Help me please?

Jesus gikk ikke alene langs strendene og veiene.

Mange hadde blitt kalt til å følge ham.

En dag valgte han ut 12 . I tre år fikk han ord til dem fra Gud.

Han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.....

I Johannes 17:3 sier han: .... for de ord som du ga meg, har jeg gitt til dem, og de har tatt i mot dem og kjent i sannhet at jeg har utgått fra deg....

De opplevde det samme som Emmaus-vandrerene: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og opplot skriftene for oss?

Snart skulle de forkynne evangeliet for all skapningen.

Fremdeles er det ungdom som kalles til å bringe budskapet videre.

Fremdeles kjenner de at det er riktig å ta tid til å fordpe seg i Guds ord før de går inn i forkynnergjerningen.

• Her kommer et åpenhjerrtig rop om hjelp fra en frustrert, ung pastorsønn i Kenya.

Hvem vil hjelpe?

22. juni 2008 19:23

Hello Augustine Help me Please?

May the peace of God be with you all.

As I told last time that I have been send home to look for the Balance ( underskuddet) for my college fees, am still at home and please pray for me so much.

I need God to do for me something so that by this week i go back to college. Is when I began my second year and then No Money.

My Dady is old and mumy too. They are no longer working.

No income which can surport my studies.

I have been strugling all along with myself sometimes washing to some big and prominent people's cars for me to get something for my fees. Sometimes if I got a friend, well wishes etc. But since the election crisis, somebody whom is not your tribe cannot help you.

Please if there is any way you can use as you say about putting my mail and address in the internate for people to read, please do so. Am realy in the moment of trials and hardship, but I believe that God who took care the children of Israelites aftter the death of Moses will do so to me ( Joshua 1:1-13)

Please help me.

Am still at home and it is now two weeks loosing 14 lessons which i dont even know how i will recover them.

You in FPFK, they do not even recognized the children of the founding pastors and men of God like my father, so there is nothing they can even help us with. We remain to serve God in FPFK and we will still do so until the last days of our lives in this world.

I have tried to requast for help but the answer is No help. Am not doing so or telling you that am acusing them , while i just want to appreciate how missionaries durring the older days of fpfk were helping pastors.

This shows that they did a great work by empowering the lives of the families of the servants of God.

Pass my greetings to everyone and receive the greetings from my Father and Mother.

May the peace of God be with you all.

Reply.

David Onyango Ochola+254724929557-- mobile phone number

Mail fra David II.

Det koster 700 kr. i måneden å gå på bibel-college i Kenya!

En folkeskolelærer der tjener 900 kr. i måneden.

En evangelist kan ha underhold ned til 250 kr. pr. måned, det vil si at det er svært små muligheter for å kunne ta opp lån og betale det tilbake.

"Vi" fikk skaffet en fin bibelskole til våre venner i Kenya. Men hvordan skal en ungdom greie å betale mere enn 95 000 shs pr. år for å gå på College???

Det er kun en utveg: Et økonomisk under!

Jeg lovte David å publisere brevene hans på bloggen min. Kan desverre ikke hjelpe ham selv.

Jeg kjenner ikke David. Alt er åpent for Gud.

• Han må ha 60 000 kenya-skilling for å komme tilbake til skolen.
• Denne mailen skrev han den 19. juni:

• Hello
• Thanks alot for your reply to my mail. I believe that God is going to do something concerning this. Am at home in Nyakach Paponditi now, I was send home to go and look for college fees.The college Annual fees for the courses am doing is Kshs 95000 (ninety five thousand Kenya Shillings)
• I do both Bible Theology and Psychology counselling especially to HIV/AIDS among youth and children. Per term the college needs Kshs 30000 every term and last term of every year is kshs 35000.Now i have abalance for last term which is from January to March Kshs 30000 which has been accumulated to this term and now it is two terms January-march and May -July now is kshs 60000.
• Concerning publications of my mail to the website, please do that so that if God willing can touch someone somewhere to help me.
• Am at home now and it is realy painful to be at home when classes are on. Ill pass greetings to My Father and My Mother too.To your information, Mzee Joel Osoro died two years back.We are from the same village and clan with him. He was my grandfather.

• May God bless you so much.And please pray for young generation of today because the devil is using them so much to destroy the well being of Christianity moreso here in Africa and that is where God has called me to work in reaching them with the Gospel.
• Your Son In ChristDavid Onyango Ochola

Mobile Phone Number +254724929557.

legfolk i 30-40 årene.

Et råd som besto av alle jødiske ledere , hvor også øverstepresten Annas samt Kaifas, Johannes Aleksander og andre av øversteprestens slektninger var tilstede, betegnet disiplene som ulærde lekfolk.

I "EN LEVENDE BOK" ovesettes Apostlenes gjerninger 4:13 slik:

• Da rådet så Peter og Johannes frimodighet - det var helt tydelig at de var arbeidsfolk som ikke hadde noen utdannelse, ble de overrasket og skjønte hva det betydde for dem at de hadde vært sammen med Jesus.

I min ungdom forsto jeg det slik at en pinseforkynner helst ikke ha gått på bibelskole og helst ikke skulle bruke manuskript. Den Hellige Ånd skulle gi ham ord direkte. Nye oversettelser eller teologiske fortolkninger skulle ikke forkvakle Bibelen og Åndens inspirasjon. Forkynnerne skulle være ulærde lekfolk!

Skal vi satse på ulærde lekfolk i misjonslandene også?

• Hvor ulærd var den jødiske arbeiderklassen i år 30 e Kr?

Det var farens plikt å lære sine sønner loven og meningen med den jødiske tro fra de var 3 år gamle. I landsbyene ble det holdt skolegang i synagogene av synagogeforstanderen. Guttene begynte "på skolen" da de var 6 eller 7 år gamle. Den første skoledagen ble en minneverdig dag. Tidlig om morgenen gikk seksåringen sammen med sin far til synagogen for å høre hvordan Moses mottok Loven. Etterpå ble han ønsket velkommen i lærerens hus. Han fikk en tavle, innsatt med honning, som han skulle slikke av. På tavlen sto det skriftsteder fra det gamle testamentet. Så fikk han spise små kaker med tekst på. Deres eneste lærebok var det ¨gamle testamentet. De satt ved lærerens føtter. Han leste tekstene og de gjentok etter ham til de hadde lært det. Alle jødiske "ulærde" menn hadde denne basiskunnskapen.

