På det høye gjerdet til venstre i haven satt det ofte noen fugler og tjatret.
En klok mann fortalte meg at det var spanske gråspurv. De hadde nemlig en annen dialekt enn de norske. Min kloke informant (som ikke vil nevnes i denne blog) hadde også sett endel trekkfugler slik som rødstrupe, linerle o.a.
Jeg fikk croissant, rundstykke og pålegg brakt til rommet hver morgen og kunne tusle ut på felleskjøkkenet å lage kaffe la-a-a-ng ut på formiddagen. Så spiste jeg frokost på terassen mens jeg beskuet fuglelivet.
Midt i haven sto et oliventre med sorte, modne frukter. På den første dag gikk flere av gjestene bort til treet, smakte på en frukt og spyttet den ut igjen.
Jeg måtte også forsøke.
Den var bitter og tiltagende vond.
Aldri i livet om jeg skulle spytte den ut! Men, det gjorde jeg.
Spurvene derimot, åt av treet hver morgen. Men bare litt. De slukte slett ikke alt som på morelltrærne der hjemme. Da vi reiste 14 dager senere bugnet oliventreet fremdeles.