Våre laurbærkronte aner.

Har vi flere aner med et laurbærkronet navn?

• La oss lete videre på
• VESTRE ØSTGAARDEN.
• Der bodde Even i 1593. Hans Evensen drev garden fra 1620-62.
• Allerede i 1620 delte han garden med
• Torbjørn, sønnen sin. Siden var det gjerne 2 brukere. Det var slektninger som delte gården. De bodde de nok også i samme hus.
• Torbjørns sønn Even (1667-1735)
• giftet seg i 1699 med Else Olsdatter Eidane..( -1732)
• I 1698 var han skipper på en nybygd skute "Johannes" (44 trelastlæster) og var i farten i noen år. Men da den store nordiske krig (1709-20) gjorde seilingen lite attraktiv, og brødrene hans døde, overtok driften av både Østgården (1710) og Rød (1708).
• Når de ble gamle nok til det, lot han
• datteren Kari og sønnen Hans overta Østgarden.
• Ingen Lars i denne grenen! Men det skulle bli bedre.
• Kari Evensdatter (1702-1777) var enke da hun giftet seg med Nils Larssøn (f. 1703- druknet 1778)
• Nils Larssøn! Men denne Nils er ikke fra bygden, det er visst umulig å spore opp far hans. Vi får vite at mor til Nils het
• Anne (ca 1681- ) og var datter av
• Jacob Larssøn! (f. ca 1649) gift 1680, fra Østre Kamfjord i Sandherred. Ved hjelp av engelsk på internett får vi vite at
• hans far het Lars Gulliksen (ca 1605-ca 1690) og var
• gift med datter til Halvor(ca 1609-) De fikk overnevnte sønn Jacob.
• Vi har mor, morfar og oldefar til Nils, men foreløpig har vi bare fornavnet til faren.
• Kari og Nils får barna
• Harald,
• Lars,
• Even og
• Else
• Harald Nilssøn får
• sønnen Abraham Haraldsen som får
• datteren Anne Maria,
• Anne Maria blir lykkelig gift med Lars .
• De får sitt 5. barn i 1840 . Det er en pike som får navnet Laura Amalia.
• Laura giftet seg med Ole Moe og flyttet til Fjeldstad i Fredrikstad.
• HUN ER MIN OLDEMOR.

LAURENTIUS, den laurbærkronte.

LAURENTIUS

er et latinsk tilnavn som betyr den laurbærkronte.Det kunne også bety mann fra byen Laurentium.

• I oldtidens Hellas ble laurbærkransen båret av Apollons prester og seierherrene i olympiske og andre leker.
• I Roma ble laurbærkransen gitt til seirende feltherrer.
• I middelalderen og ned til vår tid har laurbærkransen blittt brukt som hederstegn for diktere og kunstnere og for idrettsmenn- og kvinner.

• Fra 1200 tallet ble fortellingen om den hellige

Laurentius fortalt i Norge.

• Legenden forteller at St. Laurentius kom fra Toledo i Spania og var erkediakon og skattmester hos paven.Under forfølgelsen i år 258 sa keiseren :" Gi meg alle kirkens skatter!" Laurentius sa han trengte tre dager for å samle alt. Disse dagene brukte han til å dele ut kirkens verdier til tusener av fattige og syke. Han førte stakkarene til keiseren og sa: "Se her er kirkens skatt!" Da ble keiseren så rasende at han fikk Laurentius arrestert, lagt på en rist og langsomt stekt over svak varme.
• Den helliges død styrket de kristne i troen.
• I Norge ble han først kalt Lafrans, senere Lasse og Lars. I Norge kom navnet i hyppig bruk i det 15. århundre.
• Mange foreldre ville oppkalle barna sine etter denne mannen. Han benyttet den anledningen han fikk til å hjelpe de elendige og ga sitt liv for sin tro.
• Det er mye fin symbolikk i navnet LARS.

TJØME-slekt, facts krydret med fantasi.

