For lenge, lenge siden, reiste Hege Dahl seg opp på Sion og sa at hun trodde Gud ville hun skulle starte en klubb for store barn. Alle syntes at det var kjempefint og hun kunne bare sette igang. Jeg var eldgammel allerede da, og var blitt enig med meg selv om at nå var min søndagsskoletid forbi. Heretter skulle de eldre prioriteres. Likevel ringte jeg til Hege noen dagere senere og spurte om hun trengte hjelp. Hun ble kjempeglad og sa ja. Jeg ble selvutnevnt bakgrunnsarbeider i en klubb for barn over 10 år. Det kreves forberedelser: brus måtte kjøpes på Gran, sjokoladekake bakes, og plakater henges opp i Steinrøysa og et par andre steder. En gang i måneden viste vi video. Snart var de barnevennlige videoene vi lånte i Kristi Menighet brukt opp. Borg Kristne senter hadde også utlån. Videoene måtte hentes på tirsdagsmøtet og leveres tilbake på søndagsmøtet. Hjemmemenigheten er Sion, så det ble noen ekstra-turer iblant. Man får støtte: Kjell Lind skaffet en videospiller til oss, så vi slapp å leie hver gang vi skulle vise kristen film. Mindre å gjøre! Man får uventede problemer
En videodag var spilleren vekk! Noen hadde lånt den! Det var 15 min til barna kom. Ringe rundt og finne ut hvor den var og få den i hus. Dette hendte flere ganger. Hege eller noen andre forberedte aktivitetene vi hadde i samlingene. Det var en trivlig utfordring å være smmen med disse nesten-tenåringene. Men det gjorde seg ikke selv. Det var endel som måtte gjøres både før og etter samlingene.
Hvis man skal være med å lede en klubb som treffes en gang i uka krever det minst 14 timer i måneden!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar