torsdag, juli 23, 2009

Engang, for lenge, lenge siden

  • hadde vi ikke mange farger, slik som nå.
  • Det var bare en farge, brun.
Den største gutten er sikkert pappa.
Det er taksten på huset vårt!

  • Er ikke porten fin?
  • Den sto der mens jeg var liten også.
  • I bakgrunnen får vi et glimt av huset.

søndag, juli 19, 2009

Kjente i leksikon

Når jeg lurer på noe, pleier jeg å slå opp i leksikon.

Der kan man lære mye og mange navn er nevnt.

Men aldri fant jeg navnet til noen av mine oldeforeldres ætlinger, bortsett fra ett.

Mammas fetter

  • Kristian Hauger:
    1. I Wikipedia blir han omtalt som pianist, komponist og orkesterleder, STORE NORSKE LEKSIKON har mer informasjon.
    2. Men selv et stort talent kan trenge en hjelpende hånd i blandt.

    • 2. Kristians 5 år eldre bror Hans, skrev endel sanger for ham. De skrev også noen sanger sammen.
    • Nå vet jeg at Kristians onkel, som også het Kristian, var kirkesanger og bl.a ledet barnekor.
    • Han kom fra et harmonisk hjem, hvor det var mye sang.
    • Christian Arnesen var lillebroren til min bestefar, Anton Hauger.

    I Antons lille selvbiografi skriver han:

    "Mor som het Randi-Ane, var en god sanger. Det ble sunget mye, ofte flerstemt.( for eksempel når hele familien limte fyrstikk-esker om kveldene. De måtte tjene noen ekstra kroner etter at de hadde vært isolert i flere måneder p.g.a. at de ble rammet av tyfus.)

    • Noen ganger, helst i skumringen i sommer- og høstkveldene sto vi ute på tunet og sang flerstemt.
    • Når far (Gulbrand Arnesen.) holdt oppbyggelsesmøter rundt omkring i bygda, var familen med og bidro med understemmer til sangene."

    Nå ser vi at Radi-Anes musikalitet dukker opp blant hennes ætlinger i flere generasjoner.
    • Først hos sønnen: Kristian Arnesen (f.1880) som ble kirkesanger,

    dernest hos barnebarnet Kristian Hauger, som var sønnen til eldstegutten Hans.

    Nesten hundre år etter at Randi- Ane og Gulbrand fikk sin førstefødte, en pike de kalte Thea, ble det født en pike som fikk navnet Ingrid. Hun er er Theas oldebarn og har sikkert allerede trukket å bli omtalt i flere norske leksika.I Wikipedia står hun omtalt som musiker og artist.Hun er pianist, sanger og komponist.

    • Forleden fant jeg også min nevø i Wikipedia.
    • Det har selvfølgelig ikke noe med meg å gjøre.
    • Det er genene fra hans mormor, hans fars farmor og hans mormors farmor Randi-Ane som lar høre fra seg.
    • Randi-Anes sønn Anton, er hans oldefar.
    • I Wikipedia er han nevnt 2 ganger
    • Leksikonet sier at han er musiker og at han har en fødselsdato.
    JEG HAR EN NEVØ I ET LEKSIKON!

    Randi-Anes oldebarn, Theodor er også blant dem som skriver sanger, komponerer, spiller

    • ......og synger så det går rett til hjertet.
    • Men finner jeg navnt hans i noe leksikon?
      Nei.
    • Heldigvis har de menighetsbladet på nettet. Der står det: Theodor Hauger er vår trofaste støttespiller når det gjelder sang og musikk.
    • Det er sikkert mange slike støttespillere blant ætlingene til Randi-Ane og Gulbrand.

    lørdag, juli 18, 2009

    Ferie på fedrenegården!

    Ja! Nå er det mulig!
    Slå opp på http://www.lofavor.no/ klikk dere inn på folkeferie og bla litt forbi de første bildene. Der står det!
    • Randineborg på Tjøme, hytteutleie!
    • (Randineborg=Søndre Sundane).
    • Farmor Lagerthas morsslekt er derfra.
    • Det ligger nær Vrengen bro og har egen badestrand, brygge og robåter. 1 hytte med sengeplass til 4, 3 med sengeplass til 6 og hovedhuset med 3 soverom i 2.etg med 8 sengeplasser. I 1.etg er det kjøkken og stor stue.
    Området har eget sanitærbygg med toaletter og dusj.
    Søndre Sundane er"slektsgården" vår på Tjøme.
    Våre aner var leilendinger der fra 1660 . Tipp-tippoldefar Ludvig Christensen kjøpte eiendommen i 1802. Men allerede i 1836 gikk gården ut av slekten da oldemor Lauras onkel, Christen Ludvigsen døde bare 40 år gammel.
    Enken, Berte Karine arvet eiendommen og giftet seg på ny med Arnt Kristian Jakobsen.
    Da Berte Karine døde, giftet Arnt seg med Randine.De to hadde det så bra sammen at han til og med forandret navnet på gården til Randineborg!
    .
    Nå er det " spennende boligprosjekt" på Randineborg, det er hytter der, og barnehage.
    HYTTER!

    torsdag, juli 16, 2009

    Men nå har burota kommet.

    • Den har aldri plaget meg før.

    Eller er det fordi de tablettene jeg ble så hoven i føttene av, er erstattet med en tablett som ikke virker den første måneden?

