Lillesøster og lillebror.

• Hanna Marie, deres kjære lillesøster, ble født julaften 1882. Hun ble tatt hånd om av sin mormor da hun var nyfødt, fordi hele familien hadde tyfus.
• Storesøster, Hanna Constanse døde den 26. januar 1993 og ble begravet 7. februar.

Den 17.02.1883, ble lillesøster døpt i Fet kirke og arvet navnet etter sin søster. Hun ble koppevaksinert 08.08.83 og konfirmert tredje oktober i 1897.

Hun var hjemme og hjalp til hos foreldrene både under folketellingen i år 1900 og da hun giftet seg.

Vel 30 år gammel (19.07 1913) gifter hun seg med Kasper Bakken f. 02.03.1883 fra Skedsmo. Han var kontorist på Hvalsbakken. Fedrene var forlovere. Hans far, Syprian Pedersen var bruksfuldmæktig. Det er ingenting som tyder på fattigdom nå, men første verdenskrig skulle jo bli en hard belastning for det norske folk.

De fikk sin første sønn året etter. Kasper er fremdeles kontorist og de bor på Hvalsbakken. Faddere er Sigurd Pedersen, Bakken og pige Anette? Pedersen. Eldstemann ble veldig flink til å tegne. I desember 1915 har de flyttet til Fagerstrand.

Hanna skal føde sitt andre barn, men noe er galt og hun må fraktes til kvinneklinikken. Der blir Sverre født 05.12.1915 og døpt dagen etter. Han var skjeløyd.

8/XII kl XV? dør Hanna.

Eldstemann ble adoptert av en slektning på morssiden og fikk det veldig bra.

Sverre ble legdegutt…. Nei, han ble bortsatt!

Hvem vil ta til seg et barn som skjeler? Ved konfirmasjonen har både prest og klokker skrevet at han bor han på Hauger i Fetsund og navnet til begge foreldrene er påført uten noen bemerkning om at moren døde bare få dager etter fødselen. Fødselsdatoen er gjort om til den 15. Men dåpsprotokollen fra Rikshopitalet lyver ikke.

Blant søsknene på Hauger var det faktisk bare bestefar som ble fattig. Men det var ingen slektning som hadde plass for Sverre. Oldemor var nok ikke så sterk lenger. Mamma fortalte at hun var brystsyk, så barna ble bedt om å holde seg litt på avstand. Foreldrene var nok redd det var tuberkulose. I ettertid innså mamma at hennes bestemor, Randi Ane sannsynligvis var plaget med astma.

s

Ja, jeg trodde faktisk han var på legd. Etter som jeg forsto, bodde han forskjellige steder og hadde det mange ganger tøft.

Her kan du lese hva legd betyr:

1. Fattigomsorg som ble pålagt en krets av garder på landet. De fattige ble innkvartert på gardene: kom på legd. De skulle ikke bo for lenge på samme plass. Systemet med legd og legdebarn innebar at barn ble bortsatt til eiendomsbesittere som hadde plikt til å gi dem mat og husly en viss tid før barnet eventuelt måtte vandre videre til neste gård.

2. Krets av garder som skaffet midler til f eks hæren el. de fattige. En legd bestod av et antall (nabo)gårder som til sammen hadde en viss skatteplikt, normalt dannet fire fullgårder (eller åtte halvgårder, 16 ødegårder eller kombinasjoner som i sum hadde tilsvarende forpliktelser) en legd. Blant legdsforpliktelsene var også underhold av fattiglemmer.

Men systemet med legd og legdebarn ble forbudt fra år 1900!

Fra da av hadde de kun vergerådsloven av 6. juni 1896, som trådte i kraft i 1900.

• I tillegg kom for den første perioden fattig-/forsorgsloven av 19. mai 1900,

lov om tilsyn med pleiebarn av 29. april 1905

og barneforsorgsloven av 10. april 1915. Ifølge forsorgsloven av 1900 skulle forsorgsstyret sørge for at barn som ikke kunne forsørges med sine foreldre, fortrinnsvis ble søkt opptatt i familie eller barneheim, hvor det kunne få forsvarlig pleie og god oppdragelse. Ifølge Lov om tilsyn med pleiebarn av 1905, skulle helserådet føre tilsyn med fosterbarn som var satt bort mot betaling.

Beslutningsmyndigheten lå hos vergerådet, som var sammensatt av dommer, prest og fem medlemmer valgt av kommunestyret, hvorav en lege og to kvinner (§ 6). Vergerådet kunne gripe inn overfor barn som hadde begått straffbare handlinger, vist slett oppførsel eller var forsømt av foreldrene (§ 1), forutsatt at det var grunn til å frykte sedelig fordervelse hos barnet. I praksis var det likevel ikke et krav om nærliggende fare for moralsk utglidning, idet vergerådene mer generelt så det som sin oppgave å ta seg av barn som var kommet på avveier eller led vondt, også for eksempel spedbarn som måtte tas hånd om fordi faren var på arbeid, mens moren var syk eller død.

Frivillig plassering av barn kunne dessuten skje i medhold av fattig-/forsorgsloven av 1900, som gjaldt barn som ikke kunne forsørges hos foreldrene sine. De kunne med foreldrenes samtykke plasseres i familie eller barnehjem, hvor meningen var at de skulle få forsvarlig pleie og god oppdragelse. Avgjørelsen ble etter lovens § 43 truffet av forsorgsstyret.

Men med jevne mellomrom ble det avslørt dårlig omsorg, mishandling og utnyttelse barnas arbeidskraft.

Sverre ble lykkelig gift med sin Lena. Det endte godt!

Anton. Ut i verden og hjem igjen. IV

• Andreas, som var 2 år eldre enn bestefar Anton, flyttet med tiden til Kristiania. Der hadde han overtatt jobben som ekspeditør i Landsbladet etter sin storebror Hans. En dag kom han hjem og fortalte han at han ville søke på ingeniørvåpenets underoffiserskole. Bestefar spurte foreldrene om han også fikk søke, og det var greit. Det var 150 søkere, 50 ble innkalt til prøve og 22 ble antatt som aspiranter. 18 av dem skulle inn på den 4-årige skolen.

Førsteklassingene gjennomgikk rideskole og kjøreskole

Andreklassingene hadde riding i ridehus 1 time annenhver dag og

håndverksopplæring som i 1ste klasse.Og man gikk videre i de

almendannende og militært teoretiske fag, Seks-spente vogner måtte også mestres.

Når de fikk resultatet av prøver, ble alltid navnet til den beste lest opp først. Mamma fortalte at det var Hauger Anton nr. en og Hauger Andreas nr.2 annen hver gang. Men bestefar forteller det ikke slik. Han forteller at Andreas hadde et ”pre” hele tiden: han var 2 år eldre og hadde tatt et semester på amtskolen. Broren ble førstemann ved avgangseksamen, mens bestefar "bare" ble nr.7 av de 16 elever som fullførte.

De to beste eksamenstegningene fra hvert kull ble lagt i skolens arkiv. Dette året var det Anton og Andreas sine tegninger som havnet der.

