torsdag, februar 22, 2007
Vuggesang.
I dag ble Kristine 9 år og vi var så heldige å bli bedt i fødselsdagen hennes. Ut på kvelden grep Simon gitaren og sang en helt ny og spesiell vuggesang for Henrik. Når han nærmet seg drømmeland, fikk Kristine også en sang, til og for bare henne. Kjempekoselig!
Sov, mitt barn, sov lenge.
Jeg rører vuggens gjenge,
vifter flua fra ditt kinn,
nynner deg i drømmen inn, (kalder drømmen til dit sind,)
sov, mitt barn, sov lenge!
Dette er en av de vuggesangene mamma sang. Den er ikke så kjent blant den yngre generasjon, og jeg hadde egentlig glemt den.
Men for noen år siden hadde Lena bedt mormor lære seg noen av de gamle sangene og ble litt usikker på denne melodien. Det viste seg at hun kunne den adskillig bedre enn meg.
Nå fant jeg den på dansk internett! Dessverre har de en annen melodi enn den mamma brukte. Melodien gikk kanskje litt i mold og kunne kanskje engang ha vært en folkemelodi.
Er det noen av dere som kan den?
Den er skrevet av Christian Ernst Richardt i 1861. Han var sogneprest i Danmark. Han skrev også "Alltid freidig når du går," Den er egentlig fra et eventyrdrama! Og ble brukt som motto av de danske "jøssingene" under den 2. verdenskrig.
lørdag, februar 17, 2007
En rusfri sone.
Mamma fortalte: "Bestefar Arnesen kunne ikke lese da han gikk ut av folkeskolen. Han nektet å lære det. Faren hans kunne både lese og skrive. Det var ikke vanlig blant alminnelige folk på den tiden. Og det førte fyll med seg."
Hvordan henger dette sammen? Hva var så spesielt med å kunne lese?
Etter 1739-loven hadde alle barn lært å lese av omgansskolelæreren. Hensikten med undervisningen var at de skulle få en god innføring i den kristne, lutherske lære, og således bli gode, kristne borgere. De fleste skoleholdere (omgangsskolelære) ute i bygda hadde ikke noen form for utdannelse og behersket ikke skrivekunsten, I 1821 ble det fattet vedtak om opprettelse av lærerseminarer. Men det gikk mange år før dette fikk noen praktisk betyding i bygdene. Av den som skulle ansettes som omgangsskolelærer forlangtes det: "å ha god vandel og å kunne lese. Helst skulle han også kunne skrive og regne vel, eller så godt som det var nødvendig i hans skole."
Dermed ble det nok så som så med skrivning og regning.
Hvis foreldrene ville at barna skulle lære å skrive, måtte de betale ekstra for det.
Men også i disse tider måtte eiendomsoverdragelser og andre viktige hendelser dokumenteres. Da var Arne på nedre Mælnes* god å ha. Han var en av de få blant vanlige folk som behersket skrivekunsten, og han var til å stole på.
Arne ble budsent, Arne leste og skrev, og Arne fikk smake på kjøpskålen. Det ble ikke spart på brennevinet.
Enda engang luktet det brennevin av pappa da han kom hjem. Enda engang gråt Gulbrand seg i søvn og prøvde å glemme alt det dumme som pappa hadde sagt og gjort fordi han hjalp folk med å lese og skrive,
Gulbrand bestemte seg: HAN VILLE ALDRI LÆRE Å LESE!
*De fleste navn på personer og steder staves forskjellig i de forskjellige dokumenter.
.
onsdag, februar 14, 2007
Se side 21 i NAF Veibok!
Du vil finne Ulsrud i Ytre Enebakk. Mammas farmor kommer derfra.
Hun het Randi Ane Thorersdatter.
Hun giftet seg med fetteren sin, Gulbrand Arnesen fra gården Melnes som også lå i Enebakk. Alt dette er sant, for det har mamma sagt. Heretter er det lov å korrigere.
Deres farfar het Christer Hansen Ulsrud, f.1758.