Tiggetanker

Her er en mail jeg fikk:

• "Hello Augustine Ase.

My name is David Onyango Ochola. Here in F.P.F.K.* I am known as Hovden. Am the son of Rev John Paulo Ochola Atiang of Nyabola Free Pentecostal Fellowship Church in Kenya.

Am 26 years old studying Advanced Diploma in Bible Theology and Psychology counselling at Karen Bible College. My father was one of the founders who started the work of God with the late missionary Busgard and Hovden, Sister Miriam and many like Ola-Emil Sproke haug of Alesund.

The reason for writting to you is that, my father is now old and am his second son, but he has 7 children 3 girls and 4 boys.

• I have been struggling to get way out with my studies but no way out due to financial instability.
• Right now am in my second year of studies but am not going to continue more due to lack of college fees. The addministration has given me a sent away letter so that i go back home to look for fees to clear the balance.
• When i was visiting one of the FPFK churches in Nairobi, one of the pastor who worked with the missionaries together with my Father happens to have your address and he asked me to write to you.
• Please i need help. whatever God can bless you with so that i continue to study at our Bible college in order of preparation for the great commision in mathew 28. If i dont complete my studies, it will detariate my ministry of serving God. Please help me. May God of all creation bless you and please feel free to contact me this is my email address. Hope to here positive feed back from you. Pass my greetings to all our FPFK partners and your church together with your family. Please Reply
• David O Ochola
*(Fritt Pinse-Fellesskap i Kenya, som er en sammenslutning av de kirkene som er et resultat av svenske og norske pinsevenners misjonsarbeide i Kenya .)
• Noen tanker dukket opp i denne sammenhengen.
• ORD AV JESUS:

Hvis et barn ber sin far om et stykke brød, vil han da få en stein i stedet?....Selvfølgelig ikke. Og hvis dere hardhjertede, syndige mennesker vet hvordan dere skal gi barna deres gode gaver, skulle da ikke deres Far i himmelen enda mere gi gode gaver til dem som ber han om det? Gjør det for andre SOM DERE ØNSKER AT DE SKAL GJØRE FOR DERE. Dette er Moselovens lære i et nøtteskall."

• "Dere kan alltid hjelpe de fattige, men jeg blir ikke så lenge hos dere."
• "Vil du bli helhjertet, så gå og selg alt du har og gi pengene til de fattige. da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg."
• ORD FRA PAULUS:
• " Den samme Gud som bad meg gå til hedningene, hadde jo utrustet Peter til å forkynne for sitt eget folk. Også Peter hadde opplevd stor velsignelse i sitt arbeid. Det eneste de nevnte, var at vi alltid måtte huske å hjelpe de fattige. Jeg har også ivret for det."
• Jesu siste ord til 11 lege og ulærde menn :"Gå derfor og gjør disipler i alle folkeslag ......... og lærer dem å adlyde alle de bud som jeg har gitt dere."

ÅPNE SKOLER IGJEN I KENYA!

I'm hoping that all is well with you. We are doing fine here in YWAM Athi Base in Kenya.

• The schools have opened again. We are busy visiting them..
• As we share about Christ
• we are given an opportunity to shape the destiny of the students.
• We feel honoured

• Now that we are few at the base life seems to be sooo fast. We have a lot we can do but time is limited.

• We are happy that there is now peace in Kenya. The government is busy resettling the internally displaced people.
• Thanks for your prayers.
• I'm looking forward to the October DTS*. We are expecting many students since we have skipped the April one.

DTS= Discipleship Training School.

We are also busy preparing ourselves as a family for our firstborn. Keep us in your prayers.

• Next month I'm travelling to Uganda for a YWAM leaders conference. I'm sooooooooooooo exited to see churches and friends we met during dts outreaches. Im also expecting to be challeged as we seek Gods directives in leadership.
• We are also expecting an outreach team from Holand. We are exited and praying where God will direct us for outreach. Keep us in prayers.
• I wouldn't mind to hear from you.
• ,.so how are you doing? What are you up to in life?
• joram 'n' elino

Tilfeldig?

• Min kjente tok kontakt med sin kjente.
• Et par dager senere kom denne mailen fra skolen: Takk fordi du støtter............... I have confirmed that the money was transfered to our account.
• Det ordnet seg til slutt!
• La oss takke for det!

Apropos epler..

• William som døde så brått har en sønn.
• han heter Cornelius Owino Okech.
• Han ville ikke ha noen utdannelse etter videregående for han ville bli predikant, skrev hans far noen måneder før han døde.
• Etter noen måneder viste det seg at Cornelius hadde en bønn i sitt hjerte. Han ville gå på bibelskolen vår i Nairobi!
• Jeg var med da de ledende brødrene i misjonen beså det fine området på Karen.(oppkalt etter Karen Blixen.) Aldri trodde jeg at vår fattige misjon skulle få så fin bibelskole! Men det fikk vi! Siden betalte alle menighetene som underholdt misjonærer i Kenya et "ekstragebyr" til bibelskolen, som nå har blitt College med anledning til 3-årig utdannelse.
• Gud ordnet med sponsor til ham og gleden var stor. Han ba til " God who can make something out of nothing." og fikk svar. Skolepengene ble sendt direkte til skolens konto litt i seneste laget, nemlig den datoen for siste frist.
• Cornelious sendte sms. Pengene hadde ikke kommet inn på konto og han ble truet med utkastelse.
• Skolens rektor sendte mail og ba om en avklaring 2 uker etter at colleget åpnet, og fikk svar i løpet av en time.
• Nå er det 3 1/2 uke siden pengene ble sent. Banken har bekreftet overføringen for avsender. Likevel ble han truet med utkastelse senest i går. Rekor kan ikke se at det har kommet noen skolepenger for Kornelio til skolens konto. La oss be om det om at det ordner seg for den faderløse ungdommen !

HADDE HAN SYKKEL?

• Bestefar, Anton Hagbart Hauger, stakk opp mesteparten av den delen av riksvei 22 som ligger i Fet kommune og kalles FETVEGEN.
• Mange av de andre veiene han laget er også i bruk den dag i dag.
• Vinlandveien ligger i Gan og fører til Vindland! Den ser idyllisk ut på kartet der den følger Ulverud-åa og passerer Jordsdammen før den fortsetter langs breddene til Vinlandstjernet og til slutt snor seg rundt enden av vannet.
• Vinlandsveien ble bortimot 4 km lang.
• Når bestefar arbeidet på denne vegen hadde han 13 km å gå til jobben.
• For å komme dit måtte han passere både Fetsunbroa, Dalen kirke og Gjestad gård. Etter 13 km var han framme og kunne planlegge arbeidsdagen med de andre vegarbeiderene. Da måtte hakkene, spadene og trillebårene til pers!