De ble ansatte som sersjanter straks skolen var fullført.

MEN BRØDRENE VILLE LÆRER MER! De fikk friplass og kom inn på Kristiania Elementærtekniske dagskole. Anton på den elektronekniske- og Andreas på bygningslinjen.

Søsteren, Randi Torsteinsen hadde adresse Hegdehaugsveien 32, Kristiania og brødrene fikk bo der billig.

Det var ikke snakk om studentlån den gangen. Bestefar måtte tjene penger til mat, klær og husleie. Ingen jobb i kassa på Supern den gangen! Men han fikk jobb:Han håndskrev klassens elektrisitetslære med skisser og tegninger, et eksemplar til hver elev i klassen. Deres overlærer, Grundt var forfatteren. Han måtte ta nettene til hjelp.

Neste jobb var å assistere storebror Hans med årsoppgjøret. Han hadde blitt kontorsjef på Litografisk Aktiebolag.

Bestefar gikk ut som nr.2 med hovedkarakter 1,21. Bestemann hadde 1,20.

I 1900 arbeidet han som assistent for oppsynsmannen ved turbinanlegget på Kykkelsrud kraftanlegg i Askim.

Andreas Gulbrandsen Hauger hadde flyttet til Skien og jobbet på amtsingeniørkontoret der. Han ble vegsjef i Vestfold.

Som vi vet satte Anton kursen mot Sør-Afrika i 1901, men havnet etter hvert i Amerika og var borte i 6 år.

Da han kom hjem fikk straks jobb på Rjukan. Vi vet ikke hvor lenge han jobbet der. Bestefar er veldig sparsom med årstall i den lille biografien sin.

Han var også med å å bygge Minnesundbroa. D.v.s. han må ha vært med på flyttingen av midtpilarene i 1913 eller vedlikeholdet i 1925.

Han slet seg ut på Rjukan og var motløs og nedfor da han kom hjem. Egentlig ville han ut og lære tysk, og hadde kontakter som kunne skaffe ham jobb i Sveits.Men foreldrene syntes han hadde vært utenlands lenge nok, så han ble hjemme etter deres ønske. Han var sliten og deprimert, og orket ikke å motsette seg ønsket deres.

Økonomisk sett skulle det bli rene katastrofen. Den første verdenskrigen og de harde tredve-åra sto for tur. I første omgang ble broren Kristian, som var grønnsakgartner, redningen. Han hadde savnet en kamerat og de trivdes med å jobbe sammen.Han delte også bikubene sine med bestefar.

• Lyspunktene i denne tiden var C.E.-foreningens samvær. De hadde samling hver lørdags kveld, som regel hjemme på Hauger. Der ble bestefar og mormor kjent.

• 24.11.1912 giftet Anton Hagbart Hauger, født på Hauger 06.10.76 seg med Ingeborg Moe (hjemmeværende datter.) født på Haugerløkken 19.11.84 .Fedrene: Gulbrand Hauger, gårdbruker og Theodor Moe, landhandler, var forlovere. Bestefar var da grønnsakgartner på Stovner i Østre Aker og de bosatte seg der.

Minnesundbroa

ble ferdigstilt til Hedmarksbanens (Eidsvoll-Hamar) åpning i 1880, ombygd og fornyet i 1913 og 1922-25:

Minnesundbroa er ett av de mest monumentale brobygg i Norge. Broas utseende er lite endre gjennom årene og er et unikt teknisk og estetisk brominne. Broa er tegnet av senere statsarkitekt i Christiania, B. Lange, med ingeniør Axel Jacob Petersson som ansvarlig for de tekniske konstruksjoner. Broa er 362 meter lang og vekket begeistring i sin samtid. I 1913 ble de karakteristiske midtpilarene flyttet pga. vannstandsregulering i Mjøsa. De massive steinpilarene med gotiske buer ble bygget opp igjen, bak de gamle, og etter opprinnelige tegninger. Dagens karakteristiske midtspenn på 82 meter i buet fagverk er fra denne tid. Broene er foreslått vernet som ”vegmiljø” i Statens vegvesens verneplan ”Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner”.

Need prayer. UNGDOM I OPPDRAG, NAIROBI -II-

• Dato: 31.juli 2007 11.11 Til: dan Fra: Joram Kingori.

Hi! I hope all is well with you.

im fine with my family still trending in the chattered route of humanity.We are going through a very trying time.but the grace of god is sufficient.we are now in Central Kenya. My father is very sick and admitted in hospital.we visited him yesterday .he has spinal cord problems and headache.he cant support himself.pray for healing.its not easy to see this.so i ask you for prayers. my step brother[married my sister] got sick 1month ago.he is now paralised.he cant work and my sister is pregnant.i spend time with my sister yesterday.they have debts and he is supposed to be taken to hospital every week.pray for them tooo. my step brother [brother to my wife elinor] died on sunday.he left behind a pregnant window and three little kids.the burial is on 11th.we are passing through a tough time.they all need us in one way or another.we need god to provide for us to be able to travel to seee alll our families.please pray for us.i know the language of faith is optimistic.i dont know why all these to my family.keep us in prayers.

Antons barndom III

• Vi leser om et harmonisk og flittig hjem hvor enhver ekstra inntekt var svært velkommen.
• Bestefar har fortalt at hele familien limte fyrstikkesker om kveldene.
• Det var spennende å se hvor mange esker de klarte å lime i timen.
• Lett å følge med på den store gulvklokka .

De limte alltid flest den halvtimen som viseren gikk fra sekstallet og oppover.Det var nok tyngre for urverket, så viseren brukte litt lenger tid. Trivelig å synge til fyrstikkeske limingen!

Arbeidsgiveren var sannsysynligvis H. Jølsens fyrstikkfabrikk som lå i Ekebergdalen i Enebakk. Den var i drift fra 1866 til 1886 med noen avbrudd pg.a. branner. Det var også fyrstikkfabriker i Oslo.

Mamma Randi Ane sto for både dyrestellet og husstellet,. Hun hadde nesten alltid veven oppe. Anton fikk lov å hjelpe til både med renning, varping, sveiping og spoling. Vevingen måtte jo ta sin tid, men det ble regnet som en fritidssyssel. Moren vevde i mange år alt tøy de trengte, fra filleryer til dreielsduker.

Det var et umenneskelig slit både for moren og faren, men de holdt hjemmet sammen!

Alle barna fikk en dreielsduk hver.

• ”Å, for et godt hjem!"

"Hver dag, når vi var samlet ved frokostbordet, holdt far andakt.

Mor var en god sanger og det ble sunget mye, også flerstemt.Noen ganger, helst i skumringen sommer- og høstkveldene sto vi ute på tunet og sang flerstemt".

Far Gudbrand holdt oppbyggelsesmøter rundt omkring i bygda. Da var familien med og bidro med understemmer til sangene.

Lillebror Kristian ble født i 1880. han tok over gården og ble grønnsakgartner. Han solgte også honning. Men på gravstenen hans står en annen tittel: Kirkesanger. Mamma hadde mye glede av å være med i et barnekor han ledet. De sang flerstemt.

