onsdag, mars 26, 2008

HELT UTROLIG!

  • Halvdan ble lagt i haug i Borre.

    Øystein Halvdanssønn Fret f.ca 709 + Hild Eiriksdotter.
  • Halvdan Kvitbein (Øysteinsson/Olafsson,
  • Halvdan den milde ).
  • f.ca 691 in Romerike, døde i Sverige.
  • Han giftet seg med Asa Øysteinsdottir
  • omkring år 708 i Sverige.
  • Det virker som om årstallene
  • er svært usikre.
  • Ta et slingringsmonn på opptil 75 år.
  • Småkonge Olafr Tretelju
  • (OlavTrehuggeren) Ingjaldssøn var født ca 630
  • i Uppsala eller 660 i Solør og
  • døde ca 690 i Säffle i Värmland .
  • Han giftet seg med Solveig
  • Halvdansdotter f. 650 fra Solør
  • Da faren døde , søkte han tilflukt i
  • Värmland hvor han ryddet skogen,
  • brente og bygde. Folk strømmet til
  • og han ble konge der.
  • Sveakung Ingjald Illråde Anundssøn III
  • f. 600 i Västerås.
  • Død 655 i Fogdö. Giftet seg med Gauthild Algautesdatter
  • av Gottland omkring år 672.
  • Småkonge Braut- Anund Øysteinssøn
  • (Yngvarsson) f.580 i Uppsala. Død 640 i Västerås .
  • Hei, Martin. Nå begynner vi å få en anelse om denne
  • mystiske magnetismen i Uppsala.
  • Vi stammer simpelthen derfra!
  • Vi har ikke bare blått blod.
  • Det er blått og gult!

  • Konge i Uppsala Yngvar Øysteinsson den lange
  • som ble født 560 i Uppsala og falt i kamp i Estland i 610
  • Sveakung Øystein Adlison f.540 i Uppsala d.590 i Uppsala.
  • Konge av Sverige Adils Ottarsson f. anslagsvis 572
  • var konge i Uppsala, og er gravlagt i en av Uppsala-haugene.
  • Han giftet seg med Yrsa Helgasdottir omkring år 592

  • Konge av Sverige Ottar Vendelkråke (Egilsson eller Agantysson ) døde år 525.
  • Kong Egil Aganty f.ca 470 Uppsala, Sverige
  • er ikke omtalt i Snorres saga. Han går direkte til Ottar .
  • .
  • Egil Tunnadolg Aunsson: Døde 515 i Sverige
  • Konge i Uppsala, Aun den gamle Jørundson ble gravlagt i en
  • av Uppsala-haugene
  • Nå kan dere slå opp i "Från Oden til Wasa"
  • på person nummer
  • 25 for sammenhengens skyld...
  • Kong Jørund Yngveson ble født anslagsvis år 487 i Sverige .
  • Kong Yngve Alrekson ble født anslagsvis år466 i Sverige.
  • Alrek Agnasson ble født anslagsvis år 445 i Sverige .
  • Han giftet seg med Dagreid Dagsdottir anslagsvis år 464 i Sverige.
  • Vanlandi Svegdassonble født anslagsvis 298 i Uppsula,

mandag, mars 24, 2008

Blått blod, javisst!

    Kong Sverre var i strid med erkebiskop Eirik i Nidaros.
  1. Dette likte ikke vår ane Torleiv Breiskjegg
  2. som hadde vært munk i mange år. Derfor gjorde han opprør, men ble drept, muligens av sine egne allerede etter et år. Han sa selv at han var sønnen til kong Øystein
                        • Øystein II Haraldssen (1125-1157) - Ragna Nikolaisdatter kom til Norge fra Vesterhavsøyene i 1142

                        • etter å ha blitt anerkjent av Harald

                        • som hans sønn., og ble innsatt som konge sammen med de ca 10 år yngre brødrene Inge HaraldssonKrokrygg og

                        • Sigurd I Haraldsson Munn.

                        • De tre brødrene opprettet Nidaros erkebispesete.