Noen forandringer har det jo blitt.

• .

• *****************************
• Bildet er tatt en påskemorgen.
• · Ungdommene har vært ute og sunget, som skikken var på denne dagen. Mamma fortalte ikke hvem de pleide å gå til. Kanskje var det til gamle og syke?
• Hvem kjenner flest av pikene på broen?
• Ja, for dere vet jo hvem som jobba på veien både sent og tidlig i den varme årsiden.
• · "Far laget mange veier som er i bruk den dag i dag" fortalte tante Anna. " Tuenveien, Klokkerudveien og mange fler. Med hans utdannelse kunne man kalle seg anleggsingeniør,"
• Birgit forteller at han også stakk opp mesteparten av den veien som går mellom Fetsund og Enebakkeset.(Rv.22 Fetveien).
Ja, slik bukter Fetveien seg i dag, før den svinger sørover mot Enebakkneset.Noen forandringer har det blitt. Veien er knyttet til den nye broa som ble åpnet i 1959. Men stort sett er det nok enda bestefar som har ansvaret for hvordan denne veien ligger i landskapet.
• Tuenveien ligger midt mellom Fetsund og Lillestrøm.Klokkerudveien ligger ca 1 km øst for Fetsundbrua. Den går nærmest parallelt med Fetveien og er ca 400 m. lang. Det sies at han fikk 30 øre dagen for innsatsen. Kanskje var det 30 øre i timen? En arbeidsformann i Ingeniørvesent i Kristiania tjente kr 5, 50 om dagen. Dagslønnen for en vegarbeider var kr. 4,38 . De hadde 10 timers arbeidsdager. Når det bare var mulig å arbeide i frostfri jord, ville årslønnen bli ca kr.720,5. I 1915 var årslønnen for en tjenestekar på landet kr. 374,- og i byen kr. 525.

Søndre Sundane 1724 til 1755

• Søndre Sundane Tolv-Even Tolvssønn ca 1648-1746- -Kari Evensdatter 1696-1746 og Ludvig Arnfinsson ca 1676-1755- Kristen Ludvigsson 1725-1797.

Kristen Ludvigssønn overtok bruk 1

da faren døde i 1755.

Arven var 97 daler.

• Eldstebroren Ola, som var 6 år eldre enn ham, hørte de sjelden noe fra. Han likte seg visst til sjøs.

• Det var et hardt slag for ham da moren døde allerede i 1746. Hun var så klok, mor hans og hun døde så brått Faren hadde vært skrøpelig lenge, men han levde til han ble nesten 80 år.De siste årene snakket han mye barndomstiden i Kristiansand . Kristen skulle så gjerne ha sett byen hvor faren var født, men det var ingen råd med det. De fikk være glad så lenge de hadde grøt på bordet og klær som enda kunne bøtes.
• Søsteren Mari, giftet seg 2 år etter morens død med Kristoffer, sønn til Ola.
• Søstrene Live og Adelus bodde hjemme enda da han overtok bruket.
• Selv giftet han seg i 1750 med svogerens søster?. Mari Olsdatter .
• De var blant de nærmeste grannene på sørsida og bodde på Gjervaag.

• Live giftet seg i 1760 med Anders Ivarsson fra bruk 2
• De kjente hverandre ut og inn alle seks. Hadde lekt sammen fra de var en neve store.

• I 1759 giftet Adelus seg med Halvor Kristofferssøn. De bodde i Glennebakken , en fjerding vei sørover. Hun ble kjent med ham på omgangsskolen..

• Året før Kristen sto for presten var det blitt slik at alle skulle lære å lese. Jentene hadde sett fram til disse skoledagene. Bibelhistorie var spennende! De syntes det var var gildt å lære å lese. Gildest var det å få så mange nye venner.Til komfirmasjonen skulle de kunne hele Pontoppidan utenatt.

Kristen fikk 6 barn. Disse tre vokste opp:

• Ludvig f. 1755. Se se senere.
• Kari f.1756, giftet seg med Lars Jonssøn, Treidane i 1783.
• Anne f. 1759, giftet seg med Paal Hanssøn; Megaarden i 1782.

Da kona, Mari døde i 1773, giftet han seg med enken etter Simon i Nordre Sundane; Ingeborg Aakelsdatter, som var jevngammel med ham.

Søndre Sundane.

Søndre Sundane: Tolv f.1630-Even f.1668-Kari f. 1696 og Ludvig f.1676.

• Du har kanskje lurt på hvorfor akkurat vår gren av Høidahl- slekten er så åpne og sosiale, positive og greie? Hvordan vår sosiale intelligens langt overgår normalen her ved Glomma deltaet?

Ja, kanskje du synes det er rent påfallende hvor lett vi har for å prate og få kontakt med folk. -

Svaret er på Tjøme

. Eller skal vi si, svaret kom til Tjøme.

Nå skal dere se:

• 3. desember 1716 er det stelt til bryllup på Søndre Sundene for: Evensdatter Kari f. 1696 fra Sundene Søndre, og Anfinssøn Sundene, Ludvig f.1676 fra Kristiansand!
• Vi har sørlandsblod i årene!
• Hva kan det ha gått av Kari?
• Faren hennes snakket bestandig om plikt. Slet han ikke på løkkene, lempet han tømmer i båten for å tjene noen kroner på fraktfart. .Da kommer Ludvig fra Kristiansand. Han har sannsynligvis vært underlagt den jernharde disiplinen på et orlogsfartøy før han gikk til lands på Tjømø. Han var glad da han fikk mønstret av. Latteren satt løst og folk samlet seg om ham når han fortalte historiene sine med den rare dialekten. Han var lys til sinns, sterk og vant til å jobbe hardt. Her på Tjømø var det arbeid nok. Nå jobbet han hos Even på Sundane. Kari var nok ikke den eneste som kastet lange blikk etter ham. Han var 20 år eldre enn henne, bare 8 år yngre enn faren hennes, men Ludvig fikk henne til å le! Han var ikke slik som faren som alltid snakket om plikt og ansvar. · Even hadde en kreierten St.Oluf sammen med sønnen sin. Denne lot de Ludvig kjøpe. Ludvig hadde ingen erfaring som selvstendig næringsdrivende. · I 1724 overtok datteren Kari og Ludvig bruk 1. Even delte bruk 2 mellom sønnen sin og den andre svigersønnen. Sønnen skaffet seg en annen båt.
• · Ludvig ble fort en gammel mann. Han var svært plaget med gikt etter alle årene på sjøen og vitsene satt ikke så løst som før. Han gjorde så godt han kunne, men ble aldri verken bonde eller en sjøens lastebilsjåffør.
• · · I 1738 måtte han selge båten, Han var 62 år og utslitt. Eldste sønnen, Ola var 19 år og hadde for lengst dratt til sjøs. Det ble mye anvar på13-åringen Kristen som sto på både sent og tidlig. · Men Ludvig ga aldri opp. Gjennom alt beholdt han sitt lyse smil og sin evne il å ta vare på alt som var positivt.

