Gamle kort II

• 

Min farfar, Johan A. (Andreassen) Høidahl gikk om bord i Angelo som tilhørte Elster-linjen den 6. februar 1891. Da var det 2 måneder siden han fylte 20 år. Destinasjonen var New York i første omgang.

• Han jobbet noen år på sagbruk i Wisconsin. Vi kan vel regne med at han bodde hos sin halvbror Theodor som var 8 år eldre enn ham, den første tiden. Det ble sagt at farfar fikk hjertefeil av det tunge arbeidet og måtte reise hjem.
• Vi vet ikke hvor mange år han var i Amerika. Det var mange i distriktet som jobbet i Amerika på denne tiden.
  Her er et par kort fra 1911.

Gamle kort.

• 
  • Kort til oldefar på Fjeldstad.

//:Brekningrefleks.://

• Jeg lå i fosterstilling og hulket hjelpeløst. To vennlige, litt oppgitte damestemmer gjentok at jeg måtte puste. Jeg tenkte at jeg puster vel nå, mens jeg gråter. Hun kan ta prøvene sine nå. Det var første gang jeg gråt høyt mens noen var til stede, siden jeg fikk skrubbsår på knærne som barn.
• Jeg hadde ikke gruet meg i det hele tatt. Gjorde det for fem år siden i Sarpsborg. De satt inn en veneflon, puttet inn et et søvndyssende middel som var bedre enn Stesolid som ble brukt før. Jeg svelget noe som kjentes firkantet og ubehagelig ut, så våknet jeg og to damer og en herre var veldig blide og sa at nå var det gjort. Legen sa at spiserør, mage og tolvtarm var friske og normale.
• Denne gangen var jeg på et legesenter i Fredrikstad og hyggelig doktordame og assistent viste meg tilrette. Jeg forklarte at jeg brakk meg bare noe kom nær bakre haldel av tungen min og at ingen noensinne hadde klart å kikke meg i halsen. Jeg fikk innlagt veneflon, tror jeg, ganske smertefritt. Så ble jeg bedt om å legge meg på siden med bøyet hode og hendene på brystet. De må ha puttet i meg noe intravenøst i forkant der, noe som virket i endel sekunder. Jeg skulle svelge sonden og tross brekninger kom den forbi halsen. Men sonden kjentes stadig langs veggene i strupeområdet og utløste kontinuerlig brekkerefleksen. Fra da av var jeg overevist om at de ikke hadde gitt meg noen beroligende medisin i det hele tatt, og prøvde å si i fra. Ingen forstår det du sier når du har en gastroscopisonde i munnen.

"Forsøk å puste, puste nå". Jeg forsøkte å strekke ut den armen hvor jeg mente jeg hadde veneflonen, slik at de kunne gi meg påfyll. Men den skulle jo ligge bøyet inntil brystet mit...

• Jeg forsto at jeg var hinsides all hjelp og lå plutselig avslappet i fosterstilling og bare hulket. Der var det en liten bevegelse i sonden ved strupen min igjen og brekningsserien fortsatte. Jeg klarte nesten å rive ut biteringen som sonden var sluset gjennom. Så sto jeg på gulvet: "Jeg er sykepleir selv og har holdt mange barn når de har fått spinalpunksjon. Jeg vet at det er nødvendig å plage pasientene av og til. Jeg har visst litt lav smerteterskel. Jeg har ikke ødelagt instrumentene?" " Det går bra. Legen fikk ikke sett på det hun skulle på veien opp, men det kan gjøres på annen måte siden." " Hvorfor fikk jeg ikke noe medisin?" "Du fikk medisin og sonden var innsmurt med et smertestillende middel."."Jeg merket ikke stort til det........" Som sagt: jeg gruet ikke på forhånd og nå har jeg fortalt om denne spesielle opplevelsen til alle dere. Jeg takker for all medynk (Sonja og Marianne???) og regner med at jeg ikke får noe varig traume av disse hulkende minuttene i Storgata 10. Som et apropos kan jeg fortelle at jeg fulgte pappa til samme undersøkelse, som den gang foregikk i et legekontor under brua. Pappa gikk inn til legen. Jeg fant et ukeblad og åpnet det. Der var pappa tibake igjen, ferdig undersøkt på 2-3 minutter.