                        • Han dro på herjetog til Skotland, England og

                        • Orkenøyene og døde i kamp.

                        Harald Gille (Gilchrist) kom til Norge i 1030 fra Irland.Moren hans het Tora Saxedatter. Han var Norges konge fra 1030. Gift med Ingrid, sønnedatter til
                        • Svenskekongen Inge den eldre
                        • som var dypt kristen.

                        Ca. år 1087 gjenerobret han makten

                        over Sverige, brente det hedenske templet i Uppsala og drepte Blod-Svein.

                        • Magnus IBarfot (1073-1103)

                        • var konge av Norge fra 1093. han var

                        • en krigende konge som delvis lykkedes

                        • i å legge under seg Hebridene,

                        • Orkenøyene og Isle of Man.

                        • Han forsøkte også å erobre Värmland og Dalsland. han deltok i trekongemøtet i 1101. Giftet seg etter dette med Inge, datter av kong Inge Stenkillson av Svitjord som en slags fredspakt. Døde under et slag i Ulster.

                        • Olav Kyrre (1053-1093)
                        • Var den første norske kongen som behersket lesekunsten, Det var tidligere forbeholdt prestestanden.
                        • Han var en fredsæl konge som som sto bak flere kirkebygg, fremmet handelen, innførte moderne skikker og moderne luksusklær. Han er Bergens grunnlegger.

                        • Han var gift med datteren til svenskekonge, Sven Estridson, men Tora Joansdatter ble mor til sønnen Magnus.
                        • Harald Hardråde (1015-1066) hadde tjent keiseren i Byssants

                        • og hadde oppholdt seg en tid ved hoffet i

                        • Russland før han ble

                        • enekonge over Skandinavia i 1047-1066.

                        • Han var gift med Ellisiv av Kiev datter til storfursten Jaroslav,

                        • og hans frue den svenske kongsdatteren Ingegärd.

                        • Han fikk sønnen Magnus med sin frille Tora Torbergsdatter

                        • Sigur Syr 970-1018 var småkonge av Ringerike og
                        • stefar til Olav den Hellige. Han var gift med Åsta Gudbrandsdatter.
                        • Halvdan Sigurdsson - NN Ranesdatter
                      1. Sigurd Rise - ? Vebjørnsdatter
                        • Harald Hårfagre (850- 933) ? - Sigrid Svåsedotter
                        • Konge av Vestfold 860-872. Konge av Norge (Vika, Sør-og Vestlandet) fra 872. han var aldri konge over hele Norge.
                        • Halvdan Svarte (810-860 eller 880)
                        • Gudrød Haldansson Veidekonge av Vestfold (ca744-810 eller 840)
                        • Halvdan Øysteinsson den gavmilde og matsåre (ca. 750 - ca. 800) , konge over Vestfold og Romerike, var av ynglingeætten.. Halvdan var en stor kriger og han vant store rikdommer . Han var raus. Han døde av sykdom og ble hauglagt i Borre.

                        søndag, mars 23, 2008

                        PÅSKEMORGEN!

                        fredag, mars 21, 2008

                        Blått blod ?

                        Den søte piken med den plissere vesken, mammelukkene og de smarte støvlen er Lagertha Moe, min farmor. Hun ble født på Fjeldstad på Byens marker i Fredrikstad. Det var nabogården til Lundheim.Eiendommen strakte seg (nesten) ned til Rakkestadsvingen. Hun står sammen med sin mor, Laura Moe. f.Larsen som ble født på Hønse på Tjømø. Lauras familie flyttet dit i 1830 . Da kjøpte farens bror, Kristen Ludvigsson slektsgården Søndre Sundane.Han døde i 1836 og gården kom ut av slekten fordi alt tilfalt enken.
                        Søndre Sundane hadde vært i familiens eie siden 1660.
                        Vi hadde aner på Nordre Sundane fra før 1590.
                        • Vårt bindeledd mellom Nordre og Søndre er Gunhild Hansdatter (1664-1744). Det skal vise seg at hun også er bindeledet mellom oss og noen dråper blått blod.
                        • Dette har jeg funnet på Google:
                        • Gunhilds mor het:
                        • Helge Tolvsdatter f.1642 i Steinshell, Sandherred ,død 16.08 1705 på bruk 2, Søndre Sundane.
                        • Laura stammer fra Helge både på fars- og morssiden. Hun er Lauras farfars farmors mormor og mormors mormors farmor.
                        • Det blir dobbelt så mye blått blod! · Helges far , Tolv Mikkelssøn Steinsholt,ble født på Steinsholt (1590-1660),Han hadde eget segl med T.M. Tolv var gårdbruker på Steinsholt i Sandar fra 1640 1660. Han eide 2/3 av Steinsholdt. Tolvs far eide resten. Hans far:
                        • · Mikkel Tolvssøn Haughem (ca 1550-1625). Mikkel eide halve gården Haughem i 1615. Resten bygslet han. Dessuten eide han en part i gården Steinsholdt.
                        • Nå ramser vi opp alle fedrene bakover: · Tolv Gunnulvsen Haughem født ca 1510. · Gunnulv Haughem født ca 1485
                        • NN. torleivsson (1450
                        • Torleiv Gunnulvsson (1420-1465)
                        • Gunnulv Torleivsson Torleiv Ogmundsson Hybbestad Ogmund Torleivsson Torleiv Saxbjørnsson Saxbjøen Lindheim Kanne Ormsdatter
                        • Simon Torleivsson 1240
                        • Torleiv Bjørnsson f.1210
                        • Bjørn Torleivsson 1180
                        • Torleiv Breiskjegg (1150- 1191) var en norsk småhøvding fra Vikens om påsto at han var sønn av kong Øystein Haraldsson. Han hadde et såkalt gudsbevis på dette: Han hadde nemlig et arr han på ryggen som så ut som et kors.
                        • Her aner jeg at den oppmerksomme leser etterlyser en D.N.A.-test, men jeg fortsetter på neste blogg. Mest fordi slutten er så god.

                        Kasper .

                        • Vi ønsker Kasper
                        • Lyngmo Jørgensen
                        • til lykke med
                        • 6 ukers dagen !

                        • Det er godt å sove på fanget til bestefar.
                        • På mammas fang er det også bra.

                        Nå har jeg prøvd å være høflig lenge.

                        • Men den blitsen er ganske irriterende.
                        • Og den dama skjønner ingenting.

                        • Ho legger nok ikke fra seg kameraet før jeg gjør sånn som sist.
                        • Jeg må brøle!

                        :

                        søndag, mars 16, 2008

                        Spanskesyken

                        • "Hvem er dette?" spurte jeg."Det er fru rektor Nerdrum f.Bye. Hun reddet livet mitt,"sa mamma .
                        • Men da var hun jo mere voksen.
                        • Spanskesyken.
                        • I Norge slo spanskesyken til i tre. runder; først på sommeren 1918, så den såkalte høstepidemien 1918 som var hardest og deretter i et siste oppbluss på vinteren 1918-1919. Svært mange ble syke, opp mot 40 % av befolkningen. Mellom 13 000 og 15 000 mennesker døde her i landet.
                        • Da mamma (Elinor) fikk spanskesyken. hadde mormor allerede vært syk i noen dager. Mormor frøs fælt. Selv om det var midt på sommeren hadde hun vinterkåpe på. I motsetning til de fleste andre, fikk mamma et slags utslett da hun fikk spanskesyken. Lege ble tilkalt. Han forordnet en medisin som mamma måtte ta i løpet av 2 timer om hun skulle overleve.
                        • Nærmeste apotek var i Lillestrøm, 9 km unna.
                        • Den varme sommerdagen gikk mormor til Fetsund iført vinterkåpe.
                        • Der traff hun datter av Bye, som var oldefars nabo. Hun tok turen til Lillestrøm for mormor. Elinor fikk sin mixtur mot spanskesyken før tidsfristen var gått ut.
                        • Hun frisknet til. Men huden hennes så ikke bra ut, så de ble anbefalt å søke hudlege.
                        • Mormor, måttte fortsatt holde sengen og bestefar tok mamma med til Oslo. Der påsto hudlegen at hun var skitten! Mamma fnøs da hun fortalte det.
                        • ”Ja, men, kan hende du var skitten,” sa jeg.” Mormor lå jo syk og det var kanskje ikke så lett for bestefar å ordne alt.” Men mamma var bestemt. Ingen hadde noen gang gått skitne hjemmefra hos dem!