Hanna Marie ble født julaften 1882. Hun ble tatt hånd om av sin mormor da hun var nyfødt, fordi hele familien hadde tyfus.

Storesøster, Hanna Constanse døde den 26. januar 1883 og ble begravet 7. februar.

Anton, den sjette i rekka. II

Oldefar var grovsmed og da bestefar var sterk nok, fikk han lov å dra blåsebelgen!

Bestefars barndom.

Vi har allerede skrevet noen ord om de 4 eldste søskenene til Anton:

• Tea f.67, Hans f.69, Hanna f.69 og Randine f.72
• Andreas ble født i 1874. Han var den første som ble syk julaften 1882 og det viste seg å være tyfus. Han ble liggende bevisstløs i 11 uker. Men det gikk bra og han ble et fint forbilde for vår bestefar:
• Anton ble født 6. oktober i 1876. Han var 6 år da tyfusepidemien rammet familien, men nevner ikke noe om seg selv når han skriver om sykdomstiden. Han fikk 2 yngre søsken:
• Kristian ble født i 1880 og
• Hanna ble født julaften 1882. Hun ble tatt hånd om av mormor i spebarnsalderen fordi hele familien hadde tyfus. Storesøster, Hanna Constanse døde den 26. januar 1993, 13 år gammel og ble begravet den 7. februar. Ti dager senere 17.02.1883, ble lillesøster døpt i Fet kirke og arvet navnet etter hun som nettopp døde. Foreldre og søsken var ikke tilstede. De var internert hjemme på Hauger og fikk ikke gå ut blant folk. Hun ble koppevaksinert 08.08.83.

De eldste fikk seg arbeide for å tjene penger når de kom til krefter igjen. Mens de var isolert hadde de jo ikke tjent en øre. De kunne ikke selge noen av gårdens produkter, oldefar kunne ikke selge noe av det han lagde i smia si. De mindre barna hjalp til med det de kunne hjemme: dyrestell, alt arbeide i onnene og ”alt forfaldende ellers.” Faren var grovsmed og gikk også rundt på gårdene og arbeidet. Anton ble tidlig interessert og hans første oppgave ble å dra blåsebelgen. Etter hvert lærte han seg mer, og fikk til og med være oppslager. Det var bare 2 skoledager i uken den gangen. Men så ble det satt i gang husflidskole, og i 3 vintre på rad deltok han der også 2 dager i uken. Det var frivillig. Bestefars første inntektsgivende arbeid på fridagene ble kjøring: Tidlig begynte han å kjøre ved fra sagbruket på Nerdrum til forskjellige familier. Fra 12 års alderen var det i tillegg all kjøring på gårdsbruket. Han kjørte også varer som skulle selges på torvet i Kristiania både fra deres egen gård og for andre.

1900-telling for Tønsberg og Fetsund

• Jeg har den ære å presentere: mormors kusine, landhandler
• Margrethe Sofie Hansdatter!
• Hun driver Norges første
• B R U S T A D B U !
• Hartvig Waldemar Brustad f.1864 i Skedsmo er landhandler og stationsholder i Fetsund i 1900.
• Hans kone er født i 1868 i Sem, heter Margrethe og er oldemors niese og fadderbarn!...

• Brustad, H. W.:

• Assortert landhandel.

• Kolonial, kjøkkenutstyr, jernvarer,

• manufaktur, skotøy.

• Grunnlagt 1888.

• De har systuen ved siden av butikken slik at grunnflaten ikke skal bli for stor. Hartvig har mer enn nok med å passe stasjonen sin, så det er helt sikkert Margrethe som driver forretningsvirksomheten.

• Hun har 3 barn som er 1,4 og 7 år gamle. Hennes søster,Elfrida Hansen Hauff, f. 1871 har kommet fra Tønsberg for å passe barna. Mormors kusine har det travelt. Hun har nemlig oppfunnet og startet den første BRUSTADBUA!

TÅRNHUSMONTERINGEN

Arbeidsdagen varte til kl 10 aften hver dag, undtagen lørdag.

Vi måtte arbeide på spreng hele sommeren.

Vi måtte ta igjen forsinkelsene fra streiken forrige år.

Jeg var overarbeidet, og så kom en familiebegivenhet som berørte meg sterkt.

Jeg hadde fremdeles begynnergage som oppsynsmann. Så kommer ingeniør Schøning på arbeidsplassen en dag, og jeg spørger ham da om pålegg i lønnen. "Du får vente til Nyttår, vel Hauger."Det var jo egentlig akseptabelt, men jeg var i dårlig humør og nedstemt. "Vente, hvorfor? Når jeg sammenligner med de andre oppsynsmend og hva de har å stå i... Visstnok er de meget eldre enn meg og er familieforsørgere. Men jeg har da det vanskeligeste arbeidet og det største ansvar." mener jeg. Det blir ikke sagt mere da.

Neste dag kommer han inn som et uvær og gjør noen bemerkninger som jeg synes er urimelige. Han er i dårlig humør. Det er første gang jeg ser ham slik. Jeg oppfatter det som et mottrekk til min aggresjon dagen før.I middagshvilen den samme dagen skriver jeg min oppsigelse og leverer den på kontoret.

Det var ingen ingeniører å se på monterings-plassen på 14 dager. så skriver jeg til kontoret med forespørgsmål om, hvor lang min oppsigelsesfrist er. Oppsigelsesfristen er visstnok14 dager, men av hensyn til arbeidet var det ønskelig at jeg ble så og så lenge.Etter 2-3 uker kommer ingeniør Schøning igjen og spør om det er noen mulighet for at jeg kan fortsette. Jeg svarer at jeg har tenkt å reise til Tyskland for å lære språket. "Jeg kan skaffe Dem arbeide i Schweitz. Det er der jeg lærte mitt tysk,"svarer han. "Takk, det er fint. Men jeg må først konferere med dem hjemme. Så får jeg kanskje lov å konferere med Dem siden."

Da jeg kom hjem og fortalte om mine planer, slår det meg at mine foreldre og søsken er imot at jeg skal reise utenlands enda en gang. Med et på forhånd sterkt nedsatt livsmot, bidrog dette til at jeg oppgav Tysklandsreisen. Arbeideren på Såheim arrangerte en festaften for meg og overrasket meg med en present, et halvt dusin sølvspiseskjeer.

Fra Rjukanfossen til Såheim

skulle det gå en ca. 5 km lang elektrisk kraftlinje.

Først assisterte jeg med stikning, senere blev

jeg opppsynsmann for bygging av denne linjen.

ANTON - tårnhuset

Så begynte man å forberede seg til montering av tårnhuset. En annen oppsynsmann fikk i oppdrag å sette bort en akkord for transport av jernkonstruksjonene til tårnhuset og plassere hver av dem for montering ved de 72 fundamenter i tomten, som er 8 mål stor. Delene lå lagret fra året før på anleggsområdet lenger nede på grunn av streik ved anlegget. Og oppmerkingen var derfor utydelig og delvis utslettet. Delene veide opptil 3 tonn. Det lykkedes ham ikke. Ingen greide det. Ved frokosttider ble jeg anmodet om å gjøre et forsøk. Ja da. Og før middag var det ordnet uten noen forandring på akkordseddelen.

• En dag siger jeg til ingeniør Reinhardt, som sto for denne avdelingen: ”Kanskje jeg får mere å gjøre med dette, så det er best jeg begynner å sette meg inn i det”. ” Jeg skal tenke på det”, siger han.
• En stund efter kommer han med en del tegninger, 30 stykker i alt; nogen av dem var meget store, et par kvadratmeter.
• Det var tegningene til tårnhuset.
• Jeg fikk da i oppdrag å lede monteringen.
• ”De må gjøre det selvstendig”, sa han. ”Jeg har ikke tid til å være med.”

Sterke, flinke og villige karer fra hele anlegget blev samlet i et lag på 10 mann. En monteringsbakk av tre i 8 reisinger og 28 meter høi med plattform og heiseindretninger øverst, var bygget. Den sto på 4 traller, som gikk på skinnegang. Den blev flyttet fra den ene søilegaten til den andre eftersom monteringen gikk frem. Monteringen blev satt bort på akkord. Det gikk fort og greit. Og så måtte klinkingen begynne. Men hvorledes ordne det uten stilage? Jeg fant min egen metode. Jeg bygget broer av tre etter et tillempet system for feltbroer. De var 14m lange og ble heiset opp eller firet ned efter behovet med taljer. Og en gjeng sjøgutter ble satt til å passe og manøvrere taljene. Broens styrke ble prøvet på bakken, ved at et sjauerlag på 16 mand går inn på broen og i takt foretar så voldsomme bevegelser som bare mulig. På hver bro var det plass til 2 lag klinkere med naglekasse, esse, kull og verktøy. Der var god arbeidsplass for klinkerne, for broen var 1 meter bred. Det var 4 sådanne i alt.

NYGIFT BLANT SEBRAER OG GIRAFFER OG......

EN ANNEN HVERDAG.

Denne mailen fikk jeg forleden av mannen til Elinor. Hjelp oss å be for dem. De lever virkelig i en annen hverdag oss. Noen ord er uthevet av meg. ..........Hi. I hope this mail finds you strong and having eternal hope.we are fine here in Kenya.Me and my wife we are still enjoyng being together and more in serving the Lord.I'm enjoyng visiting different churches and preaching on sundays.We are fine at the base and God is teaching us more about him.We are still doing staff training and its encouraging how its refreshing when you set your mind on discovering truth about our God.We are refreshed and encouraged in our base. I hope you prayed for our security at the base. God is faithful and answers our prayers. Now the base and the area is sooo safe.We are sleeping like babies.We did take some measure as God worked too.We employed one more night guard. In the neighbouring community thieves were arested but the police could release them. This annoyed the community and they have decided to put law in their hands. If a person is found stealing they are just killing them..now around five thieves have been killed by people. They are burnt alive ..yersterday three thieves were killed. I know that this is not what we stand for as Christians but it has happened, the wages of sin is death. We pray that they will change to escape death. But the choice is theirs. Now all thives are scare and the are put under control. We hope that they will change. We are also preparing for our october dts. Now we have 5 students. We are hoping to have like 30 students and our focus this time will be the unreached people groups. Thanks for your prayers. Joram

Oldemor i Fetsund II

Ingeborg Marie f 20.12.1843 giftet seg på fødselsdagen sin i 1869 med Ole Cristensen Moe. Forretningen i Fetsund i 1. etasje. familien bodde ovenpå.

• Hildemar Julius Moe var antagelig deres førstefødte. Han ble født i Thune i 1872
• 18.10 1874 fikk kapt. T Moe og frue en pike som de kalte Margarete Sophie Presten har skrevet: gifte i 6 år. Død innen hjemmedåben blev b……. Hjemmedøbt av faderen.
• 22.06.77 ble datteren Christine født i Fetsund. Det ble nøddåp, men vi har navnet til noen faddere: Daa….Rosenlund. Sara Petrea Alhe…ins? Theodora I Foh??Frøken Elise Augusta Sophie Wait of Christiania. Olaus Olsen Svendal. Hjemmedøpt av jordmor Olava Ekra..Hun vokste opp og fikk kjælenavnet Tulli.
• 26.07.78 fødte hun Jens, som også ble hjemmedøpt før han døde dagen etterpå.
• Mammas onkel Lars kom til verden 19.07.1879 og ble døpt 28. september. Hans faddere var: gårdeier Lars Christensen Moe. Christiania, Carl Joseph Mørk, Hans Morten ? Svendalsrød Madame(Marlene?) Petra Albertine Tj…al Fetsund.

• Lilly ble født 28.05.83 og døde av kolerine 01.10.83. Hun ble begravet den tiende oktober.
• 19.11.1884 kom Ingeborg Marie med Moe. Det er vår mormor. Oldemor var vel redd det var noe galt med melken sin, for hun torde ikke gi mormor die selv. Hun fikk en annen kvinne til å amme henne. De kalte barna sine Moe til mellomnavn. Oldemor fikk 4 barn som vokste opp, Jeg vet ikke om hun fikk flere enn dem jeg har nevnt som døde som spedbarn.

Mormor bodde jo hjemme hos oss i mange år, og hun, eller det var vel helst mamma som var veldig stolte av oldefar som gikk på sine ben fra Gjerdrum til Oslo da han var 15 år, tok hyre og eide 1 1/2 båt da han gikk i land Jeg har tidligere fortalt at, oldefar var periodedranker til han ble kristen. Når oldemor fant sterk drikk blant varene fra Oslo, tok hun flaskene med ut i hagen og knuste dem mot en stein og innholdet rant ned i en bekk. Oldefar ble selvfølgelig sint hvis han oppdaget dette. Da svarte hun: ”Det er bedre at det går i bekken enn at det går i deg!”

Da jeg spurte om oldemors bakgrunn, svarte mamma at hun het Lindholm og stefaren hennes het Hauff. De drev med båter. Oldemor hadde sagt at den som får stefar, får også stemor. Halvsøstrene hennes fikk fine kjoler, mens hun og de 3 helsøstrene hennes måtte nøye seg med verkenskjoler…. Kanskje dette vekket en rettferdighetsfølelse hos henne, en medfølelse med dem som ble dårlig behandlet. Hvis en sigøynerkone med baby på armen banket på, ble hun alltid bedt inn på kjøkkenet for å spise. Mens moren spiste, badet oldemor babyen og kledde den opp i nye klær. Det var nok slik hun ville skape litt rettferdighet her i verden.Oldemor i Fetsund døde 24.11.1915. Oldefar døde 10.07.1927

Oldemor Moe i Fetsund.