Lagerthas venninner og familie.

Santalmisjonen? Fra høyre ser jeg pappa, tante Grethe, tante Valborg, Fjeldstad. Bak Grethe er tante Marie på Huseby. Jenta foran er sikkert tante Harriet. Helt til venstre gjetter jeg på Maggie Fallet, halvvegs foran henne står Magnhild Larsen fra Vaterland??? Litt bak henne titter en av frøknene Bognæs fram. I samme rekka bak står frøken Smith. Den høye herren bakerst og den korte og den høye damen i midten er på flere bilder, men jeg vet ikke hvem de er. Tante Inga på Lilleby er kanskje medhttp://Vil noen hjelpe meg å gjette navnene på disse personene?.

Ole A. Høidahl som barn.

Disse bildene har farmor tatt. Pappa står til høyre i matrosdress på det store bildet på bloggen ovenfor.. På de to nederste bildene står han også til høyre. Jeg vet ikke hvor gammel pappa var på den tiden. Men mobbing var ikke et ukjent begrep i 1920- årene heller.

• Denne nidvisen, som kan synges på "Det bor en baker i nedre gate.", lærte han da han var barn.
• Jeg har forandret på navnene:
• Ho Mia Nøtterø ho hadd' e døtter.
• Ho var så flink til å fange røtter.
• Hø stekte dem i grytebønn.
• Og ga dem til gamle Nøtterø'n.
• Mobbing er ofte ondskap helt uten logikk. Hensikten blir likevel oppnådd:
• Mobbeofferet og de som hører på, blir etterhvert overbevist om at han/hun er en verdiløs person som ikke hører til blant "oss".

Familielikhet?

Jeg syntes at bruden i forrige blogg var veldig lik Sandra. men da jeg tok en nærmere titt på ansiktet, var det ikke mange detaljer som var like.

• Pappas oldefar på Utne

het Hovel Kristiansen

• og var

• født der i 1808.

• Han så slik ut.

• Den eldste datteren hans het Dorthe. hun var født i 1839.

• I 1841 fikk han datteren Inger.

• I 1846 ble Grete født. hun ble oppkalt etter sin søster som døde bare 1 år gammel..

• Pappas bestefar Andreas Høidahl giftet seg med den eldste. De fikk sønnen Theodor. Hun døde i 1862.

• Etter noen år giftet Andreas seg med den yngste søsteren. Deres førstefødte kom i 1870 og fikk navnet Johan Marentius Dahl Høidahl.

• Er bruden en av døtrene til Hovel? Kan det være far og datter vi ser?

Hvem?

Ja, hvem? Kan det være en av Sandras formødre i Tune?

Bildet er fra et album på Bådstangen.

Hvem er hvem?

• Inga Marie var den eldste av farfars 2 søstre. Hun var 11 år yngre enn ham og var født i Østre Fredrikstad, på Huseby i 1881.

I 1904 giftet hun seg med styrmann Karl Johan Foss f. 1879.

• Han var en alsidig kar. I vårt barndomshjem hadde vi et bokskap som han hadde snekret. Han var også en dyktig bokbinder.
• 7. mai 1905 ble deres første barn, Ole Andreas født.
• Karl var fremdeles styrmann og i følge klokkerboka bodde de på Huseby .
• Faddere var: Gaardbr. Harald Høidahl, kone Marie Høidahl, gaardbr.søn Johan Høidahl, Erling Høidahl og pige Kirsten Foss. 25. nov 1912 fikk de ei skjønn jente som ble oppkalt etter Ingas mor. Hun ble døpt i Østsiden kirke 15. des. og fikk navnet Grete Ingeborg.
• Faddere var: Gaardbr. Johan Dahl Høidahl, gaardbr. ,Erling Høidahl, Marie Foss, høvelarb. Albert Hansen og k. Anna Hansen.

