Oldemor i Fetsund II

Ingeborg Marie f 20.12.1843 giftet seg på fødselsdagen sin i 1869 med Ole Cristensen Moe. Forretningen i Fetsund i 1. etasje. familien bodde ovenpå.

• Hildemar Julius Moe var antagelig deres førstefødte. Han ble født i Thune i 1872
• 18.10 1874 fikk kapt. T Moe og frue en pike som de kalte Margarete Sophie Presten har skrevet: gifte i 6 år. Død innen hjemmedåben blev b……. Hjemmedøbt av faderen.
• 22.06.77 ble datteren Christine født i Fetsund. Det ble nøddåp, men vi har navnet til noen faddere: Daa….Rosenlund. Sara Petrea Alhe…ins? Theodora I Foh??Frøken Elise Augusta Sophie Wait of Christiania. Olaus Olsen Svendal. Hjemmedøpt av jordmor Olava Ekra..Hun vokste opp og fikk kjælenavnet Tulli.
• 26.07.78 fødte hun Jens, som også ble hjemmedøpt før han døde dagen etterpå.
• Mammas onkel Lars kom til verden 19.07.1879 og ble døpt 28. september. Hans faddere var: gårdeier Lars Christensen Moe. Christiania, Carl Joseph Mørk, Hans Morten ? Svendalsrød Madame(Marlene?) Petra Albertine Tj…al Fetsund.

• Lilly ble født 28.05.83 og døde av kolerine 01.10.83. Hun ble begravet den tiende oktober.
• 19.11.1884 kom Ingeborg Marie med Moe. Det er vår mormor. Oldemor var vel redd det var noe galt med melken sin, for hun torde ikke gi mormor die selv. Hun fikk en annen kvinne til å amme henne. De kalte barna sine Moe til mellomnavn. Oldemor fikk 4 barn som vokste opp, Jeg vet ikke om hun fikk flere enn dem jeg har nevnt som døde som spedbarn.

Mormor bodde jo hjemme hos oss i mange år, og hun, eller det var vel helst mamma som var veldig stolte av oldefar som gikk på sine ben fra Gjerdrum til Oslo da han var 15 år, tok hyre og eide 1 1/2 båt da han gikk i land Jeg har tidligere fortalt at, oldefar var periodedranker til han ble kristen. Når oldemor fant sterk drikk blant varene fra Oslo, tok hun flaskene med ut i hagen og knuste dem mot en stein og innholdet rant ned i en bekk. Oldefar ble selvfølgelig sint hvis han oppdaget dette. Da svarte hun: ”Det er bedre at det går i bekken enn at det går i deg!”

Da jeg spurte om oldemors bakgrunn, svarte mamma at hun het Lindholm og stefaren hennes het Hauff. De drev med båter. Oldemor hadde sagt at den som får stefar, får også stemor. Halvsøstrene hennes fikk fine kjoler, mens hun og de 3 helsøstrene hennes måtte nøye seg med verkenskjoler…. Kanskje dette vekket en rettferdighetsfølelse hos henne, en medfølelse med dem som ble dårlig behandlet. Hvis en sigøynerkone med baby på armen banket på, ble hun alltid bedt inn på kjøkkenet for å spise. Mens moren spiste, badet oldemor babyen og kledde den opp i nye klær. Det var nok slik hun ville skape litt rettferdighet her i verden.Oldemor i Fetsund døde 24.11.1915. Oldefar døde 10.07.1927

Oldemor Moe i Fetsund.

Ingeborgs morfar:

Jørgen Sørensen f.1780 på Tørkopp under Skoppum i Borre. I folketellingene er han enkemann og bor hos Sophie. Han ble over 85 år gammel. 2 døtre er kjent:

• 1. Sophie Jørgensen f. 1823 på Tørkopp under Skoppum i Borre. Hun ble vår tipp-oldemor.
• 2. Olea Jørgensdatter, f. ca. 1815 samme sted.Hun ble gift med Jakob Sørensen f. 1812 på Gårdbo i Sem, i 1840. Han var underklokker. Han lånte penger av Samuel og de bodde på Torgersøya 1842-1860. Barn: · 1. Severin Julius, f. 1841. · 2. Kirstine Mathea, f. 1845. · 3. Ole Jørgen, f. 1849. Alle ble født i Sem. I 1865 var Jacob snekker i Horten og Severin Julius var matros.
• Faren til Ingeborg Moe f. Lindholm var
• Samuel Torgersen f.1775 Han var født på øya Lindholmen, derav navnet. Han fikk elleve barn. Hun var den yngste av barna hans og vokste opp med 3 helsøstre og 5 halvsøsken.

I 1797 giftet Samuel T. Lindholm seg med Maren Kirstine Hansdatter Bolæren, Hvaløy, f. 1777, d. 1835. De fikk 7 barn, men bare 2 av barna hans fra første ekteskap vokste opp:

• .4. Gunhild Sophie, f. 1801 på Hvaløy, giftet seg med 1824 skibsreder Christian Frederik Walløe. Hun ble enke og giftet seg senere med Wulf som var teolog.
• . 7. Thor Henrik, f. 1810 bosatte seg på Østre Eikenes, Nøtterøy og døde året før Ingeborg ble født.
• Thor Henrik fikk sønnen Samuel i 1836. Han var 7 år eldre enn Ingeborg. *

I 1835 giftet Samuel seg med Sophie Jørgensen. De fikk 4 jenter sammen:

• . 8. Maren Christine, f. 1836.
• . 9. Samueline (Lina) Sophie, f. 1838.
• . 10. Fredrikke Nikoline, f. 1840.

• . 11. Ingeborg Marie ble født 20.12.1843; 8 måneder og 2 dager etter at faren hennes døde av slag.

Hun ble døpt 26.des 1843 . Faddere var tante Olea og onkel Jacob på morssiden, Faddere fra farssiden var kusine Helvig (søsteren til mammas forlovede) , hennes mann, lærer Boye Hansen, Johan Ha. Hansen og Ingeborgs halvsøster Gunhild . Hun var da 43 år gammel og barnløs. Gunhild arvet Nordre Nes etter sin far.

Halvannen måned etter dåpen var det bryllup.

• I februar 1844, giftet moren hennes seg med fetteren til sine døtre:
• Balthazar Hansen Hauff. Han var sønnen til Samuels søster, Inger Kristine f.1771. Faren var skipper og gårdbruker Hans Hendrichsen, Øvre Haug, Tjømø. Balthazar ble født der 21. 03. 1812 og var jevngammel med Sophie.

Familien flyttet til Husøy og knapt 2 år senere fikk hun en liten bror.

Sophie og Balthazar fikk disse barna:

• Hans Thorvald. i 1845. Allerede da han var 21 år var han styrmann.J
• Julie Bernhardine i 1848
• Sophie Mathilde i 1856.
• I 1850 kom lillebroren, Hildemar Julius. Oldemor var sikkert glad i lillebroren sin, for hun oppkalte sin eldste sønn etter ham i 1872. 6 år senere (1878) omkom hennes bror da båten kullseilte på Træla.
• · * Samuel Marinius Oluf Lindholm ble født i 1836 på Ekenes, Nøtterøy. Da tanten ble enke i 1856, fikk han Nordre Nes I gave, men han fikk gjeld og solgte eiendommen i 1867. Han døde i 1897 i, Tønsberg. Han var gift med Elise Agerup, f. 1840 på Nøtterøy.

Sophie Jørgensdatter døde på Husøy i 1875.

Balthazar Hauff døde i 1881.

ANTON

• TUR-RETUR
• Bestefar er i midterste rad, nr. 3 fra venstre i mørk lue.

• I 1901 sto bestefar og en kamerat på dekket på en passasjerbåt som gikk til Hull. Målet var Syd- Afrika. Boerkrigen raste der. De hadde fattet sympati for boerne og ville tilby sin tjeneste. Bestefar var veldig fornøyd da han fikk hyre som kokk på en skonnertbrigg som fraktet kull til Gibraltar. Det ville jo føre ham litt nærmere målet. Men båten dro i stedet til New Foundland. Siden krysset han Atlanterhavet noen ganger som lettmatros på dampskipet ”Nordkap”. I januar 1903 gikk han i land i Amerika. Etter drøye 6 år i utlendighet, vendte han nesa hjemover igjen.
• Heretter siterer jeg bestefars selvbiografi. --------
• Jeg gikk inn på Norsk Hydros hyrekontor i Kristiania, for å søke jobb på selskapets anlegg på Rjukan. Jeg fikk til svar at med sådanne attester måtte det nok ordne seg. Men jeg måtte selv reise deropp og snakke med byggelederen personlig. Et par dager senere sto jeg på kontoret til ingeniør Schøning på Såheim og fremførte mitt ærend for ham. ”Nei", var svaret, ”jeg har allerede ansatt mine stikningsformend.” ”Jeg er villig til å ta hva som helst”, siger jeg. Ja, da ble det straks en råd. Først assisterte jeg ingeniør Olsen med en stikkning av en ca. 5 km lang elektrisk kraftlinje fra Rjukanfossen til anleggsområdet på Såheim. Så ble jeg oppsynsmann for bygging av denne linjen. Derefter oppsynsmann for kultslåing og kult-transporten, pukmaskinene, grustaket og grustransporten, betongblanderiet samt grunn og fundamentstøpning for tårnhuset.
• Forts…….