                        lørdag, mars 15, 2008

                        Skudd i hagen.

                        Pionbusken vår
                        • var ikke lett.
                        • Den nektet
                        • blomstre
                        • rett og slett.
                        • Den flere ganger
                        • flyttet ble
                        • men ingen
                        • blomster
                        • var å se
                        • .
                        • Den måtte sol
                        • og varme ha
                        • fra morgenen,
                        • da ble det bra.
                        • Ja, når den
                        • foran syd-
                        • vegg står,
                        • vi blomster-
                        • prakten
                        • nyte får
                        • .

                        • De tørre løker
                        • ingen så.
                        • De under jorden
                        • gjemte lå.
                        • En sommer uten
                        • regn var slem.
                        • Jeg burde nok
                        • ha kastet dem
                        • .
                        • Men se,lik nåde
                        • uten stopp
                        • .
                        • Her kommer
                        • hver en løk
                        • med knopp.

                                    • .
                                    • Se "menigheten" har blitt stor! Ja, nesten doblet fra i fjor !
                                    • Slik viser Gud sin skapermakt, bekrefter Ordet som han sagt.
                                    • Nye skudd · bringer bud · om vår og · sommers blomsterskrud
                                    • · I fjor jeg klarte nesten selv, å drepe vår sibirkornell. · Den ganske stygt mishandlet ble av tusen skuffer måket sne. · · Nå nye skudd gir glade bud, om frodig busk med blomsterskrud!

                                  lørdag, mars 08, 2008

                                  Ole, 40 år.

                                    Gratulerer med dagen, Ole! Tenk, så raskt som tiden går!
                                  • Du har levd i 40 år!
                                  • Den eldste sønn
                                  • til min eldste bror,
                                  • har blitt stor.
                                  • Nei, ikke sånn stor,
                                  • men størst,
                                  • fordi han kom først.
                                  • Jeg var i Vest
                                  • og ble belest.
                                  • Propedeutisk obstetrikk
                                  • var det pensumet jeg fikk.
                                  • Din mor så mere praktisk på saken,
                                  • hun hadde levende baby i magen.
                                  • Åttende mars dagens lys du fikk se.
                                  • din far var tilstede ved din entré.
                                  • Han ringte og kunne fortelle meg;
                                  • Hans livs største under, Ja, det var deg.
                                  Tenk, nå har fire desenier gått
                                  • forlengst har du egen familie fått.
                                  • I travle dager med viktige plikter
                                  • du slett ikke tanta og onkel'n din svikter.
                                  • Når det er bursdag, familien fester,
                                  • gir dere plass til no'n ekstra gjester.
                                  • Når det skal feires en bursdag til
                                  • får vi en melding på vår mobil:
                                  • "Velkommen på fredag til kaffe og kake.”
                                  • Vi kommer så gjerne , gir melding tilbake.
                                  • I aften du feiret din førti års dag.
                                  • Vi atter var samlet i koselig lag.
                                  • Vi takker at vi og fikk være med
                                  • og ønsker deg Herrens velsignelse

                                  søndag, mars 02, 2008

                                  Sneklokker.

                                  Hva skjuler det seg her?
                                  • Disse bildene
                                  • ble tatt
                                  • 6 dager
                                  • etter
                                  Martinas
                                  fødselsdag,
                                  på den aller siste dagen
                                  i februar
                                  Vi har
                                  dermed
                                  den ære å
                                  dedikere
                                  både
                                  sneklokker
                                  og krokus
                                  til henne.
                                  • .

                                  tirsdag, februar 26, 2008

                                  Våre laurbærkronte aner.