Ingeborgs morfar:

Jørgen Sørensen f.1780 på Tørkopp under Skoppum i Borre. I folketellingene er han enkemann og bor hos Sophie. Han ble over 85 år gammel. 2 døtre er kjent:

• 1. Sophie Jørgensen f. 1823 på Tørkopp under Skoppum i Borre. Hun ble vår tipp-oldemor.
• 2. Olea Jørgensdatter, f. ca. 1815 samme sted.Hun ble gift med Jakob Sørensen f. 1812 på Gårdbo i Sem, i 1840. Han var underklokker. Han lånte penger av Samuel og de bodde på Torgersøya 1842-1860. Barn: · 1. Severin Julius, f. 1841. · 2. Kirstine Mathea, f. 1845. · 3. Ole Jørgen, f. 1849. Alle ble født i Sem. I 1865 var Jacob snekker i Horten og Severin Julius var matros.
• Faren til Ingeborg Moe f. Lindholm var
• Samuel Torgersen f.1775 Han var født på øya Lindholmen, derav navnet. Han fikk elleve barn. Hun var den yngste av barna hans og vokste opp med 3 helsøstre og 5 halvsøsken.

I 1797 giftet Samuel T. Lindholm seg med Maren Kirstine Hansdatter Bolæren, Hvaløy, f. 1777, d. 1835. De fikk 7 barn, men bare 2 av barna hans fra første ekteskap vokste opp:

• .4. Gunhild Sophie, f. 1801 på Hvaløy, giftet seg med 1824 skibsreder Christian Frederik Walløe. Hun ble enke og giftet seg senere med Wulf som var teolog.
• . 7. Thor Henrik, f. 1810 bosatte seg på Østre Eikenes, Nøtterøy og døde året før Ingeborg ble født.
• Thor Henrik fikk sønnen Samuel i 1836. Han var 7 år eldre enn Ingeborg. *

I 1835 giftet Samuel seg med Sophie Jørgensen. De fikk 4 jenter sammen:

• . 8. Maren Christine, f. 1836.
• . 9. Samueline (Lina) Sophie, f. 1838.
• . 10. Fredrikke Nikoline, f. 1840.

• . 11. Ingeborg Marie ble født 20.12.1843; 8 måneder og 2 dager etter at faren hennes døde av slag.

Hun ble døpt 26.des 1843 . Faddere var tante Olea og onkel Jacob på morssiden, Faddere fra farssiden var kusine Helvig (søsteren til mammas forlovede) , hennes mann, lærer Boye Hansen, Johan Ha. Hansen og Ingeborgs halvsøster Gunhild . Hun var da 43 år gammel og barnløs. Gunhild arvet Nordre Nes etter sin far.

Halvannen måned etter dåpen var det bryllup.

• I februar 1844, giftet moren hennes seg med fetteren til sine døtre:
• Balthazar Hansen Hauff. Han var sønnen til Samuels søster, Inger Kristine f.1771. Faren var skipper og gårdbruker Hans Hendrichsen, Øvre Haug, Tjømø. Balthazar ble født der 21. 03. 1812 og var jevngammel med Sophie.

Familien flyttet til Husøy og knapt 2 år senere fikk hun en liten bror.

Sophie og Balthazar fikk disse barna:

• Hans Thorvald. i 1845. Allerede da han var 21 år var han styrmann.J
• Julie Bernhardine i 1848
• Sophie Mathilde i 1856.
• I 1850 kom lillebroren, Hildemar Julius. Oldemor var sikkert glad i lillebroren sin, for hun oppkalte sin eldste sønn etter ham i 1872. 6 år senere (1878) omkom hennes bror da båten kullseilte på Træla.
• · * Samuel Marinius Oluf Lindholm ble født i 1836 på Ekenes, Nøtterøy. Da tanten ble enke i 1856, fikk han Nordre Nes I gave, men han fikk gjeld og solgte eiendommen i 1867. Han døde i 1897 i, Tønsberg. Han var gift med Elise Agerup, f. 1840 på Nøtterøy.

Sophie Jørgensdatter døde på Husøy i 1875.

Balthazar Hauff døde i 1881.

ANTON

• TUR-RETUR
• Bestefar er i midterste rad, nr. 3 fra venstre i mørk lue.

• I 1901 sto bestefar og en kamerat på dekket på en passasjerbåt som gikk til Hull. Målet var Syd- Afrika. Boerkrigen raste der. De hadde fattet sympati for boerne og ville tilby sin tjeneste. Bestefar var veldig fornøyd da han fikk hyre som kokk på en skonnertbrigg som fraktet kull til Gibraltar. Det ville jo føre ham litt nærmere målet. Men båten dro i stedet til New Foundland. Siden krysset han Atlanterhavet noen ganger som lettmatros på dampskipet ”Nordkap”. I januar 1903 gikk han i land i Amerika. Etter drøye 6 år i utlendighet, vendte han nesa hjemover igjen.
• Heretter siterer jeg bestefars selvbiografi. --------
• Jeg gikk inn på Norsk Hydros hyrekontor i Kristiania, for å søke jobb på selskapets anlegg på Rjukan. Jeg fikk til svar at med sådanne attester måtte det nok ordne seg. Men jeg måtte selv reise deropp og snakke med byggelederen personlig. Et par dager senere sto jeg på kontoret til ingeniør Schøning på Såheim og fremførte mitt ærend for ham. ”Nei", var svaret, ”jeg har allerede ansatt mine stikningsformend.” ”Jeg er villig til å ta hva som helst”, siger jeg. Ja, da ble det straks en råd. Først assisterte jeg ingeniør Olsen med en stikkning av en ca. 5 km lang elektrisk kraftlinje fra Rjukanfossen til anleggsområdet på Såheim. Så ble jeg oppsynsmann for bygging av denne linjen. Derefter oppsynsmann for kultslåing og kult-transporten, pukmaskinene, grustaket og grustransporten, betongblanderiet samt grunn og fundamentstøpning for tårnhuset.
• Forts…….

Koselig å prate med tante Anna!

Når vi reiser til Hamar tar vi oftest veien om indre Østfold.Ved Lillestrøm er vi halvvegs, og det er godt med en liten pause og en kopp kaffe. Med en avstikker på under 60m, kan vi kjøre innom tante Anna. Hun er så positiv. Har besøkt syke og har stått på i alle år. Lungeoperasjon, kneoperasjon,hjerteinfarkt og ekstremt fravær av blodplater har ikke stoppet henne. men nå begynner alderen å melde seg, og hun bruker gåstol ute. Tante blir veldig glad om hun får overraskende besøk,Det gjør ikke noe om du ikke vet hva du skal snakke om. Tante kan kunsten å småprate. Bare ta en tur innom når dere er på de kanter! Nå vil hun se slekta!

Anton, den sjette i rekka.I

Her kommer det litt informasjon om din familie på farssiden, slik mamma husket det.Opplysningene har blitt suplert med informasjon fra bestefars selvbiografi , folketellinger o.a. Bestefar, Anton Hagbart Hauger ble født 6.oktober 1876 som nr. 6 i søskenflokken. Hans foreldre het Randi-Ane og Gulbrand Arnesen og kom fra Enebakkneset. De var søskenbarn. Faren var fra Melnes. Bestefar var stolt i stemmen da han fortalte at moren hans var fra Ulsrud.