Koselig å prate med tante Anna!

Når vi reiser til Hamar tar vi oftest veien om indre Østfold.Ved Lillestrøm er vi halvvegs, og det er godt med en liten pause og en kopp kaffe. Med en avstikker på under 60m, kan vi kjøre innom tante Anna. Hun er så positiv. Har besøkt syke og har stått på i alle år. Lungeoperasjon, kneoperasjon,hjerteinfarkt og ekstremt fravær av blodplater har ikke stoppet henne. men nå begynner alderen å melde seg, og hun bruker gåstol ute. Tante blir veldig glad om hun får overraskende besøk,Det gjør ikke noe om du ikke vet hva du skal snakke om. Tante kan kunsten å småprate. Bare ta en tur innom når dere er på de kanter! Nå vil hun se slekta!

Anton, den sjette i rekka.I

Her kommer det litt informasjon om din familie på farssiden, slik mamma husket det.Opplysningene har blitt suplert med informasjon fra bestefars selvbiografi , folketellinger o.a. Bestefar, Anton Hagbart Hauger ble født 6.oktober 1876 som nr. 6 i søskenflokken. Hans foreldre het Randi-Ane og Gulbrand Arnesen og kom fra Enebakkneset. De var søskenbarn. Faren var fra Melnes. Bestefar var stolt i stemmen da han fortalte at moren hans var fra Ulsrud.

Den eldste søsteren hans het:

1. Thea Alette og ble født i Enebakk i 1865. Faren hennes var da forpakter på Ødeby. Sannsynligvis i 1772, da hun var 7 år, kjøpte han Hauger i Fetsund. Gården besto av 60 mål innmark og en ganske liten skog. Det sto bare et halvferdig uthus på gården. Et gammelt, tømret hus med et rom og kjøkken ble satt opp som midlertidig bolig. Slik bodde de i 10 år. I julen 1882, da hun var 17 år, ble hele familien rammet av tyfus og hun ble liggende bevisstløs i 10 uker. Det fantes ikke sykehus på den tiden, og hele familien ble isolert fra samkvem med omverdenen Det ble en lang rekonvalesenttid for alle og det gikk hardt utover økonomien. Da Thea ble frisk, lærte hun seg kjolesøm og gikk fra hus til hus og sydde. I 1891 giftet hun seg med med Sigurd Hagbart Sandbo, født i Høland i 1868 Forlovere var brudens far, smed Gulbrand Arnesen og brudgommens far, garver Julius Sandbo. Hun bodde da på Bækkelaget, han var jernbanestasjonsbetjent, senere ble han bestyrer på Jernbaneskolen. De fikk 5 barn:

• Guttorm
• Rakel: Hennes mann oppfant eksospotta til fly!
• Hjørdis; Døtre:Torunn g.m. Ragnar Storaker og Kristin g.m. Lasse Trædal
• Arthur ble tannlege
• ???? Hadde et "elektrisk firma".

Blandt alle Gulbrand Arnesens etterkommere er det nok Tea sitt oldebarn, Ingrid Bjørnhoff den som er er den beste tekstforfatter og pianist. Humoren har vi felles.

Mamma likte godt å gå på besøk til tante Thea.

2. Hans August Gulbrandsen Hauger ble født på Enebakk i 1867. Han var 15 år da tyfusen rammet familien. Han ble ikke så hardt angrepet,men var veldig slapp og satt som regel ved siden av komfyren på kjøkkenet.Hans ble lensearbeider den sommeren for å være med å rette opp familiens økonomi. Senere arbeidet han en tid som ekspeditør i Landsbladet. Han ble gift med Marie Dyresen f.1665 fra Nerdrum-kanten.I 1900 var han bokholder ved Kristiania Lith. aktiebolag og eide en kunst og pairhandel. Marie eide ”Norske Julekortutsalg". De fikk barna:

• Hans Eiolf f.1896,
• Gunhild Lovise f.1897
• Hans Mathæus f.01.01 1900, skrev sanger for og sammen med sin bror, Kristian. Hans tegnet reklame bl.a. en tegning som kunne brettes i 3 deler. Hvis man brettet bort den øverste eller nederste delen, ble det en annen tegning. Hans sønn, Per, ble naturfotograf. Noen av Per Haugers bilder kan sees på Hauger Per_met.no:->. Han har også filmet en del T.V. programmer f.eks "Dyrevenn på smittejakt."
• Wilhelm
• Kristian·f.24.10.1905. død 18.10.1977,ble pianist, komponist og orkesterleder. Mamma var veldig stolt av at han hadde skrevet melodien til ”Når kastanjene blomstrer i Bygdø Allé ”. Se egen side senere.
• Randi
• Et barn døde.

3. Hanna f.1869 finner vi som pleiedatter hos sin farfar og farmor på Melnæs i folketellingen 1875. Broren Hans, var der som tilreisende. Hjemme på Hauger bodde de på 1 rom og kjøkken, og det ble stadig flere munner å mette. Gulbrand slet for å få endene til å møtes. Hannas farfar, Arne Christenssøn var gårdbruker, selveier og møller. De hadde 2 hester, I føll, 6 kyr, 3 kalver, 7 ungfe, 8 griser, 1 sau og et par geiter. Guldbrands bror, Hans, bor på Hauger og hjelper til der. Det er samhold i storfamilien. Det tar lang tid før Gudbrand får råd til å bygge en hovedbygning Sommeren 1882 lysnet det for dem. Det ble tømret et tilbygg på baksiden av det gamle huset, og det ble reist et reisverk til en annen etasje over både det gamle og det nye.I oktober ble Hans konfirmert. Julaften var alle samlet og det kom en ny, liten søster til verden. De var nå åtte søsken, og det skulle bli plass for dem alle. Alle søsknene var hjemme igjen. Så blir 8-årige Andreas syk. Det viser seg å være tyfus og Hanna dør, 13 år gammel. 4. Randine ble født i 1872 i Fet.Hun var 10,5 år da tyfusen herjet. Hun og faren holds seg friske og hun måtte vel hjelpe sin far, som var alene om alt stell. Randine giftet seg med skomakermester Arnt Thorsteinsen f. 1869 i Enebakk. Han arbeidet en tid på Botsfengselt. Da han sluttet der, ble det stadig vitset i familien om at han hadde sluppet ut fra Botsen for tidlig. Siden arbeidet han på Sofies Minde, - Han er muligens den første som begynte å lage ortopedisk fottøy i Oslo. De fikk 9 barn:

• Rolf Matheus f.1896 ble sjef i Bankforeningen i Norge.
• Gerda Therese f.1898 var mammas fadder da hun var 17 år.Gift med bankfunksjonær.Arntsen fra Solør.
• Astrid Randine f.15.02 1900. Enke etter Kjernvik fra Sverige. En datter: Gunn.
• Alfred.Bodde? Jobbet? på Nordstrand. Jobbet på tobakksfabrikk. Startet forretning.
• Hjelm. Bankmann. Gift med dame fra Nabbetorp i Fredrikstad.
• Ingeborg gift med Kjernvik, bror av Astrids mann.Hadde en datter, hun drev trykkeri i Syd-Sverige.
• Reidar .Skomakermester på Sofies Minde hvor han laget ortopedisk fottøy.Gift med Aslaug som er kusinen til Gudevold i Fredrikstad.
• Leif gikk ut med beste karakter fra Handelsskolen. Gift med Ingrid,søsteren til Aslaug.Er sjefen til Haralds svigerfar!
• Arne. Jobbet på tobbakksfabrikk. Døde tidlig. · · · Bestefar og hans eldre bror Andreas bodde billig hos Randine i Hegdehaugsveien 32 mens de gikk på Kristiania Elementærtekniske dagskole. Mamma jobbet som hushjelp der etter at hun ble voksen og onkel Gunnar hadde en positiv samtale med Rolf da han trengte kausjonist for å kunne bygge hus. Bankfunksjonærene i Fetsund smilte og sa at med den underskriften ville ingen kunne stoppe ham. Bankforeningssjefer er ikke som andre sjefer. Les selv!
• Gjeldsbrevloven og deponeringsloven (av 17. februar 1939 nr. 1 og 2) Forord.... Tilegnet professor Ragnar Knophs minne. Loven om gjeldsbrev er ...delegerte fra norsk side. nå etter Knophs død , føler jeg trang til å gi uttrykk for hans fremragende del i lovarbeidet, . Sekretær i Justisdepartementets lovavdeling, Arnvid Vassbotten, har vært til stor nytte, ... min beste takk. Likeledes vil jeg få takke direktør Rolf Thorsteinsen som har gjort meg den tjeneste å se gjennom kommentaren i korrektur og ellers har vært så elskverdig å bistå ved utgivelsen gjennom Den norske Bankforening. Oslo, desember 1939 Leif G. Villars-Dahl

Anerkjent kunstner i familien!