                                  Har vi flere aner med et laurbærkronet navn?
                                  • La oss lete videre på
                                  • VESTRE ØSTGAARDEN.
                                  • Der bodde Even i 1593. Hans Evensen drev garden fra 1620-62.
                                  • Allerede i 1620 delte han garden med
                                  • Torbjørn, sønnen sin. Siden var det gjerne 2 brukere. Det var slektninger som delte gården. De bodde de nok også i samme hus.
                                  • Torbjørns sønn Even (1667-1735)
                                  • giftet seg i 1699 med Else Olsdatter Eidane..( -1732)
                                  • I 1698 var han skipper på en nybygd skute "Johannes" (44 trelastlæster) og var i farten i noen år. Men da den store nordiske krig (1709-20) gjorde seilingen lite attraktiv, og brødrene hans døde, overtok driften av både Østgården (1710) og Rød (1708).
                                  • Når de ble gamle nok til det, lot han
                                  • datteren Kari og sønnen Hans overta Østgarden.
                                  • Ingen Lars i denne grenen! Men det skulle bli bedre.
                                  • Kari Evensdatter (1702-1777) var enke da hun giftet seg med Nils Larssøn (f. 1703- druknet 1778)
                                  • Nils Larssøn! Men denne Nils er ikke fra bygden, det er visst umulig å spore opp far hans. Vi får vite at mor til Nils het
                                  • Anne (ca 1681- ) og var datter av
                                  • Jacob Larssøn! (f. ca 1649) gift 1680, fra Østre Kamfjord i Sandherred. Ved hjelp av engelsk på internett får vi vite at
                                  • hans far het Lars Gulliksen (ca 1605-ca 1690) og var
                                  • gift med datter til Halvor(ca 1609-) De fikk overnevnte sønn Jacob.
                                  • Vi har mor, morfar og oldefar til Nils, men foreløpig har vi bare fornavnet til faren.
                                  • Kari og Nils får barna
                                  • Harald,
                                  • Lars,
                                  • Even og
                                  • Else
                                  • Harald Nilssøn får
                                  • sønnen Abraham Haraldsen som får
                                  • datteren Anne Maria,
                                  • Anne Maria blir lykkelig gift med Lars .
                                  • De får sitt 5. barn i 1840 . Det er en pike som får navnet Laura Amalia.
                                  • Laura giftet seg med Ole Moe og flyttet til Fjeldstad i Fredrikstad.
                                  • HUN ER MIN OLDEMOR.

                                  LAURENTIUS, den laurbærkronte.

                                  LAURENTIUS
                                  er et latinsk tilnavn som betyr den laurbærkronte.Det kunne også bety mann fra byen Laurentium.
                                  • I oldtidens Hellas ble laurbærkransen båret av Apollons prester og seierherrene i olympiske og andre leker.
                                  • I Roma ble laurbærkransen gitt til seirende feltherrer.
                                  • I middelalderen og ned til vår tid har laurbærkransen blittt brukt som hederstegn for diktere og kunstnere og for idrettsmenn- og kvinner.
                                  • Fra 1200 tallet ble fortellingen om den hellige
                                  Laurentius fortalt i Norge.
                                  • Legenden forteller at St. Laurentius kom fra Toledo i Spania og var erkediakon og skattmester hos paven.Under forfølgelsen i år 258 sa keiseren :" Gi meg alle kirkens skatter!" Laurentius sa han trengte tre dager for å samle alt. Disse dagene brukte han til å dele ut kirkens verdier til tusener av fattige og syke. Han førte stakkarene til keiseren og sa: "Se her er kirkens skatt!" Da ble keiseren så rasende at han fikk Laurentius arrestert, lagt på en rist og langsomt stekt over svak varme.
                                  • Den helliges død styrket de kristne i troen.
                                  • I Norge ble han først kalt Lafrans, senere Lasse og Lars. I Norge kom navnet i hyppig bruk i det 15. århundre.
                                  • Mange foreldre ville oppkalle barna sine etter denne mannen. Han benyttet den anledningen han fikk til å hjelpe de elendige og ga sitt liv for sin tro.
                                  • Det er mye fin symbolikk i navnet LARS.