• De bodde fremdeles på Huseby og Karl var skibsfører.
• Karl forlot sjøen, fikk jobb på fabrikk og bygget et hjem til sin kone som hun kunne være stolt av.
• Her ble yngstemann, Bjarne J. født 11. mai 1916. Han ble døpt 4/6. Faddere var: gaardbruker Johan Dahl Høidahl, Erling Høidahl og Lagertha Marie Høidahl.
• Pappa var enebarn.
• Han tibrakte mye av sin barndomstid her hos sine søskenbarn: Ass, Johs og Grethe.
• De var nesten som søsken for ham.

Når foreldrene var med ble det musisert;

• Karl spilte fløyte,
• farfar spilte på fela som han hadde fått av farmor,
• og farmor trakterte pianoet.
• Her er Karl til venstre, pappa i matrosdress og Grethe med de lange flettene.
• 

Dette bildet er helt sikkert tatt i hagen på Grafslund.

Pappa til høyre, Grethe i midten og søskenbarn x til venstre.

• Man kan skimte bordkledningen på huset og de store stenene i grunnmuren. Huset hadde ingen kjeller.

Deler av en profeti.

Jeg kikket litt på sidene til ungdom i oppdrag. Der fikk jeg se denne alvorlige profetien. Den ble gitt under Lausanne II konferansen i Manilla i 1989. Se adressen på kommentar.

Joram skriver.

Hei!
• Jeg håper dere har det bra. Vi har det bra i Kenya til tross for alle utfordringene i landet:
• hungersnød,
• utrygghet,
• dårlig styresett
• og sykdommer.
• Gud er trofast og vi er fremdeles i tjenesten i Ungdom i Oppdrag på Athi River basen. (YWAM athi River Base)
• Min familie har det bra.

• Vi har feiret fødselsdagen til Ray, sønnen vår.
• Vi takker Gud for den gutten.
• Han er 1 år nå og blir klokere for hver dag som går.
• Håper det er slik med dere også.

Gud virker over alt og for alle. Ta deg tid og fortell meg hvordan Gud berører ditt liv, dine venner og stedet du bor på.

• Vi starter oktober teamet på disippel-trenings-skolen neste uke. Vi har 15 studenter som har bekreftet at de vil komme. Og vi er glade og spente på å se hva Gud vil gjøre i deres liv. Jeg leder undervisningen og jeg takker Gud for at han gir meg anleding til å bli brukt av Ham.

Det kommer fantastiske talere til oss og Gud vil bruke dem på forunderlige måter.

Vi skal også starte en disippel-trenings-skole i januar som skal pågå her mens oktober-teamet er ute i praksis. Jeg er glad og spent over å se at Gud utvider basen vår slik at flere mennesker kan få en berøring av Ham.

Det skal bli en utfordring å ha 2 kurs samtidig, men vi føler at det er på tide å la Gud gjøre mer enn det vi forstår.

Vi skal be om at Gud gir oss ledere nok til å hjelpe studentene.

• Husk oss når dere ber.
• Be for oss når vi ansetter ledere til disippeltrening-skolen.
• Be for våre gjestetalere, reisen deres til Afrika og at Gud gir dem det de trenger.
• Be at Gud skal røre ved studentenes liv.
• Be for januar-kurset.
• Be om at Gud vil sørge for alt det vi trenger. Også skolepenger til våre studenter.

• Må Gud velsigne dere og bevare dere.

• Husk at venner er stille engler som løfter oss opp på føttene når vi møter vanskeligheter.

• Må Gud velsigne dere.

Joram.

Klimaforandringer med mer.

Dismas var en stille og rolig kar som jobbet på Thessalia i mange år. Kona hans var spedalsk. De fikk mange barn , så kom barnebarna.

• Det ble 12 i alt. Så kom den stille pesten........sønner,døtre svigersønner og svigerdøtre ble fulgt til graven. Dismas greide å forsørge sine 12 barnebarn og sin handikapete kone til han var langt uti 70-årene. I høst døde han.
• 12 barn og en bestemor med avstumpede fingre og tær hadde mistet sin forsørger.
• De har hverken barnetrygd eller alderstrygd i Kenya.
• Menigheten i Skjeberg skal sørge for familien.
• I november 2007 ble Rose enke. Hun har en voksen sønn som er under utdannelse. Dessuten har de 9 foreldreløse skolebarn som skal ha mat og klær.

• Søndagsskolen på Sion tok ansvar. De bestemte at Rose skulle få 200 kr. i måneden til å forsørge de barna de hadde tatt ansvaret for. På disse to årene har maten blitt dobbelt så dyr. Nå er det flere barn som vil hjelpe barn. De skal ikke sulte.

På slettelandet rundt Victoriasjøen spiser de mais til middag og mais til kvelds. Til frokost er det te og kanskje litt kald maisgrøt, hvis det er noe igjen fra kvelden før. Som oftest spiser de sukuma wiki til maisgrøten. Det er en grønn kål med en spinatlignende smak. Av og til vanker det suppe av noen bitte små fisker. Folket på slettelandet er vant til å sulte litt i perioder. Men i stammeopptøyene i desember/januar brant de ned mange av gårdene i den fruktbare naboregionen. Bøndene ble boende i flyktningleire i sitt eget land. Tørken kom tidlig. Den lille maisen som hadde blitt sådd, visnet før den ble moden.

• På slettelandet rundt Thessalia er det mange store barneflokker som har en bestemor, som eneforsørger. Noen har ingen.
• Her kommer kvinnegruppene i menighetene inn. Mange av dem er selv enker, eneforsørgere for sine egne og sine avdøde søskens barn. I sin store fattigdom prøver de å skaffe midler så ikke disse voksenløse barna skal sulte i hjel. Vi vet at noen av disse besteforeldrene dør av sult til slutt. Likevel har de noe å gi til de totalt slektsløse barneflokkene: Veiledning og en smule trygghet.
• ”Dere kan få sove hos oss. Her er det trygt! I morgen tidlig kan dere gå ut i krattskogen og samle ei bør med tørre kvister, så går dere på torvet og selger det til noen som trenger ved. For pengenekan dere kjøpe mais-mel!”
• Men alle er ikke slik som disse kristne kvinnegruppene. Det hender at griske slektninger kommer, jager bort barna og tilegner seg den lille jordflekken og hva ellers de stakkars barna kunne fått til minne om sine aids- syke foreldre.

• Kvinnegruppene ber Gud om hjelp.
• I mars var de Sion Sellebakk og Miriam fra Skjeberg som kom med bønnesvaret.
• Takknemlige kvinner på Thessalia og i 6 andre menigheter fikk hundrevis av kilo med mais som de fordelte nøyaktig, så hver av de foreldreløse barna fikk like mye.
• Den påsken var det ingen som sultet.
• Ingen kan helpe alle, men alle kan hjelpe noen.

Fredrik er navnet..

Fredrik Torgerssøn, var født 1694 på Rubberød og vokste opp der. Han ble sjømann slik som brødrene sine. Giftet seg i 1726 m. enken Berte Nilsdatter på Hvalø og ble jordbruker. Med henne fikk han tvillingene Maria og Torger f.1726. I 1727 døde Berthe og Fredrik måtte flytte. Dere kan lese om hans triste skjebne i min blogg 29.juni 2007. Det gikk nok bedre med sønnen Torger. Gamle-Fredrik hadde nok lett rått hvis noen hadde spådd at hans sønesønner skulle nevnes blant rikfolk, Den eldste sønnensønnen ble kalt Fredrik etter ham. Han ble født i 1752.: Sem og Slagen bygdebok - gårdshistorie - første bind - annen del ... Frederik Hauff begynte visstnok med to tomme hender og arbeidet sig op til å bli en av Vestfolds rikeste menn. Han bodde på Nedre Haug på Tjøme en god tid og tok slektsnavnet sit herfra. Flyttet fra Tjøme til Slagen 1802 og bosatte seg på Narverød. F. 1752 på Lindholmen, Nøtterøy, d. 1816 på Narverød. Gift:1. 1775 m. Idde Anunsdatter, enke efter Hans Jakobsen. Frederik Hauff begynte visstnok med to tomme hender og arbeidet sig op til å bli en av Vestfolds rikeste menn. Ved samfrendeskifte efter hans annen hustru, Nicoline Lindahl, utgjorde boets formue 100 000 rdl., fordelt således: Gården Narverød, verdsatt til 6000 rdl., i rede kontante penger og i utestående kapital 44 000 rdl., skib og løsøre blev verdsatt til 50 000 rdl. Narverød blev utlagt til sønnen Torger F. Hauff. (L. Berg, Nøtterø, s. 122, Tjøme, s. 370-71 og Sandeherred, s. 384. Joh. K. Bergwitz, Slægten Hauff 1648-1908). I 1804 var Frederik Hauff eier av følgende fartøier (se Tønsbergs Historie II, s. 498-99 og s. 516) : Skib ”Haufflin”, 109 kom.lester, bygget 1798, fører Jørgen S. Aarøe, Tjøme, 11 mann. Skib Søstrene, 82 kom.lester, bygget 1788, forer Hans Thorbjørnsen, Nøtterøy, 11 mann. Skib «Fridr. Greve af Ahlefeldt», 991/2 kom.lester. bygget 1800, fører Hans O. Bjønnes, Nøtterøy, 11 mann. Skib «Spes Fortuna», 75 kom.lester, bygget 1799, forer And. Lindahl, Tønsberg, 9 mann. Brigg «Providencia», 76 kom.lester, bygget 1793, fører Lars Andersen, Nøtterøy, 9 mann. Brigg «Haabet», 43 kom.lester, bygget 1786, forer Even Giertsen, Nøtterøy, 9 mann. Brigg « Emanuel», 281/2 kom.lester, bygget 1773, forer Ole Torgersen, Nøtterøy, 6 mann. Nå ja, dette var bare min oldemors rike onkel. Han døde nesten 30 år før hun ble født. Han rakk i hvert fall å lære hennes far, Samuel, opp i skibsrederfaget. L. Bergs bok om Nøtterøy, s. 405, kan man lese følgende om Samuel Lindholm: «Han hadde god støtte i broren sin Frederik Hauff, og kom tidlig godt ivei. 23 aar gammel finder vi ham som skipper paa brorens skib Spes Fortuna (75 lester). Tippoldefar døde i 1843, noen måneder før oldemor ble født. I 1849 ble navigasjonsloven opphevet og dampbåtene ble havets herskere. Det var ikke lenger bruk for de fantastiske seilskipsreder-genene i vår Vestfold-slekt. Resten av historien om min tippoldefar kan leses i min blogg, skrevet 29. juni 2007.

Til Remi på 40-års dagen.

Mel: Tordenskjold eller Blåmann, blåmann.

• Kjære Remi. tenk at du
• snart passerer 40 nu.
• Vi er alle veldig glad
• at du trives, har det bra

• Alle skrøt av Uppsala;
• skole, menighet var bra.
• Dere ofret fedreland

......dybde, høyde se i Ham.

• Ef. 3:14-21.......at Han etter Sin herlighets rikdom må gi eder å styrkes med kraft ved Hans Ånd i eders innvortes menneske.

• at Kristus må bo ved troen i eders hjerter
• så I, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, må være i stand til å fatte med alle de helige hva bredde og lengde og dybde og høide det er,
• og kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, forat I kan fylles til all Guds fylde.
• Men Han som kan gjøre mere enn alt, langt ut over det som vi beder og forstår, efter den kraft som gjør seg virksom i oss, Ham være æren....
• "Du skal mate mine lam!"
• var det ord du fikk av Ham!
• Mat og pass de voksne å',
• de har lett for feil å trå."
• Teologisk fakultet,
• biblens språk, var nok ei lett?
• Universitetsdegree.
• Utlært i divinity.