Bønn før man logger seg på internett

• Til ettertanke.
• Liten elektronisk katolsk bønnebok Denne bønnen ble skrevet av Fr. John Zuhlsdorf for noen år siden.
• Allmektige evige Gud,
• Du som har skapt oss i Ditt bilde
• , og oppfordret oss til å søke det som er godt, sant og vakkert,
• spesielt i Din enbårne Sønns, vår Herres Jesu Kristi, gudommelige person.
• Vi ber at Du gjennom den hellige biskop og kirkelærer Isidors forbønn
• vil gjøre det slik at vi på våre reiser gjennom internettet
• retter hender og øyne mot det Du finner velbehagelig,
• og at vi behandler alle vi møter med kjærlighet og tålmodighet.
• Ved Kristus vår Herre. Amen.

Veiene.

• Bildet er tatt på Fetsundbroa en påskemorgen. . I fremste rekke fra venstre: mamma Elinor, Ruth ? fra Ryen, en herremann, tante Ragnhild og Lilly? fra Ryen. Ruth ble gift med onkel Franck. Lilly var tvillingsøsteren hennes. Ungdommene har vært ute og sunget, som skikken var på denne dagen. Mamma fortalte ikke hvem de pleide å gå til. Kanskje var det gamle og syke?

"Far laget mange veier som er i bruk den dag i dag" fortalte tante Anna. " Tuenveien, Klokkerudveien og mange fler. Han lagde også brua til Øya. Med hans utdannelse kunne man kalle seg anleggsingeniør," Birgit forteller at han også lagde Vinlandveien. Tuenveien ligger midt mellom Fetsund og Lillestrøm, Klokkerudveien ligger ca 1 km øst for Fetsundbrua og Vinlandsveien ligger mellom Fetsund og Båstad. Dessuten stakk han opp den veien som går mellomom Fetsund og Enebakkeset.(Rv.22 Fetveien)..De tre første er sideveier til den sistnevnte. Det sies at han fikk 30 øre dagen for innsatsen. Kanskje var det 30 øre i timen? En arbeidsformann i Ingeniørvesent i Kristiania tjente kr 5, 50 om dagen. Dagslønnen for en vegarbeider var kr. 4,38 . De hadde 10 timers arbeidsdager Når det bare var mulig å arbeide i frostfri jord, ville årslønnen bli ca kr.720,5. I 1915 var årslønnen for en tjenestekar på landet kr. 374,- og i byen kr. 525.

.

• Bildet fra venstre.: Tante Anna, tante Ragnhild, mormor Ingeborg, bestefar Anton og onkel Franck.

Mormors barn forsto seg ikke på nerveproblemene hennes. Hun ble bare sengeliggende i en periode og fikk en illeluktende medisin som het brom. Ellers var hun svært nøye med husstellet. Hun var oppe tidlig om morgenen og kneskuret kjøkkengulvet. Hun må ha vært kjent for å være dyktig i matlaging, for da tante Ragnhild hadde tenkt å melde seg på et kurs , fikk hun vite at med hennes bakgrunn var det ikke nødvendig med mere opplæring., Mormor var også flink med symaskinen. Hun var nøye med at barnas klær alltid var hele og rene." Undertøyet må også alltid være helt og rent, Åse," sa hun til meg. "Tenk om det skjer noe så du plutselig må legges inn på sykehuset!"

• Brom kunne ikke helbrede mormor, men psykiatrien hadde et ess i ærmet: Tennene! Disse uforklarlige symptomene kom sikkert fra tennene! De måtte fjernes. Mormor ville jo så gjerne bli frisk igjen. Den neste utgiftsposten ble tannlegen, Men mormor ble slett ike frisk av å se sitt tannløse smil i speilet. I 1930 var hun innlagtpå Vindern. Samme år gikk mamma ut i arbeidslivet. Hun ble hushjelp. For den første lønningen kjøpt hun gebiss til mormor. Da onkel Franck hadde fylt 15 år i slutten av 1933 , dro han til sjøs. Lønna sendte han hjem til mormor og bestefar slik at de skulle beholde huset.

.

• Ved tante Annas dåp i 1925 , ga presten ham tittelen rørlegger. ved Ingeborgs konfirmasjon i 1927 elekt. arb., Elinor i 1929: småbruker, Gunnar 1931: gårdbruker og Franck Theodo 1933: småbruker.
• I 1946 var bestefar 70 år. Da var tiden som kommunetekniker i Fetsund slutt og de hold avskjedsselskap for ham på Herredshuset. Han fikk en pengepåskjønnelse.

Etter dette besluttete mormor og bestefar at de ville bli Østfoldinger. De flyttet hjem til oss på Grafslund.

Attåtnæring??.

Mormor, tantene Anna og Ingeborg i kammerset på Sundhøi.

• Før bodde man på kjøkkenet og i rommet innenfor, som ble kalt kammerset. Vi ville ha kalt det dagligstua. Der var det noen stoler og et bord og en divan, tror jeg. De andre stuene (for dem som var så heldige å ha det), ble ikke varmet opp untagen ved spesielle anledninger.
• Vår teoristerke bestefar var forut for sin tid i så mangt. Han fant ut at man kunne drive hønsefarm og selge egg i stor skala, slik det faktisk gjøres i dag.

