De ble lovet en tungvekter på 4955 g!

Hi.

• 
• I hope all is well with you as the same applies to us here.

• We are sooo grateful to the Lord for blessing us with a baby boy called Ray.we called him so to speak prophetically that he will shine for Jesus. We are now soooo happy .ray was born on Wednesday 10th at 10.am through caesarian section. he weighed 3.7 kg at birth.my wife was admitted on Monday and God willing we shall be discharged today or tomorrow 14th. it was such good experience for me to hold a minute old baby.he is handsome and gives us great joy.i always feel at home even though am in hospital.im now learning how to care for him.my wife cant do much. its new experience for me but vey exiting. i have been doing ministries in childrenʼs home but this seems more exiting.. i feel good to be a father and a husband.thanks for your prayers. keep on praying that god will give us trength to keep on going. im leading the October dts (Joram og Elinor jobber med Ungdom i Oppdrag like utenfor Nairobi, Kenya. Joram har ansvaret for disippel-treningen i begynellsen av kurset.. Etter dette deles de opp i team og drar ut, vanligvis til et sted i Kenya og evangeliserer. Det hender også at de gjør dugnad ved bygging av barnehjem eller andre ting.) and im needed more in the house. we spent more money than we expected. the hospital bill was high. we pray that God will give us more as the needs are now high. God will increase our faith in all this. its true that when man hits a rock, Jesus becomes the rock of ages,. all gloly to God. may God bless you and keep you strong. hope you will enjoy the pictures. we shall be grateful to hear from you too.joram's family

Ray is born!

Den nordiske krigen startet i 1700 og tømte statskassen. Den daværende kongen, Fredrik IV, solgte en rekke kirker med tilhørende eiendommer og jordegods.

• Men det var ikke nok.
• Skattene steg og vi fikk igjen en mengde ekstraskatter. Utskrivingen til soldater ble sterkt utvidet. I Bergen ble 20% av alle menn over 16 år utskrevet. Helst ungdommer, men hvis det trengtes ble også også gamle mennesker utkalt. En soldats tjenestetid var 10 år. På denne tiden døde halvparten. Regjeringen tvang også bøndene til å levere hester, høy, røyket kjøtt, smør, havremel og annen proviant. De ble lovet betaling, men den kom sent eller aldri. Til tider ble de også pålagt å sørge for kost og losji for soldatene. Mange steder gjorde nordmennene opprør mot denne urettferdigheten, for de følte at dette var en krig mellom Sverige og Danmark som ikke vedkom dem. Årene 1709-20 ble en ny byrdefull tid for landet, ikke minst for bøndene.

• Ludvig Arnfinssøn fra Kristiansand komtil Tjøme noen år før krigen sluttet. Kanskje kom han med et orlogsfartøy? Eller han kunne ha strandet i Tjømø i 1712? Da ble alle skuter fra Kristiansand til Halden beslaglagt til transport av tropper til Danmark.
• Han var født i 1676 og var 40 år da han i 1716 giftet seg med Kari på Søndre Sundane. Gården hadde vært delt i 2 bruk siden 1692. Ludvig og Karen hadde ansvaret for bruk 1 fra 1724.
• Arnfinn seilte i mange år med kreierten St. Oluf som han hadde kjøpt av svigerfaren,men ble nødt til å selge den. Han døde i 1755 og arvesummen ble 97 daler.

Du kan lese mer om Ludvig Arnfinsson og Kari i

min blogg skrevet 25. april .

Lauras farmor og hennes slekt.

• 
• Deres tippoldemor Laura Larsen Moe's aner:
• Lauras farmor, Maren Larsdatter, kom fra Svelvig bruk 2. Hun og Ludvig giftet seg i 1788.
• Det året druknet både både hennes bror, Tønnes og mannen til hennes søster Barbra, som drev gården. Barndomshjemmet hennes var falitt.
• Men i 1791 giftet Barbra seg med Lars Kristenssøn. Han brakte velstand til Svelvik. I folketellingen 1801 leser vi at de har "egen skolemester til børnene". Svelvik hadde blitt et velstandshjem.
• -------Amt -------Prestegjeld- ----Sokn -----Gard
• 148 Jarlsberg Og Larvik Nøtterøe Tjømøe Svelvigen
• Lars Christensen --36 -1 egteskab -Huusbonde- Skipper og gaardebr.
• Barbara Larsdtr ---40-2 egteskab -Hands kone
• Dorthe SørineChristiansdtr -16 -Hendes børn
• HansChristiansen--tvillinger 13 Hendes børn,
• Susanna Christiansdtrtvillinger 13 Hendes børn,
• Christian Larssen------------ 10 -----Deres børn
• Maren Larsdtr 7 Deres børn
• Karen Larsdtr 4 Deres børn
• Anne Elisabet Larsdtr 2 Deres børn
• Skoelemæster for børnene Søren Larssen 44 Leegaard Enkemand efter I. egteskab
• Niels Nielssen - 22- Ugivt Gaaer i dagleje
• Elen Andersdt- 32- Tjeneste pige Ugivt
• Sørine Christensdtr- 73- Konenes forældre 1 egteskap
• Lars Tønnessen - -- 79- Konens forældre 3 egteskab- Blind af alderdom Ei av døtrene til Barbra, Elen Maria, f.1802 giftet seg
• med Anun Gjertsen på Pyt i 1823.
• Anun er sønnen til fettern til deres tippoldemor Ingeborg L.M*
• Elen Maria er kusinen til deres tippoldemor Laura.
• Ingeborg L.M. = deres tippoldemor i Fetsund, Ingeborg f. Lindholm fra Nøtterø, gift Moe, landhandlerfrue i Fetsund.
• Samuel Torgersen Lindholm er far til Ingeborg L.M.
• Anun Gjertsen er barnebarnet til Samuel Lindholms halvsøster Ingeborg.
• I 1778 giftet hun seg med Anun Gjertssøn og de bodde på Pyt.
• Den aktede familien Gjertsen fra Tjømø stammer fra dem.
• Ingeborgs søster, Maria, giftet seg med hans bror Mads, men de fikk ingen barn.
• Kanskje deres tippoldemor ble oppkalt etter gamle fru Gjertsen på Tjøme?