                                  mandag, februar 25, 2008

                                  TJØME-slekt, facts krydret med fantasi.

                                  • I 1752 satt Lars Tønnesen Haug alene med 2 små barn. På under fem år hadde han blitt enkemann 2 ganger. Selv om han hadde bodd på Tjømø i omtrent 20 år nå, var og ble han alltid en ”utlending” fra nabobygda Nøtterø. Faren hans het Tønnes Rasmusssen (1691-1780) og drev gården SØNDRE SMEDSRUD på Nøtterø.Moren het Inger Andersdatter (ca1693-1759).
                                  • LARS Tønnesen Haug.(1722-1806)
                                  • Lars fikk en jordvei på Haug da han giftet seg med Mari av Helgerød-folket i 1748. De fikk sønnen Hans, så døde hun brått.
                                  • I 1749, giftet han seg med 19 år gamle Mari Aakesdatter. Året etter fødte hun en datter som de også kalte Mari.Da Vesle-mari var 2 år, døde moren.
                                  • Men enkemannssorg varer aldri lenge, Før året var omme,fridde han til Sørine.
                                  • For Sørine var navnet LARS et symboL på selve klippen.. Lars var god, omsorgsfull og pålitelig. Hun ble overlykkelig.Tenk å dele resten av livet med HAM!
                                  • De giftet seg i 1753 og fikk sitt første barn, Anne Maria i 1755. Det kom stadig flere.I alt fikk de 7 barn sammen: Kristen Larssøn 1757, Inger Larsdatter 1759, Babra i 1761, Maren 1763, Elisabeth 1765 og Tønnes i 1770. Han døde da han var 18 år.
                                  • I 1768 flyttet de til SVELVIK, hvor de bodde resten av livet.
                                  • Under folketellingen i 1801 har Barbara overtatt gården.. Hennes mann Lars Christensen, skipper og gårdbruker, står oppført som husbonde. De har egen ”skolemæster for børnene”, og ”konenens forældre” bor der. Lars er da 79 år gammel og blind av alderdom. Sørine er 73 år. Sørine og LARS døde begge i 1806. Da hadde de vært gift i 53 år.
                                  • Maren Larsdatter ( 1763-1834) giftet seg i 1788 med
                                  • Ludvig Kristensen (1755-1842).
                                  • I 1800 fikk Maren og Ludvig sønnen LARS, din tipp-tippoldefar! .

                                  søndag, februar 24, 2008

                                  LARS GRATULERES!

                                  • Kjære Lars.
                                  • Gratulerer med 37 års dagen!
                                  • Nå som du nærmer deg middagshøyden er tiden inne til å la deg få del i kunnskapen om alle våre kjente aner ved navn Lars og de viktigste hendelser i deres edle liv
                                  • Familiens første dokumenterte Lars, LARS ARNESSØN ble født i 1585.
                                  • Den siste i historiebøkene er Lars Ludvigssøn født 1800. Endelig, etter 171 fikk vi en Lars i familien igjen!
                                  • Våre Larser finner vi blant din farfars mormors aner. (Noen finnes også blant din farfars farmors aner). De har derfor et mildt og følsomt vesen. Ikke slik som din farfars farfars usiviliserte opphav. En av dem tillot seg, som du vet, å vanære det gode navn og rykte til sin prest ved å avkle hans krage og kappe. Nei, Larsene er av et mildere sinn, deres hu står til havet, vikingblodet fornekter seg ikke. Men de har ikke arvet denne higen etter vold og vandalisme. Nei, de seilte som skippere på sine skuter, Frakt-fart og fiske ble deres gebet. Deres anker var fedrenegaarden i fjordgapet. hvor fårene fant føde i den frodige faunaen.
                                  • La meg presentere den første LARS og foreldrene hans!
                                  • ARNE NØTTERØ ble født i 1560. Da han kom til skjels år og alder giftet han seg med
                                  • MARI KNUTSDATTER født Gjein, Skee. De ga sin sønn det beste navn de visste,
                                  • nemlig LARS.
                                  • Lars Arnesøn Nøtterø ble født i 1585
                                  • Han fikk sønnen HANS
                                  • Hans Larsen Nøtterø (1625-1700) giftet seg i 1690 med Anne Gjestdatter De fikk barna ARNE HANSEN NØTTERØ,MARI HANSDATTER NØTTERØ OG ELSE HANSDATTER NØTTERØ.
                                  • Arne Hansen Nøtterø (1662- 1728).giftet seg i 1687 med Ursula( Årsle) Hansdatter (1662- 1733) De fikk 7 barn. De eldste het ELSE ARNESDATTER NØTTERØ (1690-1763), BARBRO ARNESDATTER NØTTERØ (1693-1733) og LARS ARNESEN NØTTERØ (1696-1744)
                                  • Barbro Arnesdatter Nøtterø (1693-1733) giftet seg med Kristen Andersen, Bjønnes (.1695-1739) druknet. De fikk datteren SØRINE KRISTENSDATTER NES.
                                  • Sørine Kristensdatter Nes (1728-1806)
                                  • Sørine var svært glad i sin onkel, Lars. Hun var bare 5 år da moren døde, Seks år senere druknet faren.. Da var det godt å å ty til onkel Lars. Navnet Lars kom til å bli et trygghetssymbol for henne.