Remi, han gir næring sunn

høstet på en hellig grunn.

Han lar dem som hører på

hele Herrens rustning få.

Utdanningen den var lang

slik som denne bursdagssang.

Remi ekte vare er

derfor vi deg hyller her:

Vi gratulerer, vi gratulerer med dagen som Herren deg ga!

Vi gratulerer, vi gratulerer!

Og ønsker deg Guds velbehag!

Hilsen Asbjørn og Åse

IVER

• het en av våre aner på farmor Lagerthas morsside. Han ble født i 1672.
• O S E R Ø D
• 
• er en gård på Nøtterø.
• Navnet uttales Os're, skrives 1394 Oosarudh,
• I 1657 hadde garden 2 hester, 3 kuer og 2 ungfe.
• I 1661. Skog til ved og gjerder.
• I 1668 hadde de bare 1 hest men 4 kuer, 2 ungfe 2 sauer, 20 høylass, 5 tønneså akerjord og 1 tønneså brak.
• 1668. Skog til smålast. Ikke mer jord kan ryddes. Mangler humlehage.
• 
• 1723. Skog til husbehov. Havnegang hjemme.
• Ola Kristenssøn bodde her fra ca. 1640 til 1685 Han var som den forrige bruker leilending under kronen, og betalte 10 daler i festepenger for gården. I 1664 var han 56 år og hadde en sønn på 12 år som het Kristen.
• Iver Olssøn var født i 1672 og døde på Oserød i 1698. Han kan ha vært bror til Kristen.
• Eller kanskje han het Ivar? Det var bare presten og klokkeren som kunne lese og skrive i de dager og de bokstaverte de navn foreldrene ga barna sine etter beste evne.
• Kona til Iver het Dorte Persdatter. Hun døde i 1700, 64 år gammel. Vi har skifte etter dem: Arvesummen blev i alt 17 daler.
• De hadde barna:
• 1. Per Ivarssøn. Han bodde 1702 i Kønigsberg i Prøisen.
• 2. Ingebregt Iversøn Oserød. ( Ingebregt Ivarssønn) .
• Han forlovet seg med Martha Laersd, Brevik (Marte Larsdatter) 7. Juni 1696 og giftet seg med henne 1. oktober 1696. Han bodde først på Gunnestad, men flyttet en del og bodde både på Sand, Akerup og Føikaas.

• Et av barna deres var: Marthe Ingebretsdatter

• 3. Paal, bodde på Svelvik, Tjømø.
• 4. Anders var født ca. 1685; og bosatte seg i Brevikbukta.
• 5. Anne, blev boende her. Hun giftet seg i 1698 med Ola Perssøn som overtok gården. De fikk 8 barn sammen på Oserød.
• I 1715 mistet de sannsynligvis bygselen og måtte flytte. Da hadde de bare 5 barn : Ivar, Per, Ola, Johannes og Johanne. Familien forsvant ut av bygden .
• En annen slekt tok over gården som nå var i dårlig forfatning.

.

Åse - Ole Andreas - Lagertha Høidahl f. Moe - Laura Moe f. Larsen, Hønsø, Tjøme -

• Hennes mor: Anne Maria Abrahamsen Haraldsen, f. 1803 Burø til Hønsø.

Hennes mor var: Anne Maria Evensdatter f.1789 på Helgerød som ble gift med Abraham Haraldsson.

• Anne Maria E's far var Even Perssøn. som overtok Helgerød i 1767.
• Hans foreldre var Per Tommesson som overtok bruk 1 på Helgerød i 1735 og
• Marthe Ingebretsdatter f.24. juli 1709 fra Føikaas, Nøtterø.
• Hun var datter til Ingebregt Ivarssønn.

Elinor og Oles oldebarn nr. 22.

Iver er bare en uke gammel. Her er han på pappas arm i stua vår. Er han ikke skjønn? Velkommen til verden, lille venn!

Enda en forlovelse!