Dere kan lese mer om Marens far, Lars Tønnessen Haug, i bloggen som er skrevet 25. febr.

Dere kan lese endel om Lauras morfar Abraham Haraldssen og hans slekt i blog skrevet 26. febr.

Til dem som er pålagt å synge i profetisk begeistring:

1.Krønikerbok 25:1
Så skilte David og hærførerne ut til gudstjenesten Asafs ...........sønner, som i profetisk begeistring*,
spilte på citarer, harper og cymbler,
*som drevet av Guds Ånd sang til Guds pris.
Dette er listen over de menn som denne tjenesten var pålagt :

Med takk til dem som er pålagt i profetisk begeistring, det er drevet av Guds Ånd, å synge til Guds pris, spille på citarer, harper og cymbler i gudstjenesten!”

2. Mosebok 25:8-9. ”Og de skal gjøre meg en helligdom, så vil jeg bo midt iblandt dem. Tabernaklet og alt som dertil hører, skal I i alle måter gjøre efter det billede jeg viser deg.”

• Ti alen lang og halvannen bred,
• så fint skåret ut av akasietre,
• Plankene skal på ende stå.
• Alle skal sølvsko på føttene få.
• Nå stolpene står der, perfekte hver stokk,
• men for vår Herre er det ikke nok.

• Moses fikk en mal.
• Der står mer som gjøres skal.

• 2. Mosebok 26:29
• ”Plankene skal du klæ med gull…….;
• tverrstengene skal du også klæ med gull”
• Og Gud ga beskjed om no’ unyttig tull,
• tenk hver en planke, bekledes med gull!?

Mønstrene fra him’lens sal, på jord skal reflekteres .

• En liten flik fra himmelen, skal nå få være deres.

• 2. Mosebok 36:2b.
• Moses kalte alle…..som Herren hadde gitt kunstnergaver,
• alle hvis hjerte drev dem, til å skride til verket for å fullføre det.

• Din sang et tabernakel er
• for ond og god vil samles der.
• Jeg vil bo i tonene dine,
• og du deler ut alle ordene mine.
• Gud vil åpenbare seg
• i huset sitt for deg og meg.
• Til kunstnere han gir en plan,
• så vi hans storhet skue kan.

• Han trenger hjelp av kunstnerhånd,
• skal sjeler drages mot Hans Ånd.
• I himmelen Guds harper er.
• Alle skal vi spille der.
• Men innen vi har kommet dit,
• Han sender noen toner hit.
• Fremdeles sier Gud til kunstnerne sine.
• ”Fullfør mitt verk, her er planene mine.
• Jeg vil at toner fra englekor,
• skal høres i Mitt hus på jord.”
• Hver en som kunstnergave fått,
• følg tegningen i stort og smått.
• Da kommer herlighetens sky
• og fyller huset Hans på ny .

• Hans hellighet, hans glede, fred,
• vil mette oss på dette sted.
• I klanger komponert av Gud,
• vi takker for vår bryllupsskrud.
• Jeg skulle skulle skrive "Gratulerer med dagen" på et kort. Men så fikk jeg et bibelord til jubilanten i stedet. Sitatene er fra en revidert oversettelse av 1930 som jeg hadde for hånden akkurat da.

Obs! Korrekt skrivemåte er SUNDENE!

Ole Andreas Høidahl f.1914-Lagertha Marie Høidahl f.Moe f 23 .08.1871 på Fjeldstad -Laura Amalia Moe f.Larsen f. 1840 på Hønsø-Lars Ludvigsen f.1800 på Søndre Sundane gift med Anne Maria Haraldsen f 1803 på Burø-Ludvig Kristenssøn f.1755 på Søndre Sundane.

• Hønsø het opprinnelig Hyrningsøy, som betyr at en mann som het Hyrningr eide øya. Siden har navnet blitt skrevet på mange måter. I nyere tid tilhørte gården Nøtterø prestebord.
• De som dyrket jorda der var leilendinger og måtte betale skatt til eieren(e). Fra 1667 ble Hønsø nedvurdert til en ødegård og skylden (prisen for å leie jorda) var bare 1 1/2 smørpund.