                                  fredag, februar 15, 2008

                                  BLOMSTERBARN I FEBRUAR.

                                  Vår tremenning på Løkkeberg visste alltid
                                  hva hun ville få av min søster til fødselsdagen sin : sneklokker. Hun hadde nemlig fødselsdag så sent i februar at blomstene hadde sprunget ut..
                                      I år er det andre som skal få februarblomster.
                                        • Først og fremst Kasper
                                        • som kom til verden allerede 5. februar.
                                        • Vi gleder oss sammen med Anita, Roar og hele familien.
                                        • Kasper rakk å komme hjem
                                        • og feire 13 års dagen til.
                                          Madeleine den 8. februar.
                                          Vi gratulerer på etterskudd .
                                        • .
                                        • På etterskudd gratuleres også
                                        • Victoria, som den 10. februar allerede var en ung dame og fylte 16 år.
                                        • Hennes søster Deborah
                                        • er ikke blant de 3 yngste i storfamilien lenger. Nå sover hun søtt etter å ha feiret sin 2 års dag i går. Vi gratulerer!
                                        • Endelig ser vi fram til å feire Kristines store dag. Hun blir 10 år den 22. februar!

                                    tirsdag, februar 05, 2008

                                    FORFATTER I FAMILIEN.

                                    • Hoidahler i Amerika, var neste prosjekt. Oldefar (Ole) Andreas Trulsen Høidahl født på Rolvsøy 1838 - var jo enkemann da han giftet seg med Grethe Utne. Først var han gift med hennes søster, Dorthe. De fikk sønnen Theodor Andreas i 1862. Han utvandret til Amerika sammen med sin kone Annette Gustava Hansen f. 1863.
                                    • Jeg tror jeg fant hele familien; Alle barna ble født i Chipewa, Wisconsin:
                                    • Dagny,f,1893,
                                    • Ruth f.1900,
                                    • Harold f. 1890 var gift med Swanild,
                                    • Theodore Helfred f.1898, var gift med Selma .
                                    • De fikk sønnen Stanley i 1930. Da ekteparet var i et familieselskap på Lilleby, holdt han tale på, ja, det måtte jo være, sine foreldres Rolvsøydialekt! Han var utrolig høflig mot sin yndige kone. Da Selma sa at hun hadde lyst på et eple, skrellet det og skar det opp i båter før han serverte det på en fruktskål.
                                    • Anette G. ble født i 1905. Moren døde same år. Anette fikk sønnen
                                    • Fredrick Hoidahl Granum i 1942. Hun var gift med Ivan Raymond Granum.
                                    • Gudrun M. f.1902, død 1995 i Wisconsin. Dette er grandtanta jeg aldri glemmer. På et besøk til Norge fikk jeg min første sovedukke av henne! Det ble meg fortalt at hun var bibliotekar på et medisinsk biblioek.. Men jeg visste ikke at hennes eldre søster Aagot f.1895, var i samme bransjen og at hun til og med skulle dukke opp på internett over hundre år etter sin fødsel!
                                    • Aagot jobbet på noe som startet som en dansk, luthersk presteskole: Trinity Seminary and Dana College. Hun gjorde nok sitt beste for at studentene skulle trives. Hun forsøkte seg til og med som student-teater instruktør! December 1935: As the Clock Strikes, spring 1936: Climbing Roses.Melba Linner; director: Aagot Hoidahl.