Den eldste søsteren hans het:

1. Thea Alette og ble født i Enebakk i 1865. Faren hennes var da forpakter på Ødeby. Sannsynligvis i 1772, da hun var 7 år, kjøpte han Hauger i Fetsund. Gården besto av 60 mål innmark og en ganske liten skog. Det sto bare et halvferdig uthus på gården. Et gammelt, tømret hus med et rom og kjøkken ble satt opp som midlertidig bolig. Slik bodde de i 10 år. I julen 1882, da hun var 17 år, ble hele familien rammet av tyfus og hun ble liggende bevisstløs i 10 uker. Det fantes ikke sykehus på den tiden, og hele familien ble isolert fra samkvem med omverdenen Det ble en lang rekonvalesenttid for alle og det gikk hardt utover økonomien. Da Thea ble frisk, lærte hun seg kjolesøm og gikk fra hus til hus og sydde. I 1891 giftet hun seg med med Sigurd Hagbart Sandbo, født i Høland i 1868 Forlovere var brudens far, smed Gulbrand Arnesen og brudgommens far, garver Julius Sandbo. Hun bodde da på Bækkelaget, han var jernbanestasjonsbetjent, senere ble han bestyrer på Jernbaneskolen. De fikk 5 barn:

• Guttorm
• Rakel: Hennes mann oppfant eksospotta til fly!
• Hjørdis; Døtre:Torunn g.m. Ragnar Storaker og Kristin g.m. Lasse Trædal
• Arthur ble tannlege
• ???? Hadde et "elektrisk firma".

Blandt alle Gulbrand Arnesens etterkommere er det nok Tea sitt oldebarn, Ingrid Bjørnhoff den som er er den beste tekstforfatter og pianist. Humoren har vi felles.

Mamma likte godt å gå på besøk til tante Thea.

2. Hans August Gulbrandsen Hauger ble født på Enebakk i 1867. Han var 15 år da tyfusen rammet familien. Han ble ikke så hardt angrepet,men var veldig slapp og satt som regel ved siden av komfyren på kjøkkenet.Hans ble lensearbeider den sommeren for å være med å rette opp familiens økonomi. Senere arbeidet han en tid som ekspeditør i Landsbladet. Han ble gift med Marie Dyresen f.1665 fra Nerdrum-kanten.I 1900 var han bokholder ved Kristiania Lith. aktiebolag og eide en kunst og pairhandel. Marie eide ”Norske Julekortutsalg". De fikk barna:

• Hans Eiolf f.1896,
• Gunhild Lovise f.1897
• Hans Mathæus f.01.01 1900, skrev sanger for og sammen med sin bror, Kristian. Hans tegnet reklame bl.a. en tegning som kunne brettes i 3 deler. Hvis man brettet bort den øverste eller nederste delen, ble det en annen tegning. Hans sønn, Per, ble naturfotograf. Noen av Per Haugers bilder kan sees på Hauger Per_met.no:->. Han har også filmet en del T.V. programmer f.eks "Dyrevenn på smittejakt."
• Wilhelm
• Kristian·f.24.10.1905. død 18.10.1977,ble pianist, komponist og orkesterleder. Mamma var veldig stolt av at han hadde skrevet melodien til ”Når kastanjene blomstrer i Bygdø Allé ”. Se egen side senere.
• Randi
• Et barn døde.

3. Hanna f.1869 finner vi som pleiedatter hos sin farfar og farmor på Melnæs i folketellingen 1875. Broren Hans, var der som tilreisende. Hjemme på Hauger bodde de på 1 rom og kjøkken, og det ble stadig flere munner å mette. Gulbrand slet for å få endene til å møtes. Hannas farfar, Arne Christenssøn var gårdbruker, selveier og møller. De hadde 2 hester, I føll, 6 kyr, 3 kalver, 7 ungfe, 8 griser, 1 sau og et par geiter. Guldbrands bror, Hans, bor på Hauger og hjelper til der. Det er samhold i storfamilien. Det tar lang tid før Gudbrand får råd til å bygge en hovedbygning Sommeren 1882 lysnet det for dem. Det ble tømret et tilbygg på baksiden av det gamle huset, og det ble reist et reisverk til en annen etasje over både det gamle og det nye.I oktober ble Hans konfirmert. Julaften var alle samlet og det kom en ny, liten søster til verden. De var nå åtte søsken, og det skulle bli plass for dem alle. Alle søsknene var hjemme igjen. Så blir 8-årige Andreas syk. Det viser seg å være tyfus og Hanna dør, 13 år gammel. 4. Randine ble født i 1872 i Fet.Hun var 10,5 år da tyfusen herjet. Hun og faren holds seg friske og hun måtte vel hjelpe sin far, som var alene om alt stell. Randine giftet seg med skomakermester Arnt Thorsteinsen f. 1869 i Enebakk. Han arbeidet en tid på Botsfengselt. Da han sluttet der, ble det stadig vitset i familien om at han hadde sluppet ut fra Botsen for tidlig. Siden arbeidet han på Sofies Minde, - Han er muligens den første som begynte å lage ortopedisk fottøy i Oslo. De fikk 9 barn:

• Rolf Matheus f.1896 ble sjef i Bankforeningen i Norge.
• Gerda Therese f.1898 var mammas fadder da hun var 17 år.Gift med bankfunksjonær.Arntsen fra Solør.
• Astrid Randine f.15.02 1900. Enke etter Kjernvik fra Sverige. En datter: Gunn.
• Alfred.Bodde? Jobbet? på Nordstrand. Jobbet på tobakksfabrikk. Startet forretning.
• Hjelm. Bankmann. Gift med dame fra Nabbetorp i Fredrikstad.
• Ingeborg gift med Kjernvik, bror av Astrids mann.Hadde en datter, hun drev trykkeri i Syd-Sverige.
• Reidar .Skomakermester på Sofies Minde hvor han laget ortopedisk fottøy.Gift med Aslaug som er kusinen til Gudevold i Fredrikstad.
• Leif gikk ut med beste karakter fra Handelsskolen. Gift med Ingrid,søsteren til Aslaug.Er sjefen til Haralds svigerfar!
• Arne. Jobbet på tobbakksfabrikk. Døde tidlig. · · · Bestefar og hans eldre bror Andreas bodde billig hos Randine i Hegdehaugsveien 32 mens de gikk på Kristiania Elementærtekniske dagskole. Mamma jobbet som hushjelp der etter at hun ble voksen og onkel Gunnar hadde en positiv samtale med Rolf da han trengte kausjonist for å kunne bygge hus. Bankfunksjonærene i Fetsund smilte og sa at med den underskriften ville ingen kunne stoppe ham. Bankforeningssjefer er ikke som andre sjefer. Les selv!
• Gjeldsbrevloven og deponeringsloven (av 17. februar 1939 nr. 1 og 2) Forord.... Tilegnet professor Ragnar Knophs minne. Loven om gjeldsbrev er ...delegerte fra norsk side. nå etter Knophs død , føler jeg trang til å gi uttrykk for hans fremragende del i lovarbeidet, . Sekretær i Justisdepartementets lovavdeling, Arnvid Vassbotten, har vært til stor nytte, ... min beste takk. Likeledes vil jeg få takke direktør Rolf Thorsteinsen som har gjort meg den tjeneste å se gjennom kommentaren i korrektur og ellers har vært så elskverdig å bistå ved utgivelsen gjennom Den norske Bankforening. Oslo, desember 1939 Leif G. Villars-Dahl

Anerkjent kunstner i familien!