I 1801 var han bonde og 1ste oppsitter på Ulsrud. Kona hans het Ragnil Thoresdtr. f.1766.
I 1801 hadde de sønnene Thorer f.1797 og Hans f.1800. Arne ble født i 1807.
Arne Christensen gifter seg med Anne Arnesdatter f.1811 . Deres sønn Gulbrand blir født 11.des.1836. Han blir døpt 8. jan 1837 .Familien bor på Melnes søndre (nedre) hvor Arne er husfader, gaardbr. og selveier.
Gårdbruker Thorer Christensen gifter seg med Helene Halvorsdatter fra Ruud, f.01.04.1815.
Deres datter Randi Ane blir født 26.april 1839 og døpt 19. mai samme år.
Randiane og Guldbrand gifter seg. I 1865 er han gaardbr. og forpakter på Ødeby, Enebaknæset. De har datteren Thea Alette, som ble stam-mor til Ingrid Bjørnhoff. Hun er et typisk eksempel på den humor, musikalitet, kreativitet og selvironi som av og til popper opp i vår familie.
I 1875 er Gulbrand Arnesen husfader, gaardbruker , selveier og smed på gården Hauger i Fet. De har barna Tea Alette f.1865, Hans f.1867, Hanna f.1869, Randine f. 1872 og Andreas f.1874.
Min morfar, Anton Hagbart Guldbrandsen Hauger ble født 6.okt 1876 . (Navnet Guldbrandsen ble ikke brukt. De gikk under navnet Arnesen slik som sin far.)
I julen 1882 ble familiens lillesøster født. Samtidig fikk Andreas tyfus. Thea og Andreas lå bevisstløse i flere uker. Lillebror Kristian var også bevisstløs en tid. Hans gikk og hanglet og moren fikk mavebetennelse. Hanna som da var 13 år døde, og lillesøsteren, som ble født på julaften, arvet hennes navn. Gården ble isolert og de fikk tilbragt varm mat fra snille bønder til langt utpå våren.
Så snart kreftene kom tilbake, arbeidet både store og små for å få økonomien på fote igjen.
I 1900 hadde oldefar også fått tittelen lægpredikant.
Bestefar fikk med seg et par år til sjøs og noen år i Amerika, før han falt til ro på hjemmelige trakter og giftet seg med Ingeborg Theodorsdatter Moe i 1912.
Jesus la hendene sine over øynene hans en gang til.
Noen hadde brakt en blind mann til Jesus. ”Rør ved ham og helbred ham,” sa de. Jesus førte ham ut av landsbyen, spyttet på øynene hans og la sine hender over dem. ”Ser du noe nå?” spurte Han.” Jeg ser mennesker, de ser ut som trær som går omkring,” var svaret Jesus fikk. Vennene til mannen hadde bedt om helbredelse. Jesus la hendene sine over øynene hans en gang til. Nå ble synet hans helt klart og han ble grepet av alt han så omkring seg.
Alex falt jo og knuste skulderen før jul. Sårene har grodd uten komplikasjoner. Vi takker Jesus for det første bønnesvaret.
Men da Alex prøvde å slutte med de betennelsesdempende tablettene, kom smertene sterkt tilbake. Nå har han startet prosessen med å trene opp den stive skulderen. La oss fortsette å be om at skulderen blir helt frisk igjen. Snart!
Jeg tror det var på 70-tallet engang, jeg fikk høre et par nye kassetter. Venninna mi var kjempebegeistret. Kristen country fra Amerika!
For en fløte! Jeg var sikker på at solisten ville smiske seg inn i sjela mi med søtsuppesangen sin. Nei takk!
Mange år senere står Alex Lindberg ved mikrofonen på Sion. Vil dele et par sanger med oss. Ja! Country på norsk. Sunget fra hjertet. Om og til Jesus. Ekte vare! De myke tonene fra gitaren understreket budskapet.
Nå er det altfor lenge siden vi har hørt ham.
.
lørdag, februar 10, 2007
mandag, februar 05, 2007
Abonner på:
Innlegg (Atom)