Repetisjon er kunnskapens mor. Nå husker dere vel at vår mormor, Ingeborg Hauger f. Moe vokste opp i en landhandel nederst i Haugerbakken i Fetsund. Da faren døde, overtok hennes bror Lars, etter ham kom hans sønn og mammas fetter, Kolbjørn. Kolbjørns kone var veldig pen og het Anna. De hadde 2 barn, Sidsel, som jeg var sammen med i Fetsund noen ganger, som faktisk også var med hjem til Grafslund en tur. (Hun var lys og pen.) og en mere annonym lillebror som het Terje. Familien flyttet til Oslo. På 70-tallet hørte jeg at han var blitt maler, og leste faktisk også en artikkel om ham i aftenposten. Slå opp i KVASIR på Terje Moe-curriculum vitae, ( fødselsåret stemmer med Terje, Sidsels lillebror. Hun var et år eldre enn meg). og dere vil få se at jeg og han har noe tilfelles både med nesa og ørene. Evnemessig er det flere av dere som har endel tilfelles med ham.Stå på!

Dag-drømmen om et søvnlaboratorium.

Jeg var blitt gift. Som alltid før, lå jeg våken i timevis før jeg sovnet. Min elskeds hadde ca 14 åndedrag i minutet under søvn, fant jeg ut. På samme tid trakk jeg bare pusten 5-6 ganger. Hva er normalt? Han snorker! Det gjorde jo mormor også da jeg delte rom med henne. Hun hadde også innsovingsproblemer, så jeg ble alltid lettet og glad når jeg hørte at hun endelig hadde sovnet. Den som snorker, sover. BRA! Snorkevolumet steg til de STORE HØYDER, avsluttet av noen vemmelige, raspende tørrgurglingslyder fra et strupehode som var dekket av løst bibevev. Det stengte luftrøret. Han hev etter pustei igjen, et kort øyeblikk- hørtes ut som om strupehodet hadde kollapset nå,men fortsatt hadde noen få små folder som lungene kunne trekke sine siste ml luft gjennom ..... ----- Så pustet han ikke mere.... . Detgikk veldig mange sekunder før han pustet igjen. Dette skjedde flere ganger,-- hver natt....... Min elskede ble til slutt overbevist om å la seg undersøke ved et søvnlaboratorium: et rolig rom hvor man sover godt tross alle påklistrede remedier.Søvn-apnoe (OSA) er den vanligste form for pusteproblemer under søvn. Det kreves overnatting i et søvn-laboratorium med monitorering av bl.a. oxygen metning, hjertefrekvens, EEG, nasal og oral luftfloweller for å verifisere diagnosen. Etter 7 timer på daglistuen på Nevrologisk avd, gikk jeg hjem. Snart ville min elskede få vite hvilket rom han skulle bo på, for siden å bli kjørt til det søvnfremmende søvnlaboratoriet. Lå det i 1. etasje tro? Klokken ble 21... og 22. en sykepleier kom med en seng og ba ham legge seg i den. Det ble klistret ledninger i ansiktet, på brystet........"Det er veldig fullt her i dag. Hvor skal vi legge ham dere?" Min elskede, som er veldig var for lyder, ble plassert ved døren til heisgangen: ved brusautomaten, med skjermbrett. "Sov godt!" "Klikk, klikk, klikk", sykepleieren gikk for å se til noen andre pasienter. Stuptrøtt pasient sovner straks....brrrrrr.brrrr. Hva var det? En brusautomaten ga uttrykk for at den tross alt var et kjøleskap. Uvant med disse ledningene....t-rø-øtt, brrrrusauomat.... tr-ø-tt. Klikk, klakk, klikk, klakk."Sover du ikke enda?" ("Jeg sov i 2 sekunder før du kom.) Brrrr- brr-brr. Brusatomaten er på hugget. Venner meg nok til det. Skal sove nå! Sjjjj- motorlyd...... Heisen kommer! Klikk, kklikk. (Det klikker snart for meg også.) . Stemmer i korridoren, noen kikker over skjermbrettet:" Ligger det noen her også da?" Nå vil jeg sove! Sover nesten. Klikk, klakk..."Har du ikke sovnet enda?"Nå er klokka 5, jeg har vært våken i 24 timer! nei, jeg drømmer visst om at noen stryker meg på låret. Sykepleier:"Jeg måtte sjekke om en av monitoren hadde falt av," Klokken ble O6,OO og utstyret ble fjernet.De lærde fant ut at min elskede hadde sovet max. 15 MINUTTER den natten, og at han trengte C-pap.

Den militære motstand i Sør-Norge

oppgis omkring 01.05.1940. Den hadde tatt sikte på å oppholde tyskerne til de allierte kom, (Gyldendals store...leksikon.) Jeg vet ikke noe om hva onklene våre gjorde under krigen. Men jeg mener at jeg som barn hørte at de hang ut et hvitt håndkle i kjøkkenvinduet når det var trygt å komme hjem. Jeg gikk ut fra at det var på Sundhøy. (Hvor mormor og bestefar bodde.) Dessuten har jeg alltid visst, jeg vet ikke hvorfor, at onklene mine var blant "gutta på skauen." men pappa var det ikke. Da vi var med mamma og pappa til onkel Gunnars fødselsdag,viste onkel Gunnar A. verkstedet sitt i kjelleren. Gunnar hadde mye fint å vise fram som han hadde laget selv. De samtalte de fortrolig,, og A. fortalte om hvordan han ble frelst. Onkel Gunnar fortalte at han hadde vært med i motstandsbevegelsen. Da de kom opp til de andre fortsatte samtalen i de samme banene, og det viste seg at både onkel Franck og onkel Gunnar hadde vært i kamp mot tyskerne i Eidsvollstraktene.Dette fortalte de ikke hjemme. Det var først etter denne samtalen, over 50 år etterpå, at de ble klar over at de hadde vært bare 1-2 km. fra hverandre i disse alvorstunge dagene . Den ene av dem gikk på ski. Harald og tante Ruth vet sikkert mer!

Det andre brylluppet var den 19. mai!

Jeg har den glede å presentere familiens annen brud i år, og den eneste som er oppkalt etter mamma: Elinor Adhiambo f. 01.08.1984

Våre aner på NØTTERØ:

--- Oldemor Moe i Fetsund sin farsslekt: --- ___: *** RUBBERØD *** :___ --- Nils bodde på Rubberød ca 1610 – 45.--- ---Søren Nilssøn, f. ca 1620, d.ca 1680 må vel være hans sønn. Han var bruker på Rubberød 1647-80. Han fikk sønnene: Nils f. 1644, Torger f. ca 1644 og Even f. 1649. --- --- Torger Sørensen f.1644, d.1730 var bruker på Rubberød 1681-1726. og var gift med Margrethae Andersdatter f.1657, d.1737.___ De fikk barna: Ingeborg, Hans f.1686, Anders f.1688, Jens f.1691 og Fredrik f.1694 .--- ___ Borre kirke eide gården i denne tiden. ___

___: *** HVALØ *** :___ Brukerne på Hvalø var praktisk talt selveiere fra 1690. De betalte bare en årlig avgift til prestene i Mariakirken. --- Fredrik Sørensen f.1694, d.1746, bosatte seg på Hvalø da han giftet seg i 1726 med enken Berte Nilsdatter f.1693 fra Ulvø . Hun døde i 1727.* --- Han giftet seg for annen gang i 1729 med Mari Monsdatter f.1691, d.1758. . Barn i 1. ekteskap: tvillingene Torger f.1726 og Maria, i 2. ekteskap: Sørine f.1731 og Benedikt f.1730 d.1790 på nedre Haug . --- * Hennes første mann, Anun Hansen kjøpte Hvalø i 1714. Han var enkemann og hadde barn da han giftet seg med henne. De fikk 2 barn sammen: Dorthe og Hans.___ ___*** LINDHOLMEN *** ___ Øya nevnes allerede ved 1320-tallet. Lindholmen tilhørte Laurentiuskirken også etter reformasjonen. Den ble ca. 1645 pantsatt til borgermester Anders Madssøn og ble lagt under grevskapet da det ble opprettet i 1673; og lå siden under hovedgården Jarlsberg. I 1668 hadde gården: 2 kuer, 3 sauer, 3 høylass og 1/2 tønneså akerjord. I 1803 nevnes at gården har meget liten skog og særdeles skarp havn. ___ ---Fredrik Sørensen måtte flytte fra Hvalø til Lindholmen i 1737 fordi Mari, datter av Bertes første mann, skulle overta gården. Han bodde der til han døde i armod 52 år gammel i 1746.