• Nå er det mitt tantebarn,
• Lilly fra Kenya/Radøy og Kjell Magne fra Hadeland som er det lykkelige paret.
• Han er en kjekk kar og blant mange andre positive egenskaper minner han mye om onkel Franck, synes jeg. Han har også omtrent den samme dialekten.

Vi GRATULERER!

Velkommen til verden!

• 
• Elinor og Oles 21. oldebarn kom til verden tidlig i morges. Han var noe nølende, men da de lovet keiserlig mottagelse, syntes han at det var greit.

Du er hjertelig velkommen, lille venn!

Vi ønsker ham og de stolte foreldre til lykke!!

Sommerfuglene våre.

Engang, for lenge, lenge siden

• hadde vi ikke mange farger, slik som nå.
• Det var bare en farge, brun.

Den største gutten er sikkert pappa.

Det er taksten på huset vårt!

• Er ikke porten fin?
• Den sto der mens jeg var liten også.
• I bakgrunnen får vi et glimt av huset.

Kjente i leksikon

Når jeg lurer på noe, pleier jeg å slå opp i leksikon.

Der kan man lære mye og mange navn er nevnt.

Men aldri fant jeg navnet til noen av mine oldeforeldres ætlinger, bortsett fra ett.

Mammas fetter

Kristian Hauger:

1. I Wikipedia blir han omtalt som pianist, komponist og orkesterleder, STORE NORSKE LEKSIKON har mer informasjon.

Men selv et stort talent kan trenge en hjelpende hånd i blandt.

• 2. Kristians 5 år eldre bror Hans, skrev endel sanger for ham. De skrev også noen sanger sammen.
• Nå vet jeg at Kristians onkel, som også het Kristian, var kirkesanger og bl.a ledet barnekor.
• Han kom fra et harmonisk hjem, hvor det var mye sang.
• Christian Arnesen var lillebroren til min bestefar, Anton Hauger.

I Antons lille selvbiografi skriver han:

"Mor som het Randi-Ane, var en god sanger. Det ble sunget mye, ofte flerstemt.( for eksempel når hele familien limte fyrstikk-esker om kveldene. De måtte tjene noen ekstra kroner etter at de hadde vært isolert i flere måneder p.g.a. at de ble rammet av tyfus.)

• Noen ganger, helst i skumringen i sommer- og høstkveldene sto vi ute på tunet og sang flerstemt.

• Når far (Gulbrand Arnesen.) holdt oppbyggelsesmøter rundt omkring i bygda, var familen med og bidro med understemmer til sangene."

Nå ser vi at Radi-Anes musikalitet dukker opp blant hennes ætlinger i flere generasjoner.

• Først hos sønnen: Kristian Arnesen (f.1880) som ble kirkesanger,

dernest hos barnebarnet Kristian Hauger, som var sønnen til eldstegutten Hans.

Nesten hundre år etter at Randi- Ane og Gulbrand fikk sin førstefødte, en pike de kalte Thea, ble det født en pike som fikk navnet Ingrid. Hun er er Theas oldebarn og har sikkert allerede trukket å bli omtalt i flere norske leksika.I Wikipedia står hun omtalt som musiker og artist.Hun er pianist, sanger og komponist.

• Forleden fant jeg også min nevø i Wikipedia.
• Det har selvfølgelig ikke noe med meg å gjøre.
• Det er genene fra hans mormor, hans fars farmor og hans mormors farmor Randi-Ane som lar høre fra seg.
• Randi-Anes sønn Anton, er hans oldefar.

• I Wikipedia er han nevnt 2 ganger
• Leksikonet sier at han er musiker og at han har en fødselsdato.

JEG HAR EN NEVØ I ET LEKSIKON!

Randi-Anes oldebarn, Theodor er også blant dem som skriver sanger, komponerer, spiller

• ......og synger så det går rett til hjertet.
• Men finner jeg navnt hans i noe leksikon?
Nei.
• Heldigvis har de menighetsbladet på nettet. Der står det: Theodor Hauger er vår trofaste støttespiller når det gjelder sang og musikk.
• Det er sikkert mange slike støttespillere blant ætlingene til Randi-Ane og Gulbrand.