onsdag, mai 28, 2008

Apropos epler..

  • William som døde så brått har en sønn.
  • han heter Cornelius Owino Okech.
  • Han ville ikke ha noen utdannelse etter videregående for han ville bli predikant, skrev hans far noen måneder før han døde.
  • Etter noen måneder viste det seg at Cornelius hadde en bønn i sitt hjerte. Han ville gå på bibelskolen vår i Nairobi!
  • Jeg var med da de ledende brødrene i misjonen beså det fine området på Karen.(oppkalt etter Karen Blixen.) Aldri trodde jeg at vår fattige misjon skulle få så fin bibelskole! Men det fikk vi! Siden betalte alle menighetene som underholdt misjonærer i Kenya et "ekstragebyr" til bibelskolen, som nå har blitt College med anledning til 3-årig utdannelse.
  • Gud ordnet med sponsor til ham og gleden var stor. Han ba til " God who can make something out of nothing." og fikk svar. Skolepengene ble sendt direkte til skolens konto litt i seneste laget, nemlig den datoen for siste frist.
  • Cornelious sendte sms. Pengene hadde ikke kommet inn på konto og han ble truet med utkastelse.
  • Skolens rektor sendte mail og ba om en avklaring 2 uker etter at colleget åpnet, og fikk svar i løpet av en time.
  • Nå er det 3 1/2 uke siden pengene ble sent. Banken har bekreftet overføringen for avsender. Likevel ble han truet med utkastelse senest i går. Rekor kan ikke se at det har kommet noen skolepenger for Kornelio til skolens konto. La oss be om det om at det ordner seg for den faderløse ungdommen !

mandag, mai 26, 2008

HADDE HAN SYKKEL?

  • Bestefar, Anton Hagbart Hauger, stakk opp mesteparten av den delen av riksvei 22 som ligger i Fet kommune og kalles FETVEGEN.
  • Mange av de andre veiene han laget er også i bruk den dag i dag.
  • Vinlandveien ligger i Gan og fører til Vindland! Den ser idyllisk ut på kartet der den følger Ulverud-åa og passerer Jordsdammen før den fortsetter langs breddene til Vinlandstjernet og til slutt snor seg rundt enden av vannet.
  • Vinlandsveien ble bortimot 4 km lang.
  • Når bestefar arbeidet på denne vegen hadde han 13 km å gå til jobben.
  • For å komme dit måtte han passere både Fetsunbroa, Dalen kirke og Gjestad gård. Etter 13 km var han framme og kunne planlegge arbeidsdagen med de andre vegarbeiderene. Da måtte hakkene, spadene og trillebårene til pers!

onsdag, mai 21, 2008

Noen forandringer har det jo blitt.

                        • .

                                              • *****************************
                                              • Bildet er tatt en påskemorgen.
                                              • · Ungdommene har vært ute og sunget, som skikken var på denne dagen. Mamma fortalte ikke hvem de pleide å gå til. Kanskje var det til gamle og syke?
                                              • Hvem kjenner flest av pikene på broen?
                                              • Ja, for dere vet jo hvem som jobba på veien både sent og tidlig i den varme årsiden.
                                              • · "Far laget mange veier som er i bruk den dag i dag" fortalte tante Anna. " Tuenveien, Klokkerudveien og mange fler. Med hans utdannelse kunne man kalle seg anleggsingeniør,"
                                              • Birgit forteller at han også stakk opp mesteparten av den veien som går mellom Fetsund og Enebakkeset.(Rv.22 Fetveien).
                                              • Ja, slik bukter Fetveien seg i dag, før den svinger sørover mot Enebakkneset.Noen forandringer har det blitt. Veien er knyttet til den nye broa som ble åpnet i 1959. Men stort sett er det nok enda bestefar som har ansvaret for hvordan denne veien ligger i landskapet.
                                              • Tuenveien ligger midt mellom Fetsund og Lillestrøm.Klokkerudveien ligger ca 1 km øst for Fetsundbrua. Den går nærmest parallelt med Fetveien og er ca 400 m. lang. Det sies at han fikk 30 øre dagen for innsatsen. Kanskje var det 30 øre i timen? En arbeidsformann i Ingeniørvesent i Kristiania tjente kr 5, 50 om dagen. Dagslønnen for en vegarbeider var kr. 4,38 . De hadde 10 timers arbeidsdager. Når det bare var mulig å arbeide i frostfri jord, ville årslønnen bli ca kr.720,5. I 1915 var årslønnen for en tjenestekar på landet kr. 374,- og i byen kr. 525.