• De må ha arvet penger, for etter at hans mor og Ingeborgs far døde i 1927, bygget han det største hønsehuset i manns minne. Han brukte alle pengene han hadde tilgang til til hønsehuset .Antagelig var han blitt lovet arbeid den vinteren, slik at han kunne ktjene penger til fór til hønene før driften ble lønnsom.Så fikk han verk i en finger. Han fikk en verkefinger som var vond hele vinteren. Han kunne ikke arbeide og hadde ikke holdt av penger til uforutsette utgifter. Dermed fikk han ikke kjøpt for. Han fikk ikke lån, ingen ville gi ham noe på krita og de fleste hønene måtte avlives. Han fikk aldri råd til å sette glass i vinduene.. Om vinteren var det så kalt at hønene sluttet å verpe. Det store hønsehuset med de åpne gluggene sto der i mange år som et spøkelsehus.
• De hadde et grisehus også, i samme uthus som utedoen. Onkel Gunnar hadde kaniner på loftet der. Under krigen gjenopptok tante Anna kaninholdet.
• Likevel måtte de ofte ty til fattigkassa om vintrene.
• De var ikke de eneste. Mange hadde jobb på lensene om sommeren, men industrien hadde ikke gjort sitt inntog i Norge enda og det var simpelthen ikke arbeid nok til alle vinterstid. Venninnen til tante kom gråtende på skolen en dag. Det var snøslaps og hun hadde på seg sko som var åpne foran. Sålen og overlæret hadde skilt lag.
• Lærerinnen tok henne med seg ut av klasseværelset. Da de kom tiibake hadde lærerinnen kjøpt nye støvler og sokker til henne. Hun skinte som ei sol.
• Men det var ikke lett for en mann å be om almisse.
• Hans Haugerud delte ut "fattiglappene". Der sto det hvor mye og hva slags mat de hadde rett til å få på meieriet, i kolonialbutikken og hos slakteren.
• Da tante Anna var 6-7 år var det hun som gikk inn til Haugerud og hentet lappene. Bestefar fulgte henne nesten til døren.

• Men under over under. Et år fikk alle barna komplettert skiutstyret sitt!
• Mamma likte å gå på ski. De bodde nesten helt på toppen av en stor bakke og var sikkert gode utforløpere alle sammen.

Hurra!

• Vi har den ære

• å gratulere
• Borgny
• av baroniet Rosendal
• med at
• det kun er et år
• til neste runde tall!

• 

MARSBREV FRA KENYA

• Fra: Joram Kingori.
• Dato: 3.mars 2008

• I hope all is well with your soul. I'm fine with my wife. Its long since i emailed you.
• I've been on outreach and it was not easy to keep in touch. i also happy that in 1st time this year we can enjoy peace in kenya.surely god has been good to us.we now pray that God will heal the ailing hearts.many people have lost lives,property and others raped.may God forgive kenyans.
• Due to unrest in Kenya it affected our april dts.many some students withdrew leaving us with few.after prayer we felt its good we cancel and use that time to rest and reflect as we prepare for our october school.our God is good that our identity is not in the doing but in the being.
• We had a good time in outreach. God spoke to us and we experienced his goodness.we visited unreached people groups in north eastern and coastal part of Kenya. We traveled near the border of Somalia where we worked with Bonni tribe.its a community with 6000pple.all are Muslims.

• We donated a tank to them which will collect water from a mosque.We put gutters which is the only iron sheet building.we were building relationship so that we can open doors for Christians.
• This time we had to do things differently from the way we are used to.we learn that its good to share the love of god and if necessary we use words.actions speak louder.we did not openly share about our faith but the admitted we are different and unique.they opened door for us and god willing we shall go back.
• We went outreach when Kenya had unrest.just the eve of graduation a peace deal was reached.our graduation saw different tribes coming and smiles evident.we graduated last Friday. God is good.
• Keep us in prayers.also as a family we are expecting a baby this year.may be in the of august.
• We are also thinking to start a project that can suppport us as we serve. Sometimes life is challeging in missions.we need to be prepared as we expect a baby.
• But for the six years in missions i have seen God. He has been faithful and i give glory to him.
• I'm sending the outrech newletter sooooooooon.

Thanks for your prayers for outreach and Kenya.

May God blesss you.

• hoping to hear from you.
• jopram.
• "På en god dag fører Mirsi-fuglen oss til et honnning tre, vi kan røke ut biene og høste honningen, " sier en Boni-mann. "Det er helst når fuglen er sulten at den lystrer vår plystre- beskjed . Honning må vi ha hver dag", sier han. "Selvfølgelig spiser vi andre ting også, som ville frukter, røtter og vilt".
• Dermed er de uønsket av dem som vil bevare truede dyrearter. "De jakter på antiloper, buffaloer, ja til og med giraffer," sier deres motstandere. ”Boniene kjenner planter som helbreder malaria, mavesmerter og slangebit, men er sørgelig klar over at de kan være for sterke for barn, slik at de dør , . De fleste har mange timer å gå til nærmeste sykehus, skole, landeveg,vannledning,butikk eller tilgang på elektrisitet. Boniene vil gjerne bevare sin gamle kultur, likevel føler de seg oversett av myndighetene som ikke lar dem få del i de moderne bekvemlighetene.
• Boni eller Aweera, som de egentlig heter, er snart borte. Viltvoktere har faktisk fordrevet dem fra enkelte områder.For 50 år siden var de 25 000 , nå er det knapt 4000 igjen. De bor mellom Det indiske hav og Somalia i nord-øst Kenya. Deres særegne plystring, som kan få fugler til å lede dem til honing, vil snart forstumme.
• Tribe in Kenya: Boni, Aweera Population in this Country: 8,300 Population in all Countries: 8.600 Least reached: yes Primary Language: aweer(8,300 Speakers) Primary Religion: Islam, %
• Christian adherents: 0.51 %
• %Evangelical 0.13 % Less than 2% Evangelical. Some evangelical resources available, but no active church planting within past 2 years No churches, some believers Bible translation: None Bible Portions: None

Det må gå!

HUSET.

Da mormor dro til kvinneklinikken i august 1925 for å å sin etterlengtede baby, var huset på tomta på Sundhøi bare en drøm.

Ikke en spiker var bestilt. Da hun og Anna kom hjem, var huset innflyttningsklart. Bestefar hadde rådført seg med onkel Lars mens hun var borte, og de kom på at det sto et laftet hus nede på Haugergården. Det er nesten som å bygge med klosser. Du kan plukke det fra hverandre og sette det sammen igjen uten problemer. Mormor ble ikke glad da kom hjem og så resultatet. Huset var jo så lite! Mammas kommentar. ”De hadde kjøpt materialer til et hus som var så lite at vi ikke engang hadde plass til den fine sofaen som vi arvet!” I huset var det kammers og kjøkken nede En tretrapp gikk fra kjøkkenet til de 2 små rommene oppe. Det ble ikke panelt utvendig før etter at den yngste var voksen.