• Torger A.Gjertsen fikk auksjønnskjøte på gården i 1822. og ble eier. Morens foreldre hadde vært fattige leilendinger der. Han var svogeren til Lauras far, Lars Ludvigsen som kjøpte halve gården i 1830.
• Gården hadde dårlig havnegang og ingen skog. I 1803 sådde de ut bare 1,5 tønne havre.

• Søndre Sundane sådde ut 4 tønner havre i 1803.

• Navnet Sundane kommer av den gammelnorske flertallsformen Sundar. Sund betyr overfartssted. Søndre Sundane var kirkegods og tilhørte Laurentiuskirken i Tønsberg i nesten 500 år. Søndre og midtre Sundane ble slått sammen før 1500 tallet og størrelsen ble da to markbol (bol betyr gård eller et stykke jord, ordet markebol var i midelalderen betegnelsen for jordgods av slik verdi at det påhvilte det en mark i landsskyld.)
• I 1670 ble eiendommens verdi ble nedsatt til halvgard og skylden.(leien) ble 3 smørpund. Gården hadde skog nok til de gjerder og det brensel som de trengte selv og besto av gran, furu og litt ek. .De hadde havnegang til besetningen, men sauene fikk beite hos andre. De hadde også en bekkekvern som dekket husets behov. Den kunne bare brukes når det var flom.

• Lauras farfar, Ludvig Kristenssøn, kjøpte Søndre Sundane, bruk I i 1802 for 640 riksdaler.Da hadde familien vært leilendinger der siden 1660. Han var bruker i 5. generasjon.
• Lauras far, Lars vokste opp på Søndre Sundane og fortalte mye derfra. Han fortalte at han pleide å klatre i de store eiketrærne som sto melllom Mølledammen og Sundanekynna da han var gutt. To av disse vakre, ruvende trærne sto der fortsatt så lenge Laura levde. De ble fredet en gang i 1890-årene. Kynna var den eneste innsjøen på Tjøme.,.Som barn hadde Lars ofte ligget og kikket på alt som rørte seg i vannet. Fra sjøen rant er en liten bekk mot nordvest til Vrengen. En periode ga sjøen en liten ekstrafortjeneste om vinteren. Det ble hugget ut isblokker. Kynna ble også med tiden vannkilde for Mølledammen.
• De var 2 brødre.Lauras onkel, Kristen var 4 år eldre enn hennes far og overtok gården. Allerede i 1822 kjøpte han halve brukI av faren.
• Da hadde familien vært selveiere i 20 år.
• Kristen giftet seg i 1823 med Berthe Karine fra Gjervaag. De fikk 5 barn:.
• , 1, Kirsti f. 1823 giftet seg med Lars H. Bakke, 2, Ingeborg, f.1826, giftet seg med Torger Jacobsen 3, Maren, f.1828, giftet seg med Jacob Jacobsen. 4, Berthe Sørine f.1830, døde 23 år gammel. 5, Kristiane Bredine f.1833, giftet seg med Magnus Paulsen

• .Kristen kjøpte resten av bruket i 1835. Totalt ble kjøpesummen 600 spesiedaler pluss opphold av faren, Kristen var en aktiv skipper
• Han døde i 1836 bare 40 år gammel. Ved sin død eide han større parter i briggene Ludvig og Maria, Gratitude , Enigheten og galeasen Forsøget.

Arvesumen kom opp i over 5000 spesiedaler. Jordveien tilfalt enken.

Hun giftet seg med Arnt Kristian Jakobbsen.

Han bygde nytt hus da Laura var 12 år gammel

• Da Berthe Karine døde arvet han eiendommen.
• Han ga Søndre Sundane navnet Randineborg etter sin anden hustru..
• .
• Lagt inn av Augustins forum kl. 9:55 PM 0 kommentarer

Dyrene våre.

I dag så jeg først en stor, brun gresshoppe, deretter en bitte, liten brun frosk Den var så liten at jeg først trodde det var en stor, brun gresshoppe.

• Jeg har nemlig aldri sett en brun frosk før.
Og slettes ikke sett en frosk som hopper fra en gren i buskene.

• De froskene jeg husker fra jeg var barn, de som jeg var så redd for,hoppet ikke i busker. De sto på bakken og så på meg. Når de ikke så meg, hoppet de.

• Og så var de var gule med sorte tegninger.
• Men gule frosker finnes kanskje bare i min fantasi.
• Var det gule frosker på Grafslund eller var det en slik tegning i en bok?
• De brune paddene, som holdt til i nærheten av dammen, var også meget ondskapsfulle vesener. Jeg mener at mamma hedde lest en historie for oss om hvor fælt det ville gå med dem som pinte padder.
• det er ikke vanskelig å finne bilder av brune padder på internett.

• Hei allesammen! Cournelious følger i sin fars fotspor. Han hilser til menigheten og søndagsskolelærerene. Og han ber for oss! Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har begynt å skrive av dette brevet til dere. og endelig, som dere ser har jeg allerede skrevet mange linjer. Brevet fra Cornelious og Rose,( sønnen og kona til William), har blitt nesten en måned gammelt nå.