Min mormors morfar.

Hvem av oss ligner mest på ham? Slå opp på bilete i Google på Samuel Lindholm og se. Hvis du vil vite hva han drev med, slår du opp i veven på samme navn. Det var hans eldre halvbror som lærte ham faget. Han finner du lettest ved å slå opp på Fredrik Hauff, Narverød. Da min mormors mormor ble enke, giftet hun seg med søskenbarnet til barna sine. Han het Baltazar H. Hauff og du finner flere av de vakre, typiske trekkene som kjennetegner vår slekt hvis du slår opp på navnet til en av vår tippoldemors ektemenn.

Madeleine Lyngmo Johansen

var en av de to som holdt morgenens 17.mai tale på Torp skole. Barna hadde forfattet talen selv: Mia: Hei og velkommen til 17. mai feiring her på Torp skole. Ja, nå har endelig dagen kommet, som alle gleder seg til. Men nå vil vi si litt om hvorfor denne dagen er så spesiell for Norge. På denne dagen for 193 år siden fikk Norge sin egen grunnlov på Eidsvoll..... Madeleine: Det var litt om hvorfor vi feirer 17. mai Vi synes at alle her i dag bør være glade for at grunnloven ble laget, fordi det er ikke alle barn i verden som har skoletilgang, mat og ikke minst et hjem. Alle er vi enige om at Norge er et fint land å bo i. På en slik 17.mai dag er det lett å juble og være glad. Men av og til er vi barna, -og kanskje voksne, redde inne i oss. Tanken på naturkatastrofer, forurensing og globaloppvarming skremmer oss. Stadig hører vi om trær som visner, fisk som dør og forurensing på beitemarker. Så alle her må tenke på å bevare landet vårt, sånn at våre barn og barnebarn får oppleve en slik fin 17. mai som oss. Gratulerer med dagen og nyt den fine 17.mai dagen vi har.

Hjelp!

Hva har skjedd med bloggen min?

Gratulerer Grethe!

Meg selv.

Dette bildet, i halv størrelse skal engang havne på den andre siden. Det tar sin tid for gamle tanter å utforme en blog. Nå har alle navnene deres forsvunnet også. Mye å lære!

Synge og vitne for de gamle 5-6 timer i året?

;">Kjære slektninger. Dette er det ingen som har bedt meg om, og jeg har selvfølgelig ikke noe med å blande meg inn i dette, men nå er det minst 1/2 år siden Grethe begynte å be om å få noen til å ta over "sykehjemmet" Siden de fleste av dere går på Zoe og er ekstremt musikalske eller har nære venner /slektninger som er det, spørger jeg dere herved. Er det noen av dere som vil eller kjenner dere noen som vil ta over å lede den sanggruppa som kommer fra Zoe og synger på sykehjemmet en gang i måneden? Grethe har lyst til å hjelpe til i gjenbruks-butikken i stedet. Men det er jo vanskelig når hun ikke har funnet noen som vil overta sykehjemsgruppa.Det er flere menigheter med på opplegget, derfor er det bare en gang i måneden. Det er ferie inkludert, så det blir kanskje bare 9 ganger i året.

Hvor mange timer i måneden tar det å drive en barneklubb?

For lenge, lenge siden, reiste Hege Dahl seg opp på Sion og sa at hun trodde Gud ville hun skulle starte en klubb for store barn. Alle syntes at det var kjempefint og hun kunne bare sette igang. Jeg var eldgammel allerede da, og var blitt enig med meg selv om at nå var min søndagsskoletid forbi. Heretter skulle de eldre prioriteres. Likevel ringte jeg til Hege noen dagere senere og spurte om hun trengte hjelp. Hun ble kjempeglad og sa ja. Jeg ble selvutnevnt bakgrunnsarbeider i en klubb for barn over 10 år. Det kreves forberedelser: brus måtte kjøpes på Gran, sjokoladekake bakes, og plakater henges opp i Steinrøysa og et par andre steder. En gang i måneden viste vi video. Snart var de barnevennlige videoene vi lånte i Kristi Menighet brukt opp. Borg Kristne senter hadde også utlån. Videoene måtte hentes på tirsdagsmøtet og leveres tilbake på søndagsmøtet. Hjemmemenigheten er Sion, så det ble noen ekstra-turer iblant. Man får støtte: Kjell Lind skaffet en videospiller til oss, så vi slapp å leie hver gang vi skulle vise kristen film. Mindre å gjøre! Man får uventede problemer En videodag var spilleren vekk! Noen hadde lånt den! Det var 15 min til barna kom. Ringe rundt og finne ut hvor den var og få den i hus. Dette hendte flere ganger. Hege eller noen andre forberedte aktivitetene vi hadde i samlingene. Det var en trivlig utfordring å være smmen med disse nesten-tenåringene. Men det gjorde seg ikke selv. Det var endel som måtte gjøres både før og etter samlingene.

Hvis man skal være med å lede en klubb som treffes en gang i uka krever det minst 14 timer i måneden!

Vi flagger for Nora Maria May

Ja, vi flagger!

Vi gratulerer Alfred som har blitt storebror!

Ann-Christin og Josef gratuleres også med den nye babyen. Hurra for den nye tjeien på Kållandsö! Asbjørn og Åse

Now I got box with everything !

23.04.07. Fikk nettopp SMS fra William. De gamle flanellografene som jeg sendte før påske har komet frem! Dette skriver han: Now I got box with everything. I am so glad. (så går han over til luo) Jeg er kjempeglad. Tusen takk. Jeg er så glad for det du har gjort .I morgen starter vi seminaret.(for 90 s.skolelærere) Jeg har fått undervisningskort. 1* Hils Augustin og s.skolelærerene fra meg. Jeg fikk den (pakken) i dag. Undervisningsbilder i papp litt større enn A-4. I* Han fikk seriene: Noa. David, Daniel, julen og Livet til Paulus. Flanellografer: Jonas, Ruth, The word of God, Dommerne, Peters Liv, Paulus liv', noen lignelser. Rester av flanellografen om Jesu Liv, nok til noen få fortellinger. Han fikk også 7-8 bakgrunnsduker Noen av dere som leser dette var sikkert en gang med på å kjøpe dem inn. Nå får de visuelle hjelpemidlene nytt liv i Kenya

En gammel mann, bundet til en påle.

Dette er svaret til kommentaren. "Du vet mye." Jeg var svært glad i alle de gamle flanellografene på Sion. Jeg kjente dem ved navn. Men nå underviser jeg ikke lenger og vi har fått en annen. Den "dekker alle behov". Da vi var i ferd med å kaste alle de gamle, tenkte jeg at de kunne trenge dem i Kenya. Det tok noen uker å rydde bildene. Til en av seriene var teksthenvisningen forsvunnet, men bildene hadde fått nummer og navn på innsiden av omslaget. Så jeg leste og repeterte og trykket opp historien om king Josiah og king Ahab. Jeg lærte om king Jehosaphat…. Men det var ingenting å finne i bibelen om William Tyndale, den gamle mannen som sto bundet til en påle på et utent bål. Bildet var satt sammen som et slags puslespill og han var omkranset av en bonde som pløyde, et skip, en mann i et rom med gitter for vinduet, et par ord med fremmede skrifttegn og en gyllen krone. Jeg slo opp, og syntes faktisk det var ganske flaut at jeg var totalt uvitende om denne mannen som ga sitt liv for å gi bibelen til folk flest. Han oversatte det meste av den engelske bibelen slik at det faktisk er i bruk den dag i dag. Det siste nye testamentet på luo er også oversatt fra den engelske bibelen. Det er sikkert mange folkeslag i verden som har fått sine bibler p.g.a. William Tyndale. Han aktet alt som skrap for at hans folk skulle vinne Kristus og bli funnet i Ham, ikke med deres egen rettferdighet, den som er av loven, men den som de kunne få ved troen på Kristus….. Han regnet Kristi vanære som en større rikdom. Dette er en av våre åndlige forfedre. Vi hadde ikke vært oss uten ham!