• · KJØP LODD!

• · Da tante Ingeborg var så gammel at hun kunne strikke pent, gikk de til lensmannen og spurte om de kunne ha utlodning på håndarbeid for å skaffe penger til egne behov. Mormor hadde jo vært” fin frøken” før hun giftet seg, og bidro med fine, broderte håndarbeider, både arv hjemmenfra og ting hun hadde sydd selv.De tok 10 øre for hvert lodd og fikk kontanter nok til å komme seg igjennom enda en pengeknipe.
• LÅNET.
• En gang sto det så ille til hos fam. Hauger, at mormor måtte gå til sin bror og be om å få låne penger. Det kunne la seg ordne, hvis han fikk 6 sølvskjeer i pant. Tante husker at de gikk trofast til butikken og betalte av på lånet. Og hun glemmer ikke og hvordan onkelen hennes sto og pusset skjeene før han leverte dem tilbake da de betalte det siste avdraget. Onkel Gunnar arvet disse sølvskjeene
• Oldemor Randiane Arnesen døde 01.01. 1927.
• Oldefar Theodor Moe døde 10.07.1927.
• Mormors nerveplager ble verre. Vi vet ikke nøyaktig hva det var. Da hendte det at mormor og bestefar gikk kveldsturer utenfor huset og pratet, kanskje for å roe nervene hennes .Den eneste medisinen var brom. Det luktet vondt, syntes tante Anna. Når hun lå på sykehus hadde tante Ingeborg som var eldst, ansvaret for søsknene sine.
• · Da Anna var 5 år, ble mormor innlagt på Vindern. Mamma var da hushjelp hos noen fjerne slektninger som bodde i Inkognitogata bak slottet. Lille Anna fikk være hos henne. Mamma hadde ikke eget rom, men hun hadde en flatseng som de delte. Den vesle jenta syntes det var trygt å kjenne huden til sin vokse søster når hun sovnet.
• Hushjelper har også fri. Lillesøster fikk ake i slottsparken!
• Tante Anna minnes også hvor koselig det var å bli med mormor på tur til Tientjernet. De hadde egg og appelsin med. Når de kom fram pisket de eggedosis og hadde appelsinbåter i. Kjempegodt

DE HARDE MELLOMKRIGSÅRA.

.

SYKDOM

Et par år etter at Ragnhild var født, hadde mormor en abort. Hun ble gravid igjen og mistet barnet. Litt uti neste svangerskap skjønte hun hva som var på gang da hun ble syk, plutselig blødde hun så blodstrålen sto i veggen. Enda to ganger gikk det galt, men i 1925 gikk graviditeten normalt. Hun måtte alltid på sykehus til etterbehandling. Det kirurgiske inngrepet foregikk uten bedøvelse bak et skjermbrett på den store pasientsalen. Mormor begynte å få nerveproblemer og var sengeliggende i perioder.

SUNDHØI.

Familien bodde nede på Fagerstrand i et hus som tilhørte Hauger-gården. Nå, syntes de det var på tide å få siitt eget. De hadde tomt nesten øverst i den bratte Haugerbakken.

INNTEKTER.

Bestefar ansvaret for å bygge nye veier i Fetsund og vedlikeholde de gamle. Dette var et arbeid som bare kunne gjøres i sommerhalvåret.

• Om høsten solgte de frukt og bær fra egen hage. Flittige hender plukket massevis av bringebær som ble solgt på torvet i Lillestrøm . Men onkel Lars fikk smake først. hadde nemlig fødselsdag den nittende juli, akkurat da de første bringebærene var modne. Hvert år plukket de den aller første kurven til han .
• Mamma likte å plukke bær. I blåbærsesongen gikk barna i skogen og det var om å gjøre å ha med seg mest hjem. " A mor" måtte ikke skjønne at hun fikk alt,(at Elinor ikke hadde spist et eneste bær selv). Mamma offret et bær som hun klinte utover rundt munnen så godt det lot seg gjøre og "a mor" gjennomskuet henne aldri.
• Mormor skaffet også inntekter til hjemmet ved å bake brød til Moes landhandel . Etter at de flytet til Sundhøy hengte han et spesielt håndkle i et vindu som kunne sees der oppe fra når han trengte nye forsyninger til landhandlen sin.
• Bestefar var arbeidsløs hver vinter Hvis han fikk en jobb, tok han den. Han som hadde vært byggeleder til tårnhuset på Rjukan pukket selv stein en vinter. To andre vintre sto han i isvann og kuttet is i Glomma. Oftest var det intet arbeid å få. . De søkte på legat for fattige. De gikk den tunge veien til fattigstyret og ble innvilget hjelp. Men aller helst ville de klare seg selv.
• Gift rentist Gulbrand Arnesen døde 22.05 1924 av alderdomssvakhet.
• Han ble begravet 8 dager senere.

Oppvekst på Fagerstrand og Sundhøy

• Ingeborg Marie og Elinor. **** **** Anton Hagbart og Ingeborg Marie.

OPPVEKST.

• Da onkel Franck Teodor ble født 10.09. 1918 bodde de på Fagerstrand i Fetsund. Han ble døpt 01.01. 1919. I klokkerboka har bestefar tittelen arbeider og faddere er: barnets mor, kone Kaspara Arnesen, gbr. Kristian Arnesen og baker Lars Moe.