Dear Åse Augustin. We greet you in the name of Jesus Christ, how are you? We as Williams family we are fine and still fruitful in Christ.

• As I promised that I'll send you the photoes, I have tried and have two. The one in group is the children I told you. They are: In front from left:

• Levis Odhiambo, in standard two(2.Klasse),
• Brayan Onyango std one (1. klasse),
• Hillary Omondi std five (5. klasse),
• Davina Akinyi std three (3. klasse),
• and Sharon Atieno std four. (4. klasse). (Bakre rekke fra venstre:) Behind from left:
• Joseph Ochieng * std eight kandidate, (8. klasse-kandidat, d.v.s. håper å kunne begynne det første året på vidregående fra januar.)
• Lonnie Akoth std five (5. klasse),
• Lydia Achieng' std six (6. klasse),
• and Kennedy Otieno std seven (7. klasse). * **Joseph Ochieng was adopted in Thessalia during Mirium period. (I Miriams tid.), but was brought back during tribes clashes between Luos and Kalenjins. I think Mirium knows him and can still recall him. He is a hard working boy, clever and I'm sure he is going to make it to join secondary school. I have also talked to him about school and he told me that he is willing and working hard to join secondary school. Both of this children have no parents, they are total orphans, but I thank God for giving this priority to be thir parent.
• I was much encouraged by the letter you sent me through the mail which says that David was annointed yet he was young.
• The single photo is I. The weather was really cold in Karen bible College. But I heard that Norway is worst. By now I'm at home for a short holiday. I will be back to college 12th Sep. 2008 for next term programme. I pray God to bless you. All the time when I'm in prayer I always pray for you, the church and all the sundayschool teachers. I can not forget to ask you to greet for me all s.school teachers, church and even Laila. Read ISAIAH 59:1 and 69:1 I attached it with fees structure. (en brosjyre om skolepengene.) **Jeg tror det må ha vært i 1992. Da er Joseph ca 16 år nå. Kanskje det var William som brakte den lille babyen til Barnehjemmet på Thessalia da moren døde. Siden han heller ikke hadde noen far, var det Williams familie som kom og besøkte ham. Jeg spurte Miriam om hun husket Joseph og her er svaret.:
• * Hei igjen Åse. .....Når det gjelder Joseph Ochieng. så husker jeg ham. Det ble vel litt for mye for Williams fam å få en baby i huset. De søkte hjelp hos oss da gutten ble underærnært og i en elendig forfatning.Jeg husker at vi trodde at vi ikke kunne klare å få han på fote igjen. Avtalen med de pårørende var jo at barna skulle ha kontakt med dem, og så skulle de tilbake til de pårørende når de var mellom 2 og 3 år gamle. William var veldig påpasselig der, i motsetning til mange andre, som gav blaffen. Under stammebråket ble jo alle barna evakuert, og Bhjemmet stengt en periode. Vi holdt kontakt med barna så langt i maktet. Det var jo ikke helt trygt å bevege seg rundt, særlig i Kips-distriktet. Det var en spennende og slitsom tid. .... Miriam
• Da jeg spurte William i fjor om det var mange foreldreløse barn i menighetene p.g.a. aids epidemien, svarte han at i deres kirke var det 16 barn som var helt foreldreløse. De hadde blitt skaffet hus å bo i. Menigheten forsøkte å hjelpe dem litt.
• Det var først etter at han døde i november, at vi fikk vite av en nabo at William og familien selv hadde ansvaret for to hus med 5 barn i hvert hus. Det skulle være barn av brødrene hans, men William var selv enebarn og foreldreløs og ble adoptert av tanten og onkelen som ikke hadde barn selv. Han hadde det veldig godt hos dem. Men brødre, som vi tolker ordet, hadde han ikke.

Røtter: Født i oppgangstider.

• Ole.A.Høidahl - Lagertha Høidahl f.Moe - Laura Moe f. Larsen - Lars Ludvigsson

Lars Ludvigsson ble født 30.sept 1800 på Søndre Sundane

• . Samme året kjøpte faren briggen Ebenezer på 24 k.lester. Det hadde vært oppgangstid i Norge fra 1775. Men barndommen hans ble langt fra noen idyll.
• I 1807 begynte kapertiden. Da Lars var 7 år, ble Danmark/Norge trukket inn i Napoleonskrigen. England kapret nesten hele den dansk/norske flåten i København. Sverige ble deres allierte. Både sjø- og landforbindelsen mellom Danmark og Norge ble da brutt. En stor del av handelsflåten ble oppbrakt. Norges mattilførsel ble blokkert. Samtidig ble det total stans av trelasthandelen. De norske skutene ble vergeløse til sjøs: I åpen sjø ble skutene kapret, i engelske havner ble de beslaglagt. I nøytrale havner var det stor fare for å bli innestengt. Tusenvis av danske og norske sjømenn i alderen fra ca. 70 år og helt ned til 8-10 ble tatt til fange. Mange måtte oppholde seg i i engelske fangeleire i opptil flere år.. Noen døde der. Det var en røvertid.
• Da Lars var 8 år var matmangelen så stor at folk gikk i flokkevis til Vallø saltverk for å få brød. (Det var 2 bemannede flåtebatterier der).Året etter var det enda verre.