Hvor dyrt er Guds Ord?

Vet du - hvem som fikk trykket opp de første engelske Nye Testamentene? - at han hadde oversatt dem selv? - at han ble dømt til døden for kjetteri? - at han "lærte" det engelske folk, inkludert Shakespeare, å lese? - at over 85 % av N.T og den første halvdelen av G.T. i King James versjonen (KJV)av 1611, er en kopi av denne mannens oversettelse fra hebraisk i 1530-årene? William Tyndale var født ved Wales’ grenser i ca 1494. Han snakket fransk, gresk, hebraisk, tysk, italiensk, latinsk og spansk flytende I tillegg til hans morsmål som var engelsk. Her er litt av hva du kan finne om livet hans på internett: Tyndale was brought up from a child in the University of Oxford This good man and faithful minister of Christ, was stirred up of God to translate the Bible into English: he was convinced that the way to God was through His word, and had to be available even to common people. John Fox writes: One day, at dinner, Tyndale announced to a visiting clergyman: "If God spare my life, I will cause a boy that drives the plough to know more of the Scripture than thou dost." Tyndale’s 1526 New Testament was the first ever printed in English. Because of persecution they were printed in Worms, Germany. More than 3 000 New Testaments were smuggled into England in ships in bales of cloth. Those who bought them, and were discovered, were punished. In the 1530’s he also translated the first fourteen books of the Old Testament. He was the first who translated anything from Hebrew into English. According to Fox, he wrote to John Frith: "I call God to record against the day we shall appear before our Lord Jesus, that I never altered one syllable of God's Word against my conscience, nor would do this day..." Eventually, he was betrayed and arrested in Antwerp in 1535. He was kept in custody in a castle near Brussels. The prison guards have said: “If he were not a good Christian man, we know not whom they may take to be one.” He was tried on a charge of heresy in 1536 and condemned to the stake. He was strangled, and his dead body was burnt, on 6 October 1536. His final words were: "Oh Lord, open the King of England's eyes".

Tidsforskjell.

Dette er skrevet 16.04.kl02,0 Som dere ser nedenfor har ikke uret på bloggen min vært stilt riktig. MEN nå klate jeg det! Centraleuropeisk sommertid er det! Heretter håper jeg at det står riktig dato når jeg gratulerer med fødselsdagen "i dag." Det er mye jeg ikke har fått til enda med denne bloggen, Men dette var en god begynnelse! Denne er fra 14.04. Nå er klokka mi 23,32 og det er fremdeles 14.04.2007 Skal bli spennende å se hvor mye klokka er og hvilken dato det er på bloggen min.Det er mange tekniske detaljer jeg burde ha ordnet opp i. Vi var så heldige å bli bedt i Mary og Johnny sitt diamantbryllup og hadde en kjempehyggelig kveld sammen med hele storfamilien. Vi savnet gjengen fra Kollandsö. Men noen må jo ofre litt for at ordet storfamilie ikke bare skal være en klisje. Nå er tankene våre hos dere, Ann-Christin!

Google har inga tilknyting !.

William Okech i Kenya er frisk igjen etter operasjonen og har nå vært i arbeid igjen i noen uker. Den 24. april skal han lede et kurs for 90 søndagsskolelærere . Motorsykkelen er i bruk og han håper at de gamle flanellografene fra Sion rekker fram før kurset begynner. Han håper også at de siste sangene vi har lært på s.skolen her skal kunne nå fram i tide. William fikk en kassett med bevegelsessanger for 1,5 år siden. Noe han hadde ønsket seg lenge. Denne gangen tok jeg initiativet selv til å oversette de sangene som barna liker best for tiden. Og det gikk det kjempetregt! Gjett om jeg ønsker meg et større ordforråd på engelsk! Men egentlig trenger jeg jo bare en ny hjerne! For at de skal kunne lære melodien, må noen synge den inn, rent og pent, på kassett, og her er Anette helt uunværlig. Vet ikke hvordan hun skal få tak i en god båndopptager, men hun har lovet å ordne det. Etterpå skal det oversettes til luo.Jeg har ingen ordbok og mine grammatikkunskaper er fraværende, så LUO-NYTESTAMENTET mitt begynner å bli ganske slitt. Heldigvis finnes det også på inernett. I dag var det et par ukjente ord i SMS'en fra William. Jeg slo opp i mitt luo-nytestamente på internett: Ordet akala ble brukt da Jesus gikk på vannet og det så ut som om han ville gå videre og passere dem. William brukte det om å kjøre noen mil videre på motorsykkelen sin for å besøke en annen menighet. Men nå falt øynene mine på en beskjed fra Google:Google har inga tilknyting til forfattarane av denne sida, og står ikkje til ansvar for innhaldet. Bare så dere vet det! (....neste gang dere leser bibelen på internett.)

Se hva du har i huset!

Eller hvorfor ikke titte hva man har foran huset? Vi har både pinse- og påskeliljer i bedet foran huset. Og de kommer trofast hvert år. Ofte kommer pinseliljene allerede til påske, og påskeliljene noen uker senere. På gravstedet pleier jeg å plante gule stemorsblomster . Men i år holdt jeg på å glemme det. Prix hadde avertert med påskeliljer for 16 kr. pr. potte og kl 15,00 kom vi oss av gårde. Ingen blomstrende påskeliljer der. Videre til Mathiesen. Flotte løker som ville blomstre om 2-3 optimistiske dager ble kjøpt og plantet. Så litt stusselig ut. Men hadde jeg ikke stressa forbi noe gult da vi dro til butikken? Jo, der var mangelvaren min, like under stuevinduet: 2 påskeliljer i blomst og 3 i knupp.... store spaden dypt ned ii jorda, men var det dypt nok? Jo, løkene kom med. Så ble det omsider påskeliiljer på grava til Jenny og Rolf også. Alle de andre gravene var pyntet forlengst.

Respirator ingen hindring!

Joel, født ca 1925 skulle korrigere en hjerteklaff i vinter. Og skulle aldri våkne mer, eller bli menneske igjen. ....trodde vi. Han lå bevisstløs i ukevis og i de første forsøkene på å ta ham av respiratore "ville han ikke" våkne. Tirsdag var mannsmusikken fra Sion på formiddagstreffet i Filadelfia Sarp. og vitnet og sang. Asbjørn satt på med Reidar. Joel satt på med sønnen, som hadde et ærend den veien. Han fikk sitte på med Reidar hjem. Like etter fikk han en gladnyhet. Han har fått lov til å kjøre bil igjen! "Var han med og sang?" spurte jeg. "Selvfølgelig, han har deltatt lenge nå. Var med og sang i Petrikirken for en måned siden også!" Miraklet vårt!

Lyset

Nå hadde disiplene all mulig grunn til å gjemme seg oppe i fjellene et sted og lage seg den perfekte menighet der. De var åndsdøpt og de hadde prøvd å gjøre det Jesus ba dem om. Mange var blitt frelst i Jerusalem, ja, frelst og frelst.... kranglemenighet. Stefanus var stenet for 9 år siden, nå var Jakob halshugget, og kunne man regne med at Peter ville bli reddet av en engel en gang til? Det så mørkt ut. Men da var de jo på plass! Jesus hadde bedt dem om å være lys i en mørk verden! .....Verden, ja! Jesus hadde jo sagt Jerusalem, Judea og like til jordens ender. Nå var det på tide å utfordre mørket i hele verden! I Ham var liv og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, men mørket vant ikke over det. Jesus sa til disiplene: (som han måtte tale tilrette gang på gang.) Dere er verdens lys! La lyset deres skinne for menneskene så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres far i himmelen. Jesus sa til fariseerne: "Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene. Heller ikke kan de si:"SE, her er det! eller Der! For, se! Guds rike er inni dere! . Til disiplene: " Og når de sier til dere: SE, her er han! eller : Se der! så gå ikke avsted og følg ikke etter. For liksom lynet..." Johanes skrev i et av sine brev: "Og dette er det budskap vi har hørt av ham og forkynner dere at Gud er lys, og det finnes ikke noe mørke i ham. Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, og likevel ferdes i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten. Men dersom vi ferdes i lyset, liksom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. Dersom vi sier at vi ikke har synd, så bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Dersom vi bekjenner syndene våre, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. Dersom vi sier at vi ikke har synder, så gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss. ....Likevel er det et nytt bud jeg skriver til dere, og det er sant i ham og i dere, for mørket forsvinner og det sanne lyset skinner alt nå. Men Jesus kom ikke bare til Israel. Han skulle være:"En frelse som du har beredt for alle folks åsyn, et lys som skal åpenbares for hedningene." Derfor sa Jesus: "I Menneskesønnens navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene bli forkynt for alle folkeslag....Dere er vitner om dette.Hold dere i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye......... og dere skal få kraft og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea (hjemlandet), i Samaria (innvandrerene i nabolaget), og like til det ytterste av jorden.