• I 1752 satt Lars Tønnesen Haug alene med 2 små barn. På under fem år hadde han blitt enkemann 2 ganger. Selv om han hadde bodd på Tjømø i omtrent 20 år nå, var og ble han alltid en ”utlending” fra nabobygda Nøtterø. Faren hans het Tønnes Rasmusssen (1691-1780) og drev gården SØNDRE SMEDSRUD på Nøtterø.Moren het Inger Andersdatter (ca1693-1759).
• LARS Tønnesen Haug.(1722-1806)
• Lars fikk en jordvei på Haug da han giftet seg med Mari av Helgerød-folket i 1748. De fikk sønnen Hans, så døde hun brått.
• I 1749, giftet han seg med 19 år gamle Mari Aakesdatter. Året etter fødte hun en datter som de også kalte Mari.Da Vesle-mari var 2 år, døde moren.
• Men enkemannssorg varer aldri lenge, Før året var omme,fridde han til Sørine.
• For Sørine var navnet LARS et symboL på selve klippen.. Lars var god, omsorgsfull og pålitelig. Hun ble overlykkelig.Tenk å dele resten av livet med HAM!
• De giftet seg i 1753 og fikk sitt første barn, Anne Maria i 1755. Det kom stadig flere.I alt fikk de 7 barn sammen: Kristen Larssøn 1757, Inger Larsdatter 1759, Babra i 1761, Maren 1763, Elisabeth 1765 og Tønnes i 1770. Han døde da han var 18 år.
• I 1768 flyttet de til SVELVIK, hvor de bodde resten av livet.
• Under folketellingen i 1801 har Barbara overtatt gården.. Hennes mann Lars Christensen, skipper og gårdbruker, står oppført som husbonde. De har egen ”skolemæster for børnene”, og ”konenens forældre” bor der. Lars er da 79 år gammel og blind av alderdom. Sørine er 73 år. Sørine og LARS døde begge i 1806. Da hadde de vært gift i 53 år.
• Maren Larsdatter ( 1763-1834) giftet seg i 1788 med
• Ludvig Kristensen (1755-1842).
• I 1800 fikk Maren og Ludvig sønnen LARS, din tipp-tippoldefar! .

LARS GRATULERES!

• Kjære Lars.
• Gratulerer med 37 års dagen!
• Nå som du nærmer deg middagshøyden er tiden inne til å la deg få del i kunnskapen om alle våre kjente aner ved navn Lars og de viktigste hendelser i deres edle liv
• Familiens første dokumenterte Lars, LARS ARNESSØN ble født i 1585.
• Den siste i historiebøkene er Lars Ludvigssøn født 1800. Endelig, etter 171 fikk vi en Lars i familien igjen!
• Våre Larser finner vi blant din farfars mormors aner. (Noen finnes også blant din farfars farmors aner). De har derfor et mildt og følsomt vesen. Ikke slik som din farfars farfars usiviliserte opphav. En av dem tillot seg, som du vet, å vanære det gode navn og rykte til sin prest ved å avkle hans krage og kappe. Nei, Larsene er av et mildere sinn, deres hu står til havet, vikingblodet fornekter seg ikke. Men de har ikke arvet denne higen etter vold og vandalisme. Nei, de seilte som skippere på sine skuter, Frakt-fart og fiske ble deres gebet. Deres anker var fedrenegaarden i fjordgapet. hvor fårene fant føde i den frodige faunaen.
• La meg presentere den første LARS og foreldrene hans!
• ARNE NØTTERØ ble født i 1560. Da han kom til skjels år og alder giftet han seg med
• MARI KNUTSDATTER født Gjein, Skee. De ga sin sønn det beste navn de visste,