Repetisjon er kunnskapens mor. Nå husker dere vel at vår mormor, Ingeborg Hauger f. Moe vokste opp i en landhandel nederst i Haugerbakken i Fetsund. Da faren døde, overtok hennes bror Lars, etter ham kom hans sønn og mammas fetter, Kolbjørn. Kolbjørns kone var veldig pen og het Anna. De hadde 2 barn, Sidsel, som jeg var sammen med i Fetsund noen ganger, som faktisk også var med hjem til Grafslund en tur. (Hun var lys og pen.) og en mere annonym lillebror som het Terje. Familien flyttet til Oslo. På 70-tallet hørte jeg at han var blitt maler, og leste faktisk også en artikkel om ham i aftenposten. Slå opp i KVASIR på Terje Moe-curriculum vitae, ( fødselsåret stemmer med Terje, Sidsels lillebror. Hun var et år eldre enn meg). og dere vil få se at jeg og han har noe tilfelles både med nesa og ørene. Evnemessig er det flere av dere som har endel tilfelles med ham.Stå på!

Dag-drømmen om et søvnlaboratorium.

Jeg var blitt gift. Som alltid før, lå jeg våken i timevis før jeg sovnet. Min elskeds hadde ca 14 åndedrag i minutet under søvn, fant jeg ut. På samme tid trakk jeg bare pusten 5-6 ganger. Hva er normalt? Han snorker! Det gjorde jo mormor også da jeg delte rom med henne. Hun hadde også innsovingsproblemer, så jeg ble alltid lettet og glad når jeg hørte at hun endelig hadde sovnet. Den som snorker, sover. BRA! Snorkevolumet steg til de STORE HØYDER, avsluttet av noen vemmelige, raspende tørrgurglingslyder fra et strupehode som var dekket av løst bibevev. Det stengte luftrøret. Han hev etter pustei igjen, et kort øyeblikk- hørtes ut som om strupehodet hadde kollapset nå,men fortsatt hadde noen få små folder som lungene kunne trekke sine siste ml luft gjennom ..... ----- Så pustet han ikke mere.... . Detgikk veldig mange sekunder før han pustet igjen. Dette skjedde flere ganger,-- hver natt....... Min elskede ble til slutt overbevist om å la seg undersøke ved et søvnlaboratorium: et rolig rom hvor man sover godt tross alle påklistrede remedier.Søvn-apnoe (OSA) er den vanligste form for pusteproblemer under søvn. Det kreves overnatting i et søvn-laboratorium med monitorering av bl.a. oxygen metning, hjertefrekvens, EEG, nasal og oral luftfloweller for å verifisere diagnosen. Etter 7 timer på daglistuen på Nevrologisk avd, gikk jeg hjem. Snart ville min elskede få vite hvilket rom han skulle bo på, for siden å bli kjørt til det søvnfremmende søvnlaboratoriet. Lå det i 1. etasje tro? Klokken ble 21... og 22. en sykepleier kom med en seng og ba ham legge seg i den. Det ble klistret ledninger i ansiktet, på brystet........"Det er veldig fullt her i dag. Hvor skal vi legge ham dere?" Min elskede, som er veldig var for lyder, ble plassert ved døren til heisgangen: ved brusautomaten, med skjermbrett. "Sov godt!" "Klikk, klikk, klikk", sykepleieren gikk for å se til noen andre pasienter. Stuptrøtt pasient sovner straks....brrrrrr.brrrr. Hva var det? En brusautomaten ga uttrykk for at den tross alt var et kjøleskap. Uvant med disse ledningene....t-rø-øtt, brrrrusauomat.... tr-ø-tt. Klikk, klakk, klikk, klakk."Sover du ikke enda?" ("Jeg sov i 2 sekunder før du kom.) Brrrr- brr-brr. Brusatomaten er på hugget. Venner meg nok til det. Skal sove nå! Sjjjj- motorlyd...... Heisen kommer! Klikk, kklikk. (Det klikker snart for meg også.) . Stemmer i korridoren, noen kikker over skjermbrettet:" Ligger det noen her også da?" Nå vil jeg sove! Sover nesten. Klikk, klakk..."Har du ikke sovnet enda?"Nå er klokka 5, jeg har vært våken i 24 timer! nei, jeg drømmer visst om at noen stryker meg på låret. Sykepleier:"Jeg måtte sjekke om en av monitoren hadde falt av," Klokken ble O6,OO og utstyret ble fjernet.De lærde fant ut at min elskede hadde sovet max. 15 MINUTTER den natten, og at han trengte C-pap.

Den militære motstand i Sør-Norge

oppgis omkring 01.05.1940. Den hadde tatt sikte på å oppholde tyskerne til de allierte kom, (Gyldendals store...leksikon.) Jeg vet ikke noe om hva onklene våre gjorde under krigen. Men jeg mener at jeg som barn hørte at de hang ut et hvitt håndkle i kjøkkenvinduet når det var trygt å komme hjem. Jeg gikk ut fra at det var på Sundhøy. (Hvor mormor og bestefar bodde.) Dessuten har jeg alltid visst, jeg vet ikke hvorfor, at onklene mine var blant "gutta på skauen." men pappa var det ikke. Da vi var med mamma og pappa til onkel Gunnars fødselsdag,viste onkel Gunnar A. verkstedet sitt i kjelleren. Gunnar hadde mye fint å vise fram som han hadde laget selv. De samtalte de fortrolig,, og A. fortalte om hvordan han ble frelst. Onkel Gunnar fortalte at han hadde vært med i motstandsbevegelsen. Da de kom opp til de andre fortsatte samtalen i de samme banene, og det viste seg at både onkel Franck og onkel Gunnar hadde vært i kamp mot tyskerne i Eidsvollstraktene.Dette fortalte de ikke hjemme. Det var først etter denne samtalen, over 50 år etterpå, at de ble klar over at de hadde vært bare 1-2 km. fra hverandre i disse alvorstunge dagene . Den ene av dem gikk på ski. Harald og tante Ruth vet sikkert mer!

Det andre brylluppet var den 19. mai!