Fjern og nær slekt.

Gratulerer med vel ovestått til dere, Josef og Martin! Sara gratuleres med 26 års dagen i dag .Velkommen hjem! Håper du får skikk på ryggen din! Eller kanskje du ble bra av behandlingen i Tanzania? Det har vært spørsmål om hvordan eller hvorvidt vi er i slekt med en Høidahl familie på Kråkerøy. For en del år siden sto det bilde av et kort fra Kråkerøy i Fredrikstad Blad. Kortet var tatt i 1910 da Vennelystveien var ung: ” I hus nummer to bodde……. Det ble bygget i 1901 av landhandler og sagarbeider Thorvald Høidahl. I hus nummer fire (Vennelystveien 6) bodde den samme Thorvald Høidahl. Pappa fortalte at Thorvald var i slekt med oss og at farfar ofte tok seg en tur dit . I slektspapirene vi fikk fra vår familie i Amerika, står Thorwald etter Ole Andreas (Trulsen) Høidahl i søskenrekka. Thorwald var altså onkelen til farfar. Han var gift med Grethe Ørmen og hadde barna Clara, Hilda, Thea, Lina, Gunda/Theresa (tvillinger), Johannes og Arndt. Oldefar hadde elleve søsken. Den ene døde ung. Ellers fikk alle de andre flere barn. Vi har sikkert utrolig mange firmenninger på Høidahl siden.

Hurra ! Jeg har fått en oppmerksom leser, jeg også! Nei, det var nok slik at pappa gikk bare 6 år på folkeskolen, tok 6. og 7. klasse samtidig, slik som skoleflinke barn fikk gjøre på den tiden. Men den lutherske kirken praktiserer nok ikke konfirmasjon på knapt en måneds gamle babyer. Pappa ble døpt i Østsiden Kirke den 20.12.1914 og hele den næreste familien var faddere; farens søsken: Harald , Erling (Høidahl) og Inga (Foss, Lilleby.),og morens søster Margrethe Svendsen (Fjeldstad) med sin eldste sønn , Ole. Familien bodde på Lundheim. Pappa ble konfirmert 1.des 1929.Da var adressen Graffslund.Faren hans var nok preget av sykdom ved den tiden. Han døde av hjertesvikt i 1930. Fra jeg var 5 år, gikk jeg på søndagsskole i Østsiden kirke. Lærerinnen vi hadde de første årene der, Tordis? , ser jeg fredeles for meg i stråleglans, sammen med grønt gress og vakre blomster i "en deilig have". Da de begynte med søndagsskole i Salen, Gamlebyen, gikk vi direkte fra kirken og dit, hver søndag.. Såvidt jeg husker ble foreldrene mine troende døpt med noen ukers mellomrom, da jeg var 10 år gammel. (Var ikke med på møtene.) Det syntes jeg var veldig flaut og jeg angret på at jeg hadde skrytt så veldig av søndagsskolen på Salen.

Spøkefuglen Dahl

er helt uskyldig, denne gang. Som dere sikkert husker, begge to (alle mine lesere) fikk farfar 3 navn, mens de fleste andre fikk ett eller to. Det siste fornavnet, som var Dahl, ble brukt av slekt og venner. Pappa sa engang at faren hans ville ha snudd seg i graven om han hadde visst at han ble "gjendøper." I dag begynte jeg å lure litt på om farfar også hadde blitt døpt 2 ganger, men på samme dato! For noen uker siden fant jeg ham i Glemmen: ministerialbok.. Født: ~~~~70. Døpt: jan. 22. 1871. Navn: Johan Marentius Dahl. Foreldre: Arbeider AndreasTroulsen og hustru Grete Hovelsdatter. Bosted. Fuglevig. Altså, døpt i Glemmen. Men hva er fødselsdatoen hans? Hadde de dobbel bokføring? I dag fant jeg ham igjen, fortsatt under Glemmen, men klokkeren har strøket over Glemminge og se! Han ble døpt i Fredrikstad kirke 22.01.71 . Nå staves mellomnavnet med s: Marensius.Og han har fått faddere; sannsynligvis Johan Hovelssøn Johannes Troulsen, Karen Johannesdatter, Maren Gundersen og Hans Gundersen Man skal som kjent sette sin hyrde høyt, ikke forlate sin egen menighet, og slett ikke løpe etter predikanter. Men stakkars oss! Vi er arvelig belastet! Oldefar Andreas bor på Kråkerøy, skriver seg inn i Glemmen, og døper barnet sitt i Fredrikstad. Han hadde det vel fra Truls, far sin. Han tok en annen vri. Han var ikke fornøyd med presten, så tok fra ham kappe og krage, fortalte mamma. Jeg vet ikke hvordan det foregikk, men flere år senere sto historien i Fredrikstad Blad, da mest som et slags bondeopprør, så vidt jeg kan huske. Tippoldefars navn ble ikke nevnt.

Hurra for Martina og Simon!

De har drukket av de gylne koppene!

Forlovelsen er beseglet etter våre urgamle tradisjoner.

Det skjedde hos Borgny og Ole på fødselsdagen til Kristine.

Dagen etter ble vi bedt til Martinas 25 års dag!

Det var så hyggelig å bli kjent med foreldrene hennes.

Leiligheten er så bra. Fikk lyst til å komme etter!

Min oldefar var ingen venn

av unionsoppløsningen.

Han stemte, nei!

Han ville ei

fra broderfolket skille seg.

Han fikk en svigersønn til trøst *

fra nabolandet vårt i øst.

Ja, hadde Ole Moe fått se

at straks så er det svensker tre

på plass i vår familie,

da ville han ha blitt så glad,

ha deltatt i vårt hipp, hurra!

*Onkel August på Fjeldstad.