• nemlig LARS.
• Lars Arnesøn Nøtterø ble født i 1585
• Han fikk sønnen HANS
• Hans Larsen Nøtterø (1625-1700) giftet seg i 1690 med Anne Gjestdatter De fikk barna ARNE HANSEN NØTTERØ,MARI HANSDATTER NØTTERØ OG ELSE HANSDATTER NØTTERØ.
• Arne Hansen Nøtterø (1662- 1728).giftet seg i 1687 med Ursula( Årsle) Hansdatter (1662- 1733) De fikk 7 barn. De eldste het ELSE ARNESDATTER NØTTERØ (1690-1763), BARBRO ARNESDATTER NØTTERØ (1693-1733) og LARS ARNESEN NØTTERØ (1696-1744)
• Barbro Arnesdatter Nøtterø (1693-1733) giftet seg med Kristen Andersen, Bjønnes (.1695-1739) druknet. De fikk datteren SØRINE KRISTENSDATTER NES.
• Sørine Kristensdatter Nes (1728-1806)
• Sørine var svært glad i sin onkel, Lars. Hun var bare 5 år da moren døde, Seks år senere druknet faren.. Da var det godt å å ty til onkel Lars. Navnet Lars kom til å bli et trygghetssymbol for henne.

BLOMSTERBARN I FEBRUAR.

• 

Vår tremenning på Løkkeberg visste alltid

hva hun ville få av min søster til fødselsdagen sin : sneklokker. Hun hadde nemlig fødselsdag så sent i februar at blomstene hadde sprunget ut..

I år er det andre som skal få februarblomster.
• Først og fremst Kasper
• som kom til verden allerede 5. februar.
• Vi gleder oss sammen med Anita, Roar og hele familien.
• Kasper rakk å komme hjem
• og feire 13 års dagen til.
Madeleine den 8. februar.
Vi gratulerer på etterskudd .

• .
• På etterskudd gratuleres også
• Victoria, som den 10. februar allerede var en ung dame og fylte 16 år.
• Hennes søster Deborah
• er ikke blant de 3 yngste i storfamilien lenger. Nå sover hun søtt etter å ha feiret sin 2 års dag i går. Vi gratulerer!

• Endelig ser vi fram til å feire Kristines store dag. Hun blir 10 år den 22. februar!
• 

FORFATTER I FAMILIEN.

• Hoidahler i Amerika, var neste prosjekt. Oldefar (Ole) Andreas Trulsen Høidahl født på Rolvsøy 1838 - var jo enkemann da han giftet seg med Grethe Utne. Først var han gift med hennes søster, Dorthe. De fikk sønnen Theodor Andreas i 1862. Han utvandret til Amerika sammen med sin kone Annette Gustava Hansen f. 1863.
• Jeg tror jeg fant hele familien; Alle barna ble født i Chipewa, Wisconsin:
• 
• Dagny,f,1893,
• Ruth f.1900,
• Harold f. 1890 var gift med Swanild,
• Theodore Helfred f.1898, var gift med Selma .
• De fikk sønnen Stanley i 1930. Da ekteparet var i et familieselskap på Lilleby, holdt han tale på, ja, det måtte jo være, sine foreldres Rolvsøydialekt! Han var utrolig høflig mot sin yndige kone. Da Selma sa at hun hadde lyst på et eple, skrellet det og skar det opp i båter før han serverte det på en fruktskål.
• Anette G. ble født i 1905. Moren døde same år. Anette fikk sønnen
• Fredrick Hoidahl Granum i 1942. Hun var gift med Ivan Raymond Granum.
• Gudrun M. f.1902, død 1995 i Wisconsin. Dette er grandtanta jeg aldri glemmer. På et besøk til Norge fikk jeg min første sovedukke av henne! Det ble meg fortalt at hun var bibliotekar på et medisinsk biblioek.. Men jeg visste ikke at hennes eldre søster Aagot f.1895, var i samme bransjen og at hun til og med skulle dukke opp på internett over hundre år etter sin fødsel!
• Aagot jobbet på noe som startet som en dansk, luthersk presteskole: Trinity Seminary and Dana College. Hun gjorde nok sitt beste for at studentene skulle trives. Hun forsøkte seg til og med som student-teater instruktør! December 1935: As the Clock Strikes, spring 1936: Climbing Roses.Melba Linner; director: Aagot Hoidahl.
• Men elevtallet vokste og lokalene ble for små. Allerede i 1941 var det ikke plass til alle i lesesalen: “We continue to use crowded library facilities in an ill-ven­tilated series of rooms. Even with crowding, however, we have space for only 50 students in the one and only reading room.”
• Krigen gjorde at de ikke kunne flytte in i nye lokaler før i 1948.