Jeg har den glede å presentere familiens annen brud i år, og den eneste som er oppkalt etter mamma: Elinor Adhiambo f. 01.08.1984

Våre aner på NØTTERØ:

--- Oldemor Moe i Fetsund sin farsslekt: --- ___: *** RUBBERØD *** :___ --- Nils bodde på Rubberød ca 1610 – 45.--- ---Søren Nilssøn, f. ca 1620, d.ca 1680 må vel være hans sønn. Han var bruker på Rubberød 1647-80. Han fikk sønnene: Nils f. 1644, Torger f. ca 1644 og Even f. 1649. --- --- Torger Sørensen f.1644, d.1730 var bruker på Rubberød 1681-1726. og var gift med Margrethae Andersdatter f.1657, d.1737.___ De fikk barna: Ingeborg, Hans f.1686, Anders f.1688, Jens f.1691 og Fredrik f.1694 .--- ___ Borre kirke eide gården i denne tiden. ___

___: *** HVALØ *** :___ Brukerne på Hvalø var praktisk talt selveiere fra 1690. De betalte bare en årlig avgift til prestene i Mariakirken. --- Fredrik Sørensen f.1694, d.1746, bosatte seg på Hvalø da han giftet seg i 1726 med enken Berte Nilsdatter f.1693 fra Ulvø . Hun døde i 1727.* --- Han giftet seg for annen gang i 1729 med Mari Monsdatter f.1691, d.1758. . Barn i 1. ekteskap: tvillingene Torger f.1726 og Maria, i 2. ekteskap: Sørine f.1731 og Benedikt f.1730 d.1790 på nedre Haug . --- * Hennes første mann, Anun Hansen kjøpte Hvalø i 1714. Han var enkemann og hadde barn da han giftet seg med henne. De fikk 2 barn sammen: Dorthe og Hans.___ ___*** LINDHOLMEN *** ___ Øya nevnes allerede ved 1320-tallet. Lindholmen tilhørte Laurentiuskirken også etter reformasjonen. Den ble ca. 1645 pantsatt til borgermester Anders Madssøn og ble lagt under grevskapet da det ble opprettet i 1673; og lå siden under hovedgården Jarlsberg. I 1668 hadde gården: 2 kuer, 3 sauer, 3 høylass og 1/2 tønneså akerjord. I 1803 nevnes at gården har meget liten skog og særdeles skarp havn. ___ ---Fredrik Sørensen måtte flytte fra Hvalø til Lindholmen i 1737 fordi Mari, datter av Bertes første mann, skulle overta gården. Han bodde der til han døde i armod 52 år gammel i 1746.

Min mormors morfar.

Hvem av oss ligner mest på ham? Slå opp på bilete i Google på Samuel Lindholm og se. Hvis du vil vite hva han drev med, slår du opp i veven på samme navn. Det var hans eldre halvbror som lærte ham faget. Han finner du lettest ved å slå opp på Fredrik Hauff, Narverød. Da min mormors mormor ble enke, giftet hun seg med søskenbarnet til barna sine. Han het Baltazar H. Hauff og du finner flere av de vakre, typiske trekkene som kjennetegner vår slekt hvis du slår opp på navnet til en av vår tippoldemors ektemenn.

Madeleine Lyngmo Johansen

var en av de to som holdt morgenens 17.mai tale på Torp skole. Barna hadde forfattet talen selv: Mia: Hei og velkommen til 17. mai feiring her på Torp skole. Ja, nå har endelig dagen kommet, som alle gleder seg til. Men nå vil vi si litt om hvorfor denne dagen er så spesiell for Norge. På denne dagen for 193 år siden fikk Norge sin egen grunnlov på Eidsvoll..... Madeleine: Det var litt om hvorfor vi feirer 17. mai Vi synes at alle her i dag bør være glade for at grunnloven ble laget, fordi det er ikke alle barn i verden som har skoletilgang, mat og ikke minst et hjem. Alle er vi enige om at Norge er et fint land å bo i. På en slik 17.mai dag er det lett å juble og være glad. Men av og til er vi barna, -og kanskje voksne, redde inne i oss. Tanken på naturkatastrofer, forurensing og globaloppvarming skremmer oss. Stadig hører vi om trær som visner, fisk som dør og forurensing på beitemarker. Så alle her må tenke på å bevare landet vårt, sånn at våre barn og barnebarn får oppleve en slik fin 17. mai som oss. Gratulerer med dagen og nyt den fine 17.mai dagen vi har.

Hjelp!

Hva har skjedd med bloggen min?

Gratulerer Grethe!

Meg selv.

Dette bildet, i halv størrelse skal engang havne på den andre siden. Det tar sin tid for gamle tanter å utforme en blog. Nå har alle navnene deres forsvunnet også. Mye å lære!

Synge og vitne for de gamle 5-6 timer i året?

;">Kjære slektninger. Dette er det ingen som har bedt meg om, og jeg har selvfølgelig ikke noe med å blande meg inn i dette, men nå er det minst 1/2 år siden Grethe begynte å be om å få noen til å ta over "sykehjemmet" Siden de fleste av dere går på Zoe og er ekstremt musikalske eller har nære venner /slektninger som er det, spørger jeg dere herved. Er det noen av dere som vil eller kjenner dere noen som vil ta over å lede den sanggruppa som kommer fra Zoe og synger på sykehjemmet en gang i måneden? Grethe har lyst til å hjelpe til i gjenbruks-butikken i stedet. Men det er jo vanskelig når hun ikke har funnet noen som vil overta sykehjemsgruppa.Det er flere menigheter med på opplegget, derfor er det bare en gang i måneden. Det er ferie inkludert, så det blir kanskje bare 9 ganger i året.

Hvor mange timer i måneden tar det å drive en barneklubb?

For lenge, lenge siden, reiste Hege Dahl seg opp på Sion og sa at hun trodde Gud ville hun skulle starte en klubb for store barn. Alle syntes at det var kjempefint og hun kunne bare sette igang. Jeg var eldgammel allerede da, og var blitt enig med meg selv om at nå var min søndagsskoletid forbi. Heretter skulle de eldre prioriteres. Likevel ringte jeg til Hege noen dagere senere og spurte om hun trengte hjelp. Hun ble kjempeglad og sa ja. Jeg ble selvutnevnt bakgrunnsarbeider i en klubb for barn over 10 år. Det kreves forberedelser: brus måtte kjøpes på Gran, sjokoladekake bakes, og plakater henges opp i Steinrøysa og et par andre steder. En gang i måneden viste vi video. Snart var de barnevennlige videoene vi lånte i Kristi Menighet brukt opp. Borg Kristne senter hadde også utlån. Videoene måtte hentes på tirsdagsmøtet og leveres tilbake på søndagsmøtet. Hjemmemenigheten er Sion, så det ble noen ekstra-turer iblant. Man får støtte: Kjell Lind skaffet en videospiller til oss, så vi slapp å leie hver gang vi skulle vise kristen film. Mindre å gjøre! Man får uventede problemer En videodag var spilleren vekk! Noen hadde lånt den! Det var 15 min til barna kom. Ringe rundt og finne ut hvor den var og få den i hus. Dette hendte flere ganger. Hege eller noen andre forberedte aktivitetene vi hadde i samlingene. Det var en trivlig utfordring å være smmen med disse nesten-tenåringene. Men det gjorde seg ikke selv. Det var endel som måtte gjøres både før og etter samlingene.

Hvis man skal være med å lede en klubb som treffes en gang i uka krever det minst 14 timer i måneden!

Vi flagger for Nora Maria May

Ja, vi flagger!

Vi gratulerer Alfred som har blitt storebror!

Ann-Christin og Josef gratuleres også med den nye babyen. Hurra for den nye tjeien på Kållandsö! Asbjørn og Åse