• Året 1809 hadde vi den verste sulten i Norges historie. Folk var svake og smittsomme sykdommer florerte..
• Kanonbåtkrigen 1807-14.
• Om somrene kunne Lars og kameratene gå til Sandøsund, på sørsiden av Tjøme og beundre disse kanonbåtene, og se på de fillete folka som kjempe for landet vårt. Noen humpet på treben, andre manglet fingre, tær eller en hånd. De hadde fått forfrysninger om vinteren fordi det ikke ble sørget for klær til dem. Når nordmennene hadde seiret var det stor stas Da Lars var 10 år hørte han historien om hvordan Lytnant Klink og hans mannskap hadde tatt tilbake en losbåt og en proviantskonnert og fikk 3 engelske slupper i krigsbytte: Først rodde de til Hvaler hvor de overnattet. Neste morgen fortsatte de å ro mot svenskekysten. De hadde rodd sine chalupper i 24 timer da de begynte å skyte, En svensk kanonkutter sank og en slapp unna. 3 engelskmenn drept og 1 såret. 34 engelskmenn ble tatt til fange. Men ofte var det fienden som vant.
• Faren til Lars hadde tapt en mindre båt. Heldigvis ble han ikke en av dem som havnet han i prison. ”De 2de søstre” på 22 leser ble prisdømt før 1811. (de kaprede skipene ble brakt til land. Her ble det avgjort av en rett om byttet var lovlig. Dersom prisen ble godtatt ble båt og last solgt på auksjon, og inntekten gikk til kaperne.)
• Året 1810 ble.den rene gullalder for skipsfarten. England ga lisenser til kornskutene og det var gode penger å tjene på frakten..
• I 1811 var farens største båt hittil ferdig bygget. Denne briggen ble også kalt Ebenezer og var på 41 ½ lester
• 1812 Uår og sult igjen. Blodgangsepidemi.
• 1813 Statsbankerott og mange gikk konkurs.
• 1815 Den eldste briggen ved navn Ebenezer forliste i 1815.
• 1816 Lars ble komfirmert da han var 15 ½ år. Skolegangen hadde vært så som så disse årene på grunn av de dårlige tidene.
• 1817 Da Lars var 17 år, var faren hovedreder for briggen Fortuna på hele 76 k.lester. Han hadde også hatt noen mindre båter.
• 1827 Lars giftet seg i med Anne Maria Haraldsen Burø. De fikk 7 barn i årene 1828 til 1847. Se blogg 17. august .
• 1830 Lars fikk skjøte på halve Hønsø
• Lars Ludvigsen, skipper og reder, døde i 1864.

Karen Bible College, Nairobi

• 
• Cornelious, sønnen til
• William som døde så
• brått, har nå gått
• på pinsevennenes bibel-college i Nairobi i 3 måneder. Han trives bra, selv om det kan være ganske kaldt noen ganger.
• Nå er han ferdig med 1. termin som var i månedene mai, juni og juli. I hele august hadde de ferie

. Bibelskolen ligger på Karen, et villastrøk noen kilometer utenfor sentrum. Området er oppkalt etter Karen Blixen som bodde der.

Flere overraskelser.

• Og det ble natt. Og det ble morgen neste dag. Da roper mannen. Kom og se!
• Hun løper ut. Tilfeldigvis har hun kameraet i hånden og de prøver å knipse, selv om det er motlys.
• Ja, slik var utsikten fra verandaen vår i morges klokka seks.
• Vi burde ikke ha stressa for å få tatt bilde. Han lå rolig og så på oss i flere minutter. Plutselig var plassen tom . Da vi fikk øye på ham igjen hadde han allerede løpt 100 meter i retning mot skogen.
• Bakbena virket stive når han løp. Når han gikk virket alt normalt.
• Ha en fin søndag!

Spennende.

• 

Vi er ikke riktig ferdig med våronna enda rundt huset her. I dag plantet jeg noen røde blomster.

Først måtte ugress og gamle røtter i jorda fjernes. I det ene bedet var endel av jorda nesten bare sand. Den måtte byttes ut. Det trengs mere jord langs kanten ved skråningen bak huset. Jeg fikk kaste det der.

For ca 10 år siden fikk jeg endel blomster av kusinen til min mann. Året etter var jeg veldig stolt da et par av dem hadde overlevd. De ene heter krypmure. Den lever enda. Over alt. Da jeg skulle gå forbi den lille verandaen, så jeg at hellene inntil veggen var helt overgrodde.Det var bare å røske unna. Obs! der kom en metemark. Ja,ja. De er jo bra for jorda. Så lang den var!

• Og så spisst hode! Rak som en pil passerte den 2-3- heller og forsvant under verandaen. Den var anslagsvis 35-40 cm lang.

• Min mann mener at det må ha vært stålorm. Men alle de stålormene jeg har sett bilde av er omtrent som disse. Noen er mere kobberfarget.