    Kvalme, influensafølse og ......Stakkars meg!

    Nå som vi har så fint vær!

    Foto: fabelfro

    • Danke für meine Traurigkeiten
    • danke, für jedes gute Wort
    • danke, dass Deine Hand mich leiten
    • will am jedem Ort.
    • Danke, dein Heil kennt keine Schranken,
    • danke, ich halt mich fest daran,
    • danke, ach Herr, ich will dir danken,
    • dass ich danken kan,

    onsdag, juli 15, 2009

    For 7 dager siden

    • Danke für diesen guten Morgen,
    • Danke, für jeden neuen Tag,
    • Danke, dass Dich all meine Sorgen
    • auf dich werfen mag.
    • Danke, für alle guten Freunde,

    danke o, Herr für jedermann,

    .........

    • Danke, für meine Arbeidstelle
    • danke, für jedes kleine Glück,
    • danke für alles Frohe, Helle
    • und für die Musik.

    torsdag, juli 09, 2009

    Byens Marker, våre fedres jord?

    • Hos svigerforeldre på Huseby?? Hos svoger på Løkkeberg??
    • I barndomshjemmet på Fjeldstad??
    • Lagertha i midten bakerst.
    • Huseby ligger mellom Nabbetorp og Løkkeberg i syd og Sellebakk i nord.
    • Løkkeberg lå vest for Sarpsborgveien like sør for Lundheim og Huseby.
    • Fjeldstad lå mellom Sarpsborgveien i vest, Haldenveien i syd og Søndre Haugsten i nord.
    • *****
    • Fra

    FREDRIKSSTADS OPKOMST OG UDVIKLINGSTID

    • UTGITT 1893
    • AV
    • PLÜNEKE

    Under kong Christian VI bortbyttede Fredriksstad i 1742 det staden nærmest beliggende jordareal til staten, som her hadde planlagt et storartet fæstningsanlæg, hvilket dog kun for en mindre del ble fremmet.

    • Ved makeskiftning og ekspropriasjon av grund og eiendom fra statens side oppsto det merkelige forhold, at flere hustomter indenfor byens område forblev under statens jurisdiksjon, saaledes Løkkeberg og Huseby. I vederlag for de avstaaende jorder erholdt byen seg tildelt de av major Oldenborg henholdsvis for 1730 og 2700 rigsdl. kjøbte 4 gaardparter Løgeberg (Løkkeberg) samt 2 gaardparter Huseby, hvilke gaarders areal tilsammen kaldes " de nye marker" og hvis beliggenhet var nord og øst for staden.

    Det samlede areal af bymarken udgjør nu 464 ha., hvoraf 86 ha. tilhører festningen.

    Utnyttelsen av disse jorder var bestemt til borgernes felles tarv og ansaaes som en viktig herlighed for byens indvaanere samt bidrog meget til at skaffe stedet beboere.

    • Forvaltningen av jordherligheden var underlagt byens magistrat og bortsættelsen av løkkerne skeede gjerne på mand og kones levetid, men jordloddernes fordeling synes at have været indbyrdes meget ulige, samt være foregaaet noksaa vilkaarligt.

    • Men endelig blev, ved kgl. resl. av 26te august 1836, given tilladelse til byløkkernes bortalg ved auksjon, paa arvefeste, mot 1 spd. 40 skill pr. tønde land i aarlig utgift til bykassen.

    Kjøbstadsjordens salg blev hersteds også strax iværksatt, og allerede 1ste mai 1837 kunde byfoged J.J. Bing fremlægge over salget ført protokoll samt 12 obligasjoner. Efterhånden er jorden afhændet paa 2 løkker nær, nemlig

    • løkke nr. 5 "Hestesletten", stor 60 1/3 maal,
    • samt løkke no 10 og 59, "Mørcheløkken" (paa livstid forpagtet av C. Mørchs enke mot kr. 174 aarlig).

    Den ved salg av byløkkernes inkomne sum .............tilfalder bykassen.

    • Af "Øhren"... har bykassen ifølge leiemaal af 27. nov. 1839, kr. 600 aarlig i indtægt af staten som godtgjørelse for benyttelse til eksercerplads. Herved har løkkeeiere tilligemed borgere oghuseiere i Østre Fredriksstad havnegangsrett paa "Øhren" for sine kreaturer mot en meget ringe afgift.

    onsdag, juli 08, 2009

    Små spor.

    I heftet:
    FREDRIKSTAD
    • "Handels-, håndverks- og
    • skipperborgere i årene 1600- 1900
    • av
    • HAAKON A. VEEL
    • er to av mine oldefedre og en av brødrene deres nevnt.
    Mormor Ingeborg og farmor Lagertha var jo søskenbarn.
    det var sikkert deres onkel Lars som kom først til byen.
    dette kan vi lese om ham under overskriften:
    • Handelsborgere (kjøpmenn).
    1859 Lars Christensen Moe. f. 1834 i Gjerdrum.
    • Seks år senere finner vi også min farmors,
    • Lagertha Moe Høidahls far:

    1865 Ole Moe f.1833.

    • Følgende er skrevet om min mormors, Ingeborg Moe Haugers far,
    • under overskriften
    • Skipskapteiner (skipperborgere).
    1868 Theodor Christensen Moe f. 1842. Flyttet fra byen