                                    • Men elevtallet vokste og lokalene ble for små. Allerede i 1941 var det ikke plass til alle i lesesalen: “We continue to use crowded library facilities in an ill-ven­tilated series of rooms. Even with crowding, however, we have space for only 50 students in the one and only reading room.”
                                    • Krigen gjorde at de ikke kunne flytte in i nye lokaler før i 1948.
                                    . Bygget skulle innvies 31. oktober 1948, men først måtte bøkene på Plass! . Dr. Peter L. Petersen ‘62 skriver i "A Place Called Dana": The Centen­nial History of Trinity Seminary and Dana College, “Students moved the library on October 3. To the sounds of le Jazz hot blaring over the public-address system, the ‘book brigade’ commanded by Librarian Aagot Hoidahl and her assistant, Sena P. Bertelsen, spent most of a Saturday transferring nearly 10,000 volumes from their cramped quarters in Old Main to the spacious and fireproof new facility.” Look­ing back, Elaine (Madison ‘51) Brostrom of St. Peter, Minn., who was a student library aide, writes, “I remember the luxury of space in the new library — space for studying, of course, but also space in the work areas directed by Aagot Hoidahl.”

                                    Intet nytt under solen!

                                    • Det er ikke så vanskelig å drive ” slektsforskning” som før. Ved å trykke på de rette knappene popper farmor Lagertha sin morsfamilie opp så lett som bare det, Likeledes mormor Ingeborg sin morfars familie. Jeg håpet at en vennlig sjel hadde forsket på Høidahlene også, men det dukket ikke opp noen nye navn fra 15- til 1900- tallet.
                                    • I det 20. århundre fantes heller ingen nye navn . Derimot fant jeg en familie som bar disse velklingenede, kjære navn: Johnny Høidahl, Sara Høidahl og Anja Høidahl!

                                    fredag, februar 01, 2008

                                    Her og der.

                                    • I dag var jeg til kontroll hos ortopeden for siste gang. Han sa at det kompliserte bruddet gror greit Men jeg burde ha kommet til sykehuset med det såret jeg hadde i arret. Nå har det vært tørt siden lørdag og jeg skal bare bruke litt vanlig plaster i tiden fremover. Det ser ut til at det har grodd nå. Takk for forbønn! Etterpå gikk vi på sykebesøk i B 5. Vi kom ved frokost-tider og måtte vente en stund i daglig-stua.
                                    • Der var det en somali-familie!
                                    Tankene gikk straks til Ungdom i oppdrag, Nairobi, som netopp har reist 40 mil østover for å evangelisere i Garissa.
                                    I denne sterkt muslimpregete byen bor det nesten bare somaliere. Det er den største byen i Nord-Øst provinsen .
                                    I dette ørken og halvørkenområdet i nord bor det ca 3 mill mennesker.
                                    Garissa er den største byen. Den har vokst fra 20 000 til 120 000 mennesker på 20 år. Krig og naturkatastrofer har drevet disse nomadene, som vanligvis lever av kuer, geiter og kameler, inn til byen. Garissa hadde hatt tørke i tre år før flommen rammet dem i fjor.
                                    Hårdhendt behandling av myndighetene har de de også opplevd siden Kenya ble fritt. Området er ikke fritt for morderiske røverbander, og det har hendt at politiet har kommet og drept endel innbyggere i byen som hevn. Masakren i 1980 er kjent.
                                    Det er mange flyktningleire i området. Nå skal de få høre evangeliet!