"Min" orm var utpreget slank. og jeg mener at den beveget seg raskt framover uten å bukte kroppen. Stålormen er jo en øgle uten ben. Den beveger seg kanskje slik ? flere forslag?

Hønsø. Barndomshjemmet til deres Far(mor) fars mormor

Vi reiser tilbake til Lauras barndomshjem. Hun er født på Hønsø, øst i Tjøme.

• Foreldrene hennes er Lars Ludvigssønn (30.09.1800 -18.10. 1864)
• og Anne Maria Haraldsen (1803- ) De giftet seg i Nøtterøy kirke 4. desember 1827.
• I 1830 fikk han skjøte på halve Hønsø. De bosatte seg der. Han bygget et nytt hus litt nord for det gamle. Som skipper og reder kunne han sørge godt for familien sin..

Laura hadde 7 søsken:

• Anne Maria født 24.03. 1828 på Burø - giftet seg med Arnt Matias Hauff som var i slekt med deres andre tippoldemor fra Vestfold: Ingeborg født Lindholm.
• Ludvig Larsen f.21.o3. 1830 på Hønsø ble skipper. Han omkom ved forlis 28. mai 1860. To år tidligere hadde han giftet seg med Henriette Paulsen Ormelet.
• Jørgen Mathias f.15.10 1832. - døde bare 16 måneder gammel 8. mars 1834.
• Maren f.29.04, 1835, giftet seg 2. febr 1882, 46 år gammel, med Anton Endresen. Hun døde 6.mai .
• Kristen Sundene døpt 10. desember 1837, - ble skipper og reder. I 1876 kjøpte han gården av moren for 1000 spesiedaler og opphold.
• Abraham ble født 1. august og døde 28. mai 1860, bare 16 år gamel.1843.
• Fru Anne Marie Abrahamsen Ludvigsen fødte sitt yngste barn da hun var 44 år gammel.
• Lars ble født 13. august 1847.
• Laura var den sjette i søskenflokken. Hun var født 23. september 1840 på Hønsøen.

Bildet er malt av Lagertha Høidahl f. Moe. Kanskje er det Hønsø, barndomshjemmet til moren hennes?

Under folketellingen i 1865 har Anne blitt enke. Barna Christen, Lars Maren og Laura bor hjemme. De har en hushjelp. Anne har tittelen gaardbruker, Christen er skibsfører og Lars er sømand.

De har 1 hest, 2 kuer. Rug: 1/4, Byg 1/2 og poteter: 3.

Gården må nærmest være en attåt-næring. Det var nok skipsfarten som ga innkomster.

I matrikelen for 25. juni 1888 finner vi at Lars Ludvigsen står som eier til Hønsø, bruksnummer 23,2 .

Naboene i bruksnummer 23,1 er Abraham og Fredrik Gjertsen . De er søskenbarna til Laura. De er også barna til søskenbarnet til Ingeborg f.Lindholm .

Rot i Uppsala? 1.

• Kjære nieser og nevøer.
• Nå skal vi finne den slektsgrenen
• som takket være tidligere tiders mangel på gentester, har røtter i Uppsala.
• Disse vakre menneskene er en av foreldrene deres og onk(e)l(er) og tanter
• Øverst troner deres bestefar, Ole Andreas Høidahl, født 27.11.1914 på Lundheim, hvor
foreldrene hans leide et hus.
• Til høyre er et bilde av hans mor og mormor.
• Moren til Ole: Lagertha Høidahl, var født 23.08 1871 på Fjeldstad *. Hun ble konfirmert i Østsiden kirke med karakteren meget.
• Siden gikk hun på kunst- og håndverkskolen . Hun var flink med både pensel og piano.

Hennes eldste søster, Anna Margrethe,ble født 08.12. 1868 i Vestre Fredrikstad.Konfirmasjonskarakteren hennes var Sg! Hun overtok Fjeldstad sammen med sin mann, August Svendsen fra Sverige. Lagertha hadde 2 søsken som døde som barn:

• Olga f.19.04.1881 døde 18.06.1882 og
• Kristen f. 10.11 1874 som døde i 1883
• Hennes yngste søster, Jenny Kristine f 25.03.1875, døde av tuberkulose 06.09 1908.
• Moren til Lagertha het Laura Amalie ( 23.09. 1840 - 26.06.1912) og var født på gården Hønsø på Tjøme. Hun giftet seg i 1868 med kjøpmann Ole Moe (01.01.1832 - 08.06.1909) fra Gjerdrum. Han drev skibshandel i Vestre Fredrikstad. Senere kjøpte han en gård som han kalte Fjeldstad. *
• Ole Moe stemte for en fortsatt union med Sverige, men vi har ikke funnet noen svenske røtter hos ham
• 
• Her ser vi fru Laura Amalie Moe f. Larsen med mann og barn.
• * Gården lå på høyre side av Sarpsborgveien, et par hundre meter nordøst for Rakkestadkrysset.

.

Grafslund-barna f.1941-1956, Ole Andreas Høidahl f.1914, Lagertha Høidahl f.Moe 1871, Laura Amalie Moe f.Larsen 1840,

• Vet du, at om tre år fyller vår bror sekstisju? Nedtellingen starter i dag!

