde flere ganger,-- hver natt....... Min elskede ble til slutt overbevist om å la seg undersøke ved et søvnlaboratorium: et rolig rom hvor man sover godt tross alle påklistrede remedier.Søvn-apnoe (OSA) er den vanligste form for pusteproblemer under søvn. Det kreves overnatting i et søvn-laboratorium med monitorering av bl.a. oxygen metning, hjertefrekvens, EEG, nasal og oral luftfloweller for å verifisere diagnosen. Etter 7 timer på daglistuen på Nevrologisk avd, gikk jeg hjem. Snart ville min elskede få vite hvilket rom han skulle bo på, for siden å bli kjørt til det søvnfremmende søvnlaboratoriet. Lå det i 1. etasje tro? Klokken ble 21... og 22. en sykepleier kom med en seng og ba ham legge seg i den. Det ble klistret ledninger i ansiktet, på brystet........"Det er veldig fullt her i dag. Hvor skal vi legge ham dere?" Min elskede, som er veldig var for lyder, ble plassert ved døren til heisgangen: ved brusautomaten, med skjermbrett. "Sov godt!" "Klikk, klikk, klikk", sykepleieren gikk for å se til noen andre pasienter. Stuptrøtt pasient sovner straks....brrrrrr.brrrr. Hva var det? En brusautomaten ga uttrykk for at den tross alt var et kjøleskap. Uvant med disse ledningene....t-rø-øtt, brrrrusauomat.... tr-ø-tt. Klikk, klakk, klikk, klakk."Sover du ikke enda?" ("Jeg sov i 2 sekunder før du kom.) Brrrr- brr-brr. Brusatomaten er på hugget. Venner meg nok til det. Skal sove nå! Sjjjj- motorlyd...... Heisen kommer! Klikk, kklikk. (Det klikker snart for meg også.) . Stemmer i korridoren, noen kikker over skjermbrettet:" Ligger det noen her også da?" Nå vil jeg sove! Sover nesten. Klikk, klakk..."Har du ikke sovnet enda?"Nå er klokka 5, jeg har vært våken i 24 timer! nei, jeg drømmer visst om at noen stryker meg på låret. Sykepleier:"Jeg måtte sjekke om en av monitoren hadde falt av," Klokken ble O6,OO og utstyret ble fjernet.De lærde fant ut at min elskede hadde sovet max. 15 MINUTTER den natten, og at han trengte C-pap.

Den militære motstand i Sør-Norge

oppgis omkring 01.05.1940. Den hadde tatt sikte på å oppholde tyskerne til de allierte kom, (Gyldendals store...leksikon.) Jeg vet ikke noe om hva onklene våre gjorde under krigen. Men jeg mener at jeg som barn hørte at de hang ut et hvitt håndkle i kjøkkenvinduet når det var trygt å komme hjem. Jeg gikk ut fra at det var på Sundhøy. (Hvor mormor og bestefar bodde.) Dessuten har jeg alltid visst, jeg vet ikke hvorfor, at onklene mine var blant "gutta på skauen." men pappa var det ikke. Da vi var med mamma og pappa til onkel Gunnars fødselsdag,viste onkel Gunnar A. verkstedet sitt i kjelleren. Gunnar hadde mye fint å vise fram som han hadde laget selv. De samtalte de fortrolig,, og A. fortalte om hvordan han ble frelst. Onkel Gunnar fortalte at han hadde vært med i motstandsbevegelsen. Da de kom opp til de andre fortsatte samtalen i de samme banene, og det viste seg at både onkel Franck og onkel Gunnar hadde vært i kamp mot tyskerne i Eidsvollstraktene.Dette fortalte de ikke hjemme. Det var først etter denne samtalen, over 50 år etterpå, at de ble klar over at de hadde vært bare 1-2 km. fra hverandre i disse alvorstunge dagene . Den ene av dem gikk på ski. Harald og tante Ruth vet sikkert mer!

Det andre brylluppet var den 19. mai!

Jeg har den glede å presentere familiens annen brud i år, og den eneste som er oppkalt etter mamma: Elinor Adhiambo f. 01.08.1984

Våre aner på NØTTERØ:

--- Oldemor Moe i Fetsund sin farsslekt: --- ___: *** RUBBERØD *** :___ --- Nils bodde på Rubberød ca 1610 – 45.--- ---Søren Nilssøn, f. ca 1620, d.ca 1680 må vel være hans sønn. Han var bruker på Rubberød 1647-80. Han fikk sønnene: Nils f. 1644, Torger f. ca 1644 og Even f. 1649. --- --- Torger Sørensen f.1644, d.1730 var bruker på Rubberød 1681-1726. og var gift med Margrethae Andersdatter f.1657, d.1737.___ De fikk barna: Ingeborg, Hans f.1686, Anders f.1688, Jens f.1691 og Fredrik f.1694 .--- ___ Borre kirke eide gården i denne tiden. ___

___: *** HVALØ *** :___ Brukerne på Hvalø var praktisk talt selveiere fra 1690. De betalte bare en årlig avgift til prestene i Mariakirken. --- Fredrik Sørensen f.1694, d.1746, bosatte seg på Hvalø da han giftet seg i 1726 med enken Berte Nilsdatter f.1693 fra Ulvø . Hun døde i 1727.* --- Han giftet seg for annen gang i 1729 med Mari Monsdatter f.1691, d.1758. . Barn i 1. ekteskap: tvillingene Torger f.1726 og Maria, i 2. ekteskap: Sørine f.1731 og Benedikt f.1730 d.1790 på nedre Haug . --- * Hennes første mann, Anun Hansen kjøpte Hvalø i 1714. Han var enkemann og hadde barn da han giftet seg med henne. De fikk 2 barn sammen: Dorthe og Hans.___ ___*** LINDHOLMEN *** ___ Øya nevnes allerede ved 1320-tallet. Lindholmen tilhørte Laurentiuskirken også etter reformasjonen. Den ble ca. 1645 pantsatt til borgermester Anders Madssøn og ble lagt under grevskapet da det ble opprettet i 1673; og lå siden under hovedgården Jarlsberg. I 1668 hadde gården: 2 kuer, 3 sauer, 3 høylass og 1/2 tønneså akerjord. I 1803 nevnes at gården har meget liten skog og særdeles skarp havn. ___ ---Fredrik Sørensen måtte flytte fra Hvalø til Lindholmen i 1737 fordi Mari, datter av Bertes første mann, skulle overta gården. Han bodde der til han døde i armod 52 år gammel i 1746.

Min mormors morfar.

Hvem av oss ligner mest på ham? Slå opp på bilete i Google på Samuel Lindholm og se. Hvis du vil vite hva han drev med, slår du opp i veven på samme navn. Det var hans eldre halvbror som lærte ham faget. Han finner du lettest ved å slå opp på Fredrik Hauff, Narverød. Da min mormors mormor ble enke, giftet hun seg med søskenbarnet til barna sine. Han het Baltazar H. Hauff og du finner flere av de vakre, typiske trekkene som kjennetegner vår slekt hvis du slår opp på navnet til en av vår tippoldemors ektemenn.