Høydahl 1700-tallet, Huseby 1880, Grafslund ca 1915

Kirsten, Grethe, Arvid, Johan og Åses foreldre: Ole Andreas Høidahl f. 27.11.1914. på Lundheim, Fredrikstad Ø. Konfirmert 20.12.14.i Østsiden kirke. Yrke: gårdbruker, postbud, vaktmann. Død 08.11.2002 i Borge . Han giftet seg 03.08.1940 med Elinor f. Hauger 09.01.1915 i Østre Aker . Konfirmert 06.10.29 i Fet kirke. Hun bodde da på Sundhøi i Fetsund hvor faren var småbruker. Død 13.12.2003 i Borge Oles foreldre: Johan Marentius Dahl Høidahl født des. 1870 Kråkerøy. Død 1930 på Grafslund. Ble kalt Dahl i familien. Jobbet på sagbruk i Amerika i noen år, men måtte slutte da han pådro seg hjertefeil. Oppga å bli lærer fordi han ikke klarte en av opptagsprøvene. Traff sin Lagertha på kirkevei. Moe-familien kjørte i trille, og han fikk sitte på. Kjøpte Grafslund på Bymarken. Satt i bystyret da kong Haakon var på besøk i Fredrikstad. ? Formann i Indremisjonen. En uhøytidelig spøkefugl med temprament.Han hadde tittelen løkke eier da han i 1913 giftet seg med Lagertha Marie f.Moe født 23 .08.1871 på Fjeldstad. Hun døde sommeren 1944 på Grafslund. Hun gikk på Pigeskolen i Forstaden (Cicignon, "Den gule anstalt."), tok også Kunst og Håndverksskolen; malte bilder og ble anbefalt å studere videre i Paris. I Oslo gikk hun også på Musikk-konservatoriet, var habil på pianoet og hadde visstnok elever en tid. Selskapelig, sosial og flink til å sette folk i gang med arbeide. Velkjent for å være gavmild. Da hun trodde hun skulle dø av tuberkulose,(Søsteren Jenny, som var 4 år yngre, døde.) ga hun bort alle smykkene sine. Hun syntes det var rart at hun ikke fikk dem tilbake da hun overlevde. I 1913 tilbragte hun noen måneder på Tingvold i Øier for å kurere plevritten sin. De giftet seg 17. desember. Etter at mamma kom til Grafslund begynte hun også å dele ut fra pappas komfirmasjonspresanger! Observet av pappa: Når bestemor bakte brød, hendte det av og til at hun bare måtte gå og legge seg på divanen. Der ble hun da liggende en stund med de deigete hendene i været. I 1944 hadde hun tenkt å slutte å ta del i ansvaret for gårdsdriften og begynne å male igjen. Diagnose i gamle dager: På våren, da farmor så at hun begyne å bli gul i øynene, sa hun: "Til høsten dør jeg." Og det stemte. Lagerthas foreldre: Ole Moe Christensen f.1832 i Gjerdrum Han gikk på det første kullet på Landbruksskolen på Ås og drev med skibshandel i Gamlebyen, før han kjøpte Fjeldstad. Tittel: Løkke-eier** Giftet seg i 1868 med Laura Amalie f. Larsen på Tjømø i 1840. Datter av Lars Ludvigssønn, skipper og reder. Ole og Laura hadde en leieboer som var prest, og ble troende etter samtaler med ham. Johans foreldre: (Ole) Andreas Trulsen Høidahl født på Rolvsøy 1838 -1928. Kjøpte gården Huseby på Bymarken. Våningshuset brant mens barna var små. Det gamle huset som står på Huseby bak bensinstasjonen på Lundheim, er bygget av ham. Grethe Hovelsdatter. Utne f. i Tune 1846 -1922 (Ole) Andreas’ foreldre: Truls Johansen Høidahl f.1804 og Inger Hansdatter Ryen f.1807 Truls’ foreldre: Johan Hansen Høydahl store, f.1764 .døpt 25.06 1764 og Johane Haagensdtr.f.1772 Ingers foreldre: Hans Andersen Ryen 1777-1843 og Bente Amundsd ?1777-1851 Johans foreldre: Hans Henricsen* Høydahl døpt 21.02.1740 og Kirsten T?ostens Johanes far: Haagen Andersen f.1728 Hans Andersens foreldre: Anders Hansen Ryen, 1747-1831 og Eli Eskildsdtr. Alvim 1745–1820 Hans’ far Hendrick Høydahl **Dette er tittelen han får av presten i konfirmasjonsregisteret hvor farmor Lagertha står. Selv likte han å kalle seg proprietær. Presten har nok prøvd å jekke ham ned litt! * Døpte i Tune 1720 - 1758

Vuggesang.

I dag ble Kristine 9 år og vi var så heldige å bli bedt i fødselsdagen hennes. Ut på kvelden grep Simon gitaren og sang en helt ny og spesiell vuggesang for Henrik. Når han nærmet seg drømmeland, fikk Kristine også en sang, til og for bare henne. Kjempekoselig! Sov, mitt barn, sov lenge. Jeg rører vuggens gjenge, vifter flua fra ditt kinn, nynner deg i drømmen inn, (kalder drømmen til dit sind,) sov, mitt barn, sov lenge! Dette er en av de vuggesangene mamma sang. Den er ikke så kjent blant den yngre generasjon, og jeg hadde egentlig glemt den. Men for noen år siden hadde Lena bedt mormor lære seg noen av de gamle sangene og ble litt usikker på denne melodien. Det viste seg at hun kunne den adskillig bedre enn meg. Nå fant jeg den på dansk internett! Dessverre har de en annen melodi enn den mamma brukte. Melodien gikk kanskje litt i mold og kunne kanskje engang ha vært en folkemelodi. Er det noen av dere som kan den? Den er skrevet av Christian Ernst Richardt i 1861. Han var sogneprest i Danmark. Han skrev også "Alltid freidig når du går," Den er egentlig fra et eventyrdrama! Og ble brukt som motto av de danske "jøssingene" under den 2. verdenskrig.

En rusfri sone.

Mamma fortalte: "Bestefar Arnesen kunne ikke lese da han gikk ut av folkeskolen. Han nektet å lære det. Faren hans kunne både lese og skrive. Det var ikke vanlig blant alminnelige folk på den tiden. Og det førte fyll med seg." Hvordan henger dette sammen? Hva var så spesielt med å kunne lese? Etter 1739-loven hadde alle barn lært å lese av omgansskolelæreren. Hensikten med undervisningen var at de skulle få en god innføring i den kristne, lutherske lære, og således bli gode, kristne borgere. De fleste skoleholdere (omgangsskolelære) ute i bygda hadde ikke noen form for utdannelse og behersket ikke skrivekunsten, I 1821 ble det fattet vedtak om opprettelse av lærerseminarer. Men det gikk mange år før dette fikk noen praktisk betyding i bygdene. Av den som skulle ansettes som omgangsskolelærer forlangtes det: "å ha god vandel og å kunne lese. Helst skulle han også kunne skrive og regne vel, eller så godt som det var nødvendig i hans skole." Dermed ble det nok så som så med skrivning og regning. Hvis foreldrene ville at barna skulle lære å skrive, måtte de betale ekstra for det. Men også i disse tider måtte eiendomsoverdragelser og andre viktige hendelser dokumenteres. Da var Arne på nedre Mælnes* god å ha. Han var en av de få blant vanlige folk som behersket skrivekunsten, og han var til å stole på. Arne ble budsent, Arne leste og skrev, og Arne fikk smake på kjøpskålen. Det ble ikke spart på brennevinet. Enda engang luktet det brennevin av pappa da han kom hjem. Enda engang gråt Gulbrand seg i søvn og prøvde å glemme alt det dumme som pappa hadde sagt og gjort fordi han hjalp folk med å lese og skrive, Gulbrand bestemte seg: HAN VILLE ALDRI LÆRE Å LESE! *De fleste navn på personer og steder staves forskjellig i de forskjellige dokumenter. .

Se side 21 i NAF Veibok!

Du vil finne Ulsrud i Ytre Enebakk. Mammas farmor kommer derfra. Hun het Randi Ane Thorersdatter. Hun giftet seg med fetteren sin, Gulbrand Arnesen fra gården Melnes som også lå i Enebakk. Alt dette er sant, for det har mamma sagt. Heretter er det lov å korrigere. Deres farfar het Christer Hansen Ulsrud, f.1758. I 1801 var han bonde og 1ste oppsitter på Ulsrud. Kona hans het Ragnil Thoresdtr. f.1766. I 1801 hadde de sønnene Thorer f.1797 og Hans f.1800. Arne ble født i 1807. Arne Christensen gifter seg med Anne Arnesdatter f.1811 . Deres sønn Gulbrand blir født 11.des.1836. Han blir døpt 8. jan 1837 .Familien bor på Melnes søndre (nedre) hvor Arne er husfader, gaardbr. og selveier. Gårdbruker Thorer Christensen gifter seg med Helene Halvorsdatter fra Ruud, f.01.04.1815. Deres datter Randi Ane blir født 26.april 1839 og døpt 19. mai samme år. Randiane og Guldbrand gifter seg. I 1865 er han gaardbr. og forpakter på Ødeby, Enebaknæset. De har datteren Thea Alette, som ble stam-mor til Ingrid Bjørnhoff. Hun er et typisk eksempel på den humor, musikalitet, kreativitet og selvironi som av og til popper opp i vår familie. I 1875 er Gulbrand Arnesen husfader, gaardbruker , selveier og smed på gården Hauger i Fet. De har barna Tea Alette f.1865, Hans f.1867, Hanna f.1869, Randine f. 1872 og Andreas f.1874. Min morfar, Anton Hagbart Guldbrandsen Hauger ble født 6.okt 1876 . (Navnet Guldbrandsen ble ikke brukt. De gikk under navnet Arnesen slik som sin far.) I julen 1882 ble familiens lillesøster født. Samtidig fikk Andreas tyfus. Thea og Andreas lå bevisstløse i flere uker. Lillebror Kristian var også bevisstløs en tid. Hans gikk og hanglet og moren fikk mavebetennelse. Hanna som da var 13 år døde, og lillesøsteren, som ble født på julaften, arvet hennes navn. Gården ble isolert og de fikk tilbragt varm mat fra snille bønder til langt utpå våren. Så snart kreftene kom tilbake, arbeidet både store og små for å få økonomien på fote igjen. I 1900 hadde oldefar også fått tittelen lægpredikant. Bestefar fikk med seg et par år til sjøs og noen år i Amerika, før han falt til ro på hjemmelige trakter og giftet seg med Ingeborg Theodorsdatter Moe i 1912.