• GRATULERER MED DAGEN JOHAN!!
• ”DITT LIVS VISJON:
• PENSJON!
• BARE TRE ÅR
• TIL DRØMMEN GÅR
• I OPPFYLLELSE!
• Ett er viktig,
• benytte disse tre år riktig:
• Å finne et sted
• hvor du kan slappe av i fred.
• Ditt mål, det primære
• en lenestol må være!
• EN STOL
• som du kan sover middag i
• med påsatt bord til godteri
• og plass til TV-kanne, kopp,
• slik at hver gang du våkner opp
• er kaffen varm og drikkeklar
• i tv-kanna til han far."
• ”Min strebens monopol
• en lenestol? "

• Med alderen blir man oftere sliten.
• Selv du, bror, blir nødt til å takle den biten.
• Så etter retur over høye fjell,
• kryp opp i godstol'n,
• bli kjent med deg selv!"

• "Med egen bolig.
• lite trolig
• Året 2012 Er avsatt til vedlikehold!”
• ”Mens du sitter, leser, ber
• skramler det i redskaper:
• Hammer, dor og gjæringssag,
• tryller etter fruens smak.
• Nesten vantro får du se:
• Barna dine klarer det!"

If God can provide for me.

• Fra: David Ochola <missionary_hovden@hotmail.com>
• Dato: 16. juli 2008 20:03
• Emne: PLEASE CONTINUE WITH ANY EFFORT YOU CAN TO HELP
• Hello Ase.
• May the Lord be with you and your family.
• Please do any way that you can do to help me FPFK college is expensive and am planning if God can provide.

• There is another college in Sweeden, which I trust
• God if He can provide for me the ticket i might go, because i have talk to them through email and they told me to see how i can travel.
• The only thing indeed to look is the ticket because I already have pasport and to get visa is not difficult.

If I have the ticket. They have agreed to let me study in their college free. So they want me to look for visa and ticket only for me to go.so am trusting God who is able and with the far he has brought me i believe he will help me through all this.

• If I get the ticket for going to Sweeden it will be good or if God can provide for my fees to study and complete studies here at Karen, it will be good.

• But you please go ahead and put my letters in the web.
• May God Bless you so much.
• David Ochola
• Missionary Student

En masai og David

utkledd i ullteppe.

John Paulo III

VI VIL GJERNE HØRE DEG EN GANG TIL!

• I tre år var det min oppgave å være til oppmuntring og inspirasjon for de søndagsskolene som var under Thessalia. Det viste seg etter hvert at vi hadde 150 søndagsskoler.

Jeg skulle være i Kenya i 3 år og det ble akkurat en søndag på hver.

Siden jeg brant for saken, var det faktisk ikke kjedelig å gjenta den samme talen på forskjellige steder hver søndag.

Jeg jobbet blant 3 stammer. Eksemplene ble litt forskjellige for hver stamme, ellers var det likt.

• Bortsett fra en søndag.

Da jeg hadde talt i menigheten til John Paulo, insisterte han på at jeg måtte komme tilbake. Jeg forklare situasjonen, men han ga seg ikke.

For første og eneste gang i denne periden måtte jeg be Gud om å få en ny tekst til et søndagsmøte.

Jeg gjorde så godt jeg kunne, men det var en skuffet pastor som snakket med meg etter møtet.

• Hvorfor holdt du en annen tale? Jeg ville jo at du skulle komme tilbake og holde den samme talen en gang til!

• 

John Paulo har en sønn

som gjerne vil følge i sin fars fotspor. Han vil gjerne fullføre en tre-årig utdannelse før han går inn i oppgaven.

• Han er ferdig med det første året på pinsevennenes bibel-skole i Nairobi, Kenya. (Karen Bible College.) men gjelden har hopet seg opp og nå har han blitt sendt hjem. Uten mere enn 8000 kr. kan han ikke komme tilbake.
• (Kost, losji og undrevisning koster bortimot kr. 3 000 i kr. for hver termin. Det Kenyanske skoleåret der delt i 3 terminer. )

Etter stamme-urolighetene i forbindelse med valget, er det ekstra vanskelig å skaffe/finne arbeid. Matprisene har blitt svært høye i det siste. Et mål maismel koster 6 kr. og er nok for en familie i 3-4 dager. Jeg har netopp hørt at menighetene i Kenya lønner sine evangelister med 20 kr. i måneden. For denne summen kan predikanten kjøpe nok maismel til sin familie i en halv måned. Penger til fisk/kjøtt, klær osv. må han skaffe på annen måte. Som dere forstår er det umulig for en bibelskole-elev å betale tilbake på noe lån når han er ferdig med skolen. Men hvor skal pengene komme fra? David ser ingen annen utveg enn å be om hjelp fra Norge. De misjonærene han hadde kontakt med i tidlige år har tydligvis gjort sterkt inntrykk på ham. Han har fått kalle-navnet "misjonær Hovden." Her er hans fjerde, fortvilede brev.