• Tante Ragnhild Anbjørg ble født 25.11. 1920. I klokkerboka står det at bestefar er småbruker og ved dåpen var bestefars bror, gartner Kr. Arnesen med hustru Kaspara og mormors bror, baker Lars Moe med kone Petra Moe faddere.
• Alle ble født hjemme. Da tiden nærmet seg for Annas fødsel ble det bestemt at hun skulle føde på sykehus. Bestefar fulgte henne til Oslo. De tok toget.
• Tante Anna Ingrid ble født 22.08. 1925 og ble døpt 13.12. samme år. Bestefar har da ifølge klokkerboken avansert til rørlegger og de bor på Sundhøi. Faddere er barnets foreldre og gbr. Kristian Arnesen og h. Kaspara.
• Jeg hørte onklene mine nevne at midt i sin fattigdom hadde de i hvert fall et kjempedyrt leketøy. Det var prototypen til tanksen (labbemobilen) som bestefar hadde oppfunnet. Han avslo å ta patent på det i siste sekund, fordi han ikke visste hvilken stormakt som ville benytte seg av den i en krig. Ideen hadde han fått fordi han ville spare hestene for de store lidelsene de fikk gjennomgå når de var med i kamp.
• Søskenflokken gikk på søndagsskolen i Betania frimenighet . Lærer var kjøpmann Enerud. Tante Anna forteller at han var en fantastisk søndagsskolelærer. Mamma fortalte også begeistret: "Før han begynte å fortelle ba han oss å sparke med beina. Vi fikk virkelig uroen ut av kroppen. Da var det lett å sitte stille og lytte til teksten etterpå.
• "Huset står der enda. Det er bare et steinkast ovenfor det gamle huset hvor Theodor Moe hadde sin landhandel. Bedehuset skal rives nå.
• Onkel Kristian som også var kirkesanger, ledet et barnekor
• som mamma
• snakket om med stor glede.

De holdt mest sannsynlig til i Indremisjonshuset.

• Mammas onkel Kristian er nummer to fra høyre bakerst. Bildet er tatt foran misjonshuset.
• Mamma likte regning. Hun kom alltid frem til det rette svaret, selv om hun ikke alltid fulgte metodene i læreboka. Til eksamen i 7. klasse var alt riktig. Likevel ville ikke sensor gi henne beste karakter. Hun måtte ha jukset, for hun hadde slett ikke brukt den rette måten til å løse det vanskeligste regnestykket. Læreren kjente sin elev og skrev beste karakter i karakterboka likevel. Nå bar det seg slik at tante Ragnhild fikk den same regnelæreren. Og som seg hør og bør skulle de gå gjennom tidligere års eksamensoppgaver i 7. klasse. Ragnhild kom på tavla for å regne ut det stykket som Elinor angivelig skulle ha jukset på. Og ganske rikig: Hun gikk fram på samme utradisjonelle måte som Elinor . … Og fikk rett svar!
• Barna gikk på skolen annenhver dag. På den måten falt det seg så heldig at de kunne dele skoleklær. Mamma og tante Ingeborg gikk hver sin dag og delte et plagg. Tante Ragnhild og tante Anna delte et par støvler. Hvis tante Anna ikke hadde fortalt det selv, hadde jeg ikke trodd det. Tante Ragnhild var jo nesten 5 år eldre enn tante Anna!
• Onkel Franck. fortalte at han gikk til elva og fisket på 17. mai et år. Han syntes det ville være for flaut å gå i barnetoget uten skikkelige sko. Han hadde bare tresko.

Bestefars funderinger.

• Fysikken fastslår at en kalori har
• den samme fysiske verdi hvor som
• helst den ligger på temperaturskalaen.
• Ergo er det en logisk tanke
• at den også må kunne flyttes oppover
• eller nedover på temperaturskalaen
• etter behovet og således også
• omdannes til drivkraft.
• Det lar seg visstnok ikke gjøre direkte. Så må en da forsøke å gjøre det indirekte. Jeg har funnet en metode, hvorefter luft kan brukes som varmebærer i et anlegg, hvor luft komprimeres og overgir sin derved mottatte varmeøkning og derefter ekspanderer. Ngt? lufteffekten blir flere ganger drivkraften og i tillegg minustemperaturen på den andre siden.
• Dette er iallfald et stykke på veg.
• Riktigheten av denne min påstand, har jeg fått bekreftet ved henvendelse til N.T.H. Trondheim, som også siger at min påstand er ny.
• Allerede i 1912 frematte jeg denne påstand.
• Jeg stolte imidlertid ikke helt på det resultat jeg var kommet til, derfor henvendte jeg meg til en ingeniør, som adverterte seg som teknisk konsulent og satte fram min påstand for ham. Han lot seg ikke overbevise. Vi talte oss varme begge to. Og så siger han: Hvis det er sant som De siger, vil jeg gi dem 1/2 million for det." "Det kan De nok trygt gjøre", svarer jeg.
• "De kan spørge professor i fysikk, N.N. ved universietet. Det er av ham jeg har lært min fysikk."siger han.........

• Professorens svar lød som følger:
• "Enhver befatning
• med sådanne problemer
• er hensiktsløs."

Tilbake til Fetsund.

De fleste i selskapet til oldemor og oldefar.

• Mormor, bestefar og tante Ingeborg i gullbryluppet til hans foreldre.

• Deres første barn, Ingeborg Marie ble født 02.03 1913 på Stovner, Østre Aker. De var sikkert redd hun skulle dø, for hun ble døpt samme dato. Mamma, Elinor ble født knapt 2 år senere 09.01. 1915. Hun ble døpt den 21. juli , og først da blir Ingeborgs dåp registrert, så det var sikkert nøddåp.
• Det gikk bra med grønnsakgartneriet til bestefar. Men de levde i urolige tider. I august 1914 brøt den første verdenskrig ut. Krigen gikk hardt ut over Norge. Prisene steg. Det ble rasjonering. Så ble oldemor syk og hun døde avdøde av kreft 24.11.1915. Det ble tøffe tider for både mormor og bestefar. Stadig flere mistet arbeidet sitt. Flere tusen ble innkalt til å være nøytralitetsvakter og måtte forlate det arbeidet de hadde.
• . Onkel Gunnar ble født 02.10.16. og ble døpt 14.01.17. i Østre Aker.

• Tante Ingeborg til høyre i bildet. Koselig med besøk av tantene, og er det farmor?

• Det må være høsten 1917 bestefar ble utkalt til å være grensevakt. Det ble vinter og da han kom hjem igjen hadde hele turnps- avlingen frosset. Han hadde ingen muligheter til å kompensere tapet, og de dro tilbake til Fetsund og bosatte seg på Fagerstrand hvor han bodde som barn. Foreldrene hadde nå et hus en snau kilometer østover mot stasjonen, et lite stykke opp i Haugerbakken.

Krigen sluttet 11.11.1918, Så kom etterkrigstiden, men de dårlige tidene fortsatte! Det ble harde bud for mange. ARBEID. Stillingen som sjef ved elektrisitetsverket i Fetsund ble lyst ledig, og bestefar var en av de 100 som søkte. Familien mener bestemt at han hadde fått stillingen hvis han hadde vært medlem av det rette partiet.