. Bygget skulle innvies 31. oktober 1948, men først måtte bøkene på Plass! . Dr. Peter L. Petersen ‘62 skriver i "A Place Called Dana": The Centen­nial History of Trinity Seminary and Dana College, “Students moved the library on October 3. To the sounds of le Jazz hot blaring over the public-address system, the ‘book brigade’ commanded by Librarian Aagot Hoidahl and her assistant, Sena P. Bertelsen, spent most of a Saturday transferring nearly 10,000 volumes from their cramped quarters in Old Main to the spacious and fireproof new facility.” Look­ing back, Elaine (Madison ‘51) Brostrom of St. Peter, Minn., who was a student library aide, writes, “I remember the luxury of space in the new library — space for studying, of course, but also space in the work areas directed by Aagot Hoidahl.”

• Ågot bidro med en viktig bok bok som har hjulpet til med då synliggjøre norsk-amerikansk litteratur i århundreskiftet:
• "Norwegian-American Fiction 1880-1928."
• The review of Norwegian-American fiction" by Aagot D. Hoidahl reveals an amazing literary activity on the part of the Norwegian group in America, . -

Intet nytt under solen!

• Det er ikke så vanskelig å drive ” slektsforskning” som før. Ved å trykke på de rette knappene popper farmor Lagertha sin morsfamilie opp så lett som bare det, Likeledes mormor Ingeborg sin morfars familie. Jeg håpet at en vennlig sjel hadde forsket på Høidahlene også, men det dukket ikke opp noen nye navn fra 15- til 1900- tallet.
• I det 20. århundre fantes heller ingen nye navn . Derimot fant jeg en familie som bar disse velklingenede, kjære navn: Johnny Høidahl, Sara Høidahl og Anja Høidahl!

Her og der.

• I dag var jeg til kontroll hos ortopeden for siste gang. Han sa at det kompliserte bruddet gror greit Men jeg burde ha kommet til sykehuset med det såret jeg hadde i arret. Nå har det vært tørt siden lørdag og jeg skal bare bruke litt vanlig plaster i tiden fremover. Det ser ut til at det har grodd nå. Takk for forbønn! Etterpå gikk vi på sykebesøk i B 5. Vi kom ved frokost-tider og måtte vente en stund i daglig-stua.
• Der var det en somali-familie!

Tankene gikk straks til Ungdom i oppdrag, Nairobi, som netopp har reist 40 mil østover for å evangelisere i Garissa.

I denne sterkt muslimpregete byen bor det nesten bare somaliere. Det er den største byen i Nord-Øst provinsen .

I dette ørken og halvørkenområdet i nord bor det ca 3 mill mennesker.

Garissa er den største byen. Den har vokst fra 20 000 til 120 000 mennesker på 20 år. Krig og naturkatastrofer har drevet disse nomadene, som vanligvis lever av kuer, geiter og kameler, inn til byen. Garissa hadde hatt tørke i tre år før flommen rammet dem i fjor.

Hårdhendt behandling av myndighetene har de de også opplevd siden Kenya ble fritt. Området er ikke fritt for morderiske røverbander, og det har hendt at politiet har kommet og drept endel innbyggere i byen som hevn. Masakren i 1980 er kjent.

Det er mange flyktningleire i området. Nå skal de få høre evangeliet!