Jesus la hendene sine over øynene hans en gang til.

Noen hadde brakt en blind mann til Jesus. ”Rør ved ham og helbred ham,” sa de. Jesus førte ham ut av landsbyen, spyttet på øynene hans og la sine hender over dem. ”Ser du noe nå?” spurte Han.” Jeg ser mennesker, de ser ut som trær som går omkring,” var svaret Jesus fikk. Vennene til mannen hadde bedt om helbredelse. Jesus la hendene sine over øynene hans en gang til. Nå ble synet hans helt klart og han ble grepet av alt han så omkring seg. Alex falt jo og knuste skulderen før jul. Sårene har grodd uten komplikasjoner. Vi takker Jesus for det første bønnesvaret. Men da Alex prøvde å slutte med de betennelsesdempende tablettene, kom smertene sterkt tilbake. Nå har han startet prosessen med å trene opp den stive skulderen. La oss fortsette å be om at skulderen blir helt frisk igjen. Snart! Jeg tror det var på 70-tallet engang, jeg fikk høre et par nye kassetter. Venninna mi var kjempebegeistret. Kristen country fra Amerika! For en fløte! Jeg var sikker på at solisten ville smiske seg inn i sjela mi med søtsuppesangen sin. Nei takk! Mange år senere står Alex Lindberg ved mikrofonen på Sion. Vil dele et par sanger med oss. Ja! Country på norsk. Sunget fra hjertet. Om og til Jesus. Ekte vare! De myke tonene fra gitaren understreket budskapet. Nå er det altfor lenge siden vi har hørt ham. .

Vi har den ære å gratulere

Anita og Roar med 8 dagers bryllupsdag!

Nei, Sara og Harald bor ikke her!

Dette kunstverket ble laget av søndagsskolebana på Sion i dag!

Kunnskapen skal bli stor....

......og så forunderlig som livet selv. Her er svaret på alt! Endelig! Nå har jeg forstått det! - 42- Antwort Die nichtssagende Antwort auf die vom Autor bewusst unklar gelassene Frage, ist in dieser Buchreihe :“..42..??? Nach dem Leben, dem Universum und dem ganzen Rest“. - 42- The Ultimate Answer - The Answer to Life, the Universe, and Everything – - The number 42 is THE ANSWER to the Ultimate Question of Life....... -42- the number since early history. ... Einstein, hvor mange timer har vi ikke grublet, um sonst? ( Eller hva heter det, Martin?)

Romantikk.

Jeg har den ære å gratulere: min bror Johans sønn, Simon, med forlovelsen den 25. januar. min bror Arvids sønn, Dag, med forlovelsen den 27. januar. og min søster Grethes datter, Anita, med bryllup den 2. februar. Blant verdens 6,5 milliarder mennesker klarte dere å finne de 3 beste! Så et spørmål til Lars og evt, andre som har lest sannsynlighetsberegning. Jeg har 13 tantebarn, Hvor stor sannsynlighet er det for at 23% av dem skulle forlove/gifte seg i løpet av bare 10 dager? Gammeltante undres.

En ekte prinsesse! Det er så veldig trivelig på søndagsskolen vår og ekstra trivelig blir det når kjært besøk vi får.

Prinsesser

Jeg viste ikke hvem som kom, for jeg satt i et annet rom og klipte bibelkort som sa: "Når barna kom, ble Jesus glad!" Med døra åpen ut til gangen hører jeg den nye sangen og det klinger kjempebra! ” Må være mange barn her i da'!” Der sitter Tomine med sin bestemor. ”Si, hvem har de med seg? Har ho Hannah blitt så stor?” Jo, der kom et lite smil; det er Hannah uten tvil. Tomine sin venninne hun er grandniesen min. På bildet har hun krone på! Ja, er hun ikke fin? Prinser og prinsesser er de titlene vi har. For Jesus, Han er kongen vår, og Gud, Han er vår far.

Praise God!

"Praise God. I praise because I had seen his hand upon me!"Ja, dette skrev William i en SMS jeg fikk i går. Han fortsetter. "I was operated on monday and now I can feel better! Jeg var veldig redd. Jeg fikk mot. Må Gud velsigne dere. Hils Asbjørn og menigheten og alle!" Vi takker dere som står med oss i forbønn.

Herre! Se, han som du elsker er syk!

Jeg trenger litt hjelp til forbønn igjen. Nå er det William som er syk. Han heter Okech til etternavn og er coordinator for 50 søndags- skoler i Kenya. Jeg har aldri kjent noen som er så glad i Jesus som ham. Hver uke underviser han grupper av søndagsskolelærere i månedens tekster. De er veldig begeistret for bevegelsessanger og lærer gjerne nye. Gi meg flere! Jeg grov-oversetter og sender det videre. Gode barnesangene er fin forkynnelse, huskes og gir glede! William har ansvaret for de søndagsskolene som ligger i slettelandet ved Victoriasjøen syd og øst for Kisumu. Det er et område med store problemer,* men han nevner dem aldri. Hverdagen bare er slik. Be for ham! Da han ble valgt til distriktsleder for søndagsskolene i oktober 2005, hadde han vært pastor i noen år. William nærmer seg de 50 og har i lange perioder vært plaget av smerter i bena. Da ei misjonær fortalte at han i tillegg var blitt svært tungpusten, ba vi ham å ta en ny tur til legen.Det viste seg at han har en svulst i maveregionen. De tappet ham for mye vann fra bukhulen ved første sykehusopphold og ga ham noe medisin. Han følte seg mye bedre en stund,men det blir operasjon nå på tirsdag den 16ende. Be for ham! Kenya trenger slike åndelige ledere i denne tøffe tiden. *Distriktet er like stort som Vestfold. 60 % av de ca 800.000 innbyggerne er under 18 år. I distriktet har over 15 % av befolkningen HIV/aids og antallet med flokker av foreldreløse barn bare vokser. Det er mange storesøstere som ikke ser noen annen råd enn å selge kroppen sin, slik at det kan bli mat på bordet og utdannelse for de mindre søsknene. Flere og flere tenåringsjenter vil møte denne harde virkeligheten.

UHURU - DAG

12/12

er

en

viktig dag.

i 1963 ble Kenya ett fritt land og i 1977 ble Dag født .

Mangelvare

Da engelskmennene skulle bygge jernbane i Kenya, innførte de indere til å gjøre jobben. De fleste ble boende i Kenya og i 1960 årene tok de hånd om det meste av forretningslivet der.Kolonialvarer handlet vi bestandig hos indere. Når det begynte å bli smått med salt,sukker, mel eller hva det nå kunne være, var det alltid afrikanerne som først fikk streng beskjed om at det var shortage. Vi hvite fikk varen i en brun pose når vi skulle betale. Neste handletur var det vi som fikk beskjed om at det var helt tomt....... Da vi var på bryllupsreise i 1991 var det umulig å få tak i sukker. En pent kledd tigger satt utenfor supermarkedet. Vi hadde felles kjente i misjonen. Han ba meg, ja ga meg faktisk beskjed om, å kjøpe 5 kg. sukker til seg! Anmodningen var så utenkelig, så uventet og så utrolig!...

(som kjent er folk med fast lønn og lite pigment i huden høyt hevet over handikappede med mye pigment. I kolonitiden hadde alle lært seg dette, og det satt et sted i ryggmargen enda.) ...at dette hjertegode eksemplar av den hvite rase gikk inn og handlet for ham. Deretter ville det bli delt opp i 2 hektosposer og solgt til vanlige folk. Så fikk noen sukker i teen sin denne uka også.

Wigglesworth og Barrat

Sion Selbak Søndag kl.11.00. Søndagsskolens juleverksted. Hvis vi er heldige kommer det bilder senere. Søndag kl 18.00. Rune Dahl taler og synger. ..........., slike gutter det vil gamle Norge ha! (Hvis gamle Norge kjenner sitt eget beste.) Jeg lærte noe nytt. Det er Wigglesworth som skrev koret. :/:Only believe:/: Da han var på norgesbesøk oversatte Barrat det til norsk. I Kenya sang vi det ofte på 3 språk etter hverandre. Luo, engelsk og kiswahili. Og vi ble minnet om mye nyttig.