Nå ble han formann i e.verket i Fetsund. Det er ikke en lønnet stilling. Men det ble noen kroner for møtevirksomheten. Hr. Hauger ble fast ansatt som kommunetekniker i Fetsund. Men i praksis var han mest veivokter. Hovedarbeidet hans var å stikke ut og lage veier i kommunen.Tante Anna husker at han satt hjemme om kveldene med store, spesielle ark og tegnet inn hvordan veiene skulle gå. Nevillerings apparatet besto av staver som de satt en pinne over. Når veien var staket ut tok man hakke og spade fatt, trillebåra var også god å ha. Han var arbeidende formann. ”Hvis jeg jobber hardt, vil de andre gjøre det samme” var hans motto. Tante Ragnhild var med på dette, Hun var ?gutt og skulle også ha en liten lønn. Men bestefar visst at kommunen hadde dårlig råd og nektet å ta i mot de pengene. Han laget mange veier som er i bruk den dag i dag: Tunveien, Klokkerudveien og mange fler. Han lagde også brua til Øya.

• Han satt ofte og tenkte, og skrev til N.T.H. i Trondhjem om forskellige problem og hvordan han kunne tenke seg å løse dem. Han funderte på hvordan man kunne utvinne energi av bølgene og planla hvordan Bergensbanen burde gå... .. Han fikk alltid svar igjen. Når barna ba ham om å løse regnestykker, lukket han øynene en liten stund, før han kom med svaret. Han trengte aldri blyant og papir.
• .

HVEM KOMMER?

Nå er det en uke siden vi skulle stille klokka en time fram.

Jeg skulle besøke søndagsskolen for første gang på et halvt år

og var veldig spent på hvem som ville komme.

• Så var det 2 nye! Jeg husker ikke hva de heter, men de hadde en givende samtale med Liv.

Slektsgården Sundane?

• ·Vår slekt bodde på Sundene (Uttales Sundane på tjømøsk) fra 1660 til 1836.
• Kanskje vi kan regne det som slektsgården vår på Tjøme?

• Vi har aner på Nordre Sundane før 1590.
• Det var Tolv Sørensen (1630-1692)
• og Gunhild Olsdatter Treidane(ca 1634-1716) som flyttet inn på "Søndre Sundene bruk 2" i 1660. Tolv var sikkert fra Tjømø, for han hadde en halvsøster på Brøtsø, men vi vet ikke hvilken gård de kom fra.
• Tolv hadde ikke bare gården å passe, han fraktet også tunsberg-bord.
• Skuten hans het St. Jakob og målte 16 lester*. Den kunne ta inn 1400 tunsberg-bord. *{ En lest var på 12 tønner for korn og 18 tønner for trekull.
• I 1875 svarte en lest kull til 2 kubikkmeter, og en kommerselest (c.l.) trelast (i skip) til 5 kubikkmeter.}
• De fikk 3 sønner: · Tor som flyttet til Porsgrunn, · Even som overtok gården og · Ola som drev halve gården i noen år før han forsvant,
• sannsynligvis på sjøen. Han var barnløs.
• · Tolv døde i 1692, 62 år gammel. Han hadde ikke samlet penger på jorden. Ved skiftet etter ham ble det bare 11 daler til overs.
• Hans kone, Gunhild Olsdatter Treidane levde til hun ble 82 år. · ·
• I 1692 ble Even eier av en del av gården og giftet seg med
• Gunhild Hansdatter (1664-1744) fra nabogården .Hun var barnefødt på Nordre Sundane. Hennes far kom også derfra. Hun.. var en 28 år gammel og han var 4 år yngre da de giftet seg. · Han drev både bruk 1 og 2 fra 1710 til 1724 .
• · I 1724 overtok datteren Kari og svigersønnen Ludvig bruk 1. ·
• I 1741 overga han bruk 2 till eldstemann, Søren. ·
• I 1742 forsvant Søren på sjøen, sannsynligvis med ”Fortuna et Justitia”
• som vi vet at han hadde i 1739. Kona hans, Anne Olsdatter Bukkeli døde også det året. ·
• Even døde 4 år senere. ·

Før vi nærmer oss år 1800 kan vi gå litt bakover igjen og se hvor de andre Sundane-pionerene kom fra:

• · Tolv vet vi lite om.
• · Gunhild Olsdatter Treidane, hans kone
• ble født i 1634 . Hennes far het
• · Ola Hansen Brøtsjø og Treidane. Han eide også en
• ørliten del, 3 lpd tunge av Søndre Fadum.
• Han ble født i 1602 og døde ca 1670. Hans far het
• · Hans Olsen Treidene og var født ca 1565.
• ********************************
• · Svigerdatteren til Tolv og Gunhild het
• · Gunhild Hansdatter og kom fra Nordre Sundene.
• Hennes søsken var
• Johanne Hansdatter og Jakob Hansen
• · Deres far het
• Hans Jakobsen (1623-17.01,1700) .
• Han hadde en bror som het
• Gullik (1620-1666).

• Deres far var
• · Jakob Sundane (1590-1659)
• som både ble født og døde i Sundane Nordre. ·
• Hans ektefelle het
• Kari f.1596
• .

Jakob er den første av anenene våre som vi kjenner til, som er født og oppvokst på Sundane.

Tante Gudrun fra Amerika

I midten ser dere pappas kusine fra Amerika, tante Gudrun.

• Hvordan kunne hun vite at jeg hadde ønsket meg en sovedukke veldig lenge?
• Så kom hun, og jeg fikk en dukke som kunne både sove
• og tisse på seg. Ingen andre hadde tissedukke!
• Jeg ble gjennomglad! De andre fikk også fine gaver.
• Ja, slik ser en ekte Amerika-tante ut!
• Pappa står til venstre og tante Marie Utne til høyre.
• Tante Marie var niesen til oldemor på Huseby eller noe sånt. Hun hjalp til i huset og var alltid like positiv og blid som på bildet.

• Kopi fra 5. februar:
• Gudrun M. Hoidahl f.1902, død 1995 i Wisconsin.
• Dette er grandtanta jeg aldri glemmer. På et besøk til Norge fikk jeg min første sovedukke av henne! Det ble meg fortalt at hun var bibliotekar på et medisinsk biblioek.. Men jeg visste ikke at hennes eldre søster Aagot f.1895, var i samme bransjen og at hun til og med skulle dukke opp på internett over hundre år etter sin fødsel!