• Fra:David Ochola <missionary_hovden@hotmail.com>
• Dato: 12. juli 2008 20:03

Hello Missionary.

May the peace of God be with you and your family in Norway.

I just want to say hello and to know where you have reached with my request of supporting my studies at Karen Bible College. This people have sent us home to go and look for the college fees.Sometimes i might not do exams if i don't pay the fee arrears which i owe the college.Therefore I do hereby humbly requesting you that please with the love of God that May you help me to come out of this. Greet everyone and am praying for you.

Receive greetings from my Father Rev Paul Ochola Atiang

John Paulo

• Som nevnt kom John Paulo meg i forkjøpet,rent tekstmessig, da han skulle tolke min hilsen ved en kirkeåpning til luo- språket.
• Med tiden hadde jeg gleden av å høre John Paulo forynne Guds Ord flere ganger. Han var en predikant av Guds nåde og hadde mye å gi.

Joel Osoro var pastor på Thessalia og hadde derfor en ledende posisjon i kirkene i vårt distrikt. Vi omtalte ham alltid som pastor Joel.

En dag kom han og ba meg tale i et bryllup som skulle finne sted i nærheten av hans hjemplass om noen uker. Siden mine kunnskaper om ekteskap var høyst teoretiske, sa jeg at de heller burde spørre en annen. Men han maste og maste. Og maste. Jeg skulle og måtte tale i det brylluppet. Til slutt sa jeg ja.

Torolf Karlsen hadde talt i endel bryllupper og jeg husket hovedinnholdet. Han startet i det gamle testamentet og sluttet med noen Pauli ord....

Dagen kom . Kirken var full og jeg husker de hadde pyntet med kjøkkengardiner (fra brukttøypakkene fra Norge) over inngangsdøra.

Pastor Joel kom i diskusjon med noen av mennene på stedet. Det viste seg at menigheten hadde kalt John Paulo til å være hovedtaler ved denne anledningen.

Jeg pustet lettet ut. Dette var absolutt den beste løsningen. " Så bra", sa jeg."Jeg gleder meg til å høre på ham. Jeg er bare glad for å få slippe". Men den gang ei: Pastor Joel og menighetens eldste hadde kommet fram til at vi fikk dele tiden og slik ble det.

Jeg fikk ordet først og hadde siterte ca halvparten av skriftstedene i Torolfs tale før min tid var ute.

Så var det John Paulo sin tur. Han hadde tydligvis også blitt inspirert av opplegget til Torolf Karlsen og startet med Adam og Eva, som jeg hadde gjort, og kom også bare halvvegs i talen før han måtte avbryte.

De som kunne engelsk i menigheten, hørte første halvdel av Torolfs bryllupstale 3 ganger! Først min famlende variant på engelsk, som ble oversatt til luo-språket. Deretter en levende, glimrende utlegging av de samme skriftstdene, med gode eksempler fra dagliglivet av JOHN PAULO!

Langhelg på Kålandsö

• God morgen!

Ja, en kjempegod morgen, ble det.

......................................... I dag fikk jeg "boy!"

• 
• ...............................Morgenskjønnheten

Vi takker familien Gustaffsson for en opplevelsesrik langhelg i deres hjem.

Det var koselig å drikke kafe på Spiken og koselig å ta en tur til fabrikkutsalget og det var koselig å bli litt bedre kjent med dere voksne, og det var kjempedeilig med rekesmørbrød fra spiken,

men opplevelsen var barna.

Vi var helt fasinerte fra vi hørte trinn i trappa etter første morgengjesp og til de vinket godnatt ved 18-19-tiden.

Tusen takk for at dere delte disse dagene med oss!

Asbjørn og Åse

Simultan-t...........

Det skulle være kirkeinnvielse.

Jeg ble også bedt om å komme med en liten hilsen.

Manuskriptet til mitt tre minutters innlegg var resultatet av mange timers forberedelse.

Jeg hadde fem punkter.

Snart ble det min tur og jeg hilste på John Paulo som skulle tolke meg.

Et skriftsted ble lest opp på engelsk og på luo-språket.

Jeg hadde vært i Kenya såpass lenge at jeg forsto at punkt en og to ble tolket korrekt. Det gikk verre med punkt tre. Tolken gikk desverre direkte over til punkt fire. Jeg startet på ny. Leste skriftstedet om igjen og punkt en ble korrekt oversatt. Likeledes punkt to. Så hoppet han over til punkt fire igjen. Jeg startet på ny enda en gang. Det samme skjedde igjen. Jeg ga opp og forlot talerstolen.

Etter møtet kom pastoren på Thessalia bort til meg. "Du hadde en virkelig fin tekst," sa han.

"Men jeg forsto ikke hva du mente med det du sa!"

Bustgaard hadde ikke vært så lenge i Kenya da han holdt friluftsmøte i stasjonsbyens eneste gate. Blant tilhørerene dukket det opp en hvit mann. Etter møtet hilste han på Bustgaard og takket for de gode prekenene. "Men jeg holdt da bare en tale", sa han. "Ja,"sa den fremmede."Du holdt en tale på engelsk og tolken holdt en annen tale på luo-språket. Bege var vel